Transpersoner mangler fortsatt diskrimineringsvern

– Jeg har i lang tid lurt på hvorfor det tar så lang tid med en lovendring som etter mitt syn burde kunne gjøres umiddelbart, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.

Publisert   Sist oppdatert

Stortinget ba våren 2018 regjeringen fremme forslag om å utvide straffelovens bestemmelser om hatefulle ytringer, hatkriminalitet og diskriminering slik at de også omfatter hatefulle ytringer som fremsettes, eller diskriminering som utøves, på grunn av en persons kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet. Siden har denne prosessen stått på stedet hvil.

Nå etterlyser likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm handling.

Ombudet sendte nylig et brev til justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr og kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande hvor hun etterlyser fremdrift når det gjelder å inkludere kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i det strafferettslige diskrimineringsvernet.

Bakgrunnen for henvendelsen er at det i årets forslag til statsbudsjett, Prop. 1 S (2019-2020), står at justis- og beredskapsdepartementet tar sikte på å vurdere behovet for lovendring i nåværende stortingsperiode.
– Da føler jeg et behov for å spørre hva det er som skjer, sier Hanne Bjurstrøm til Blikk.

Bred enighet
Ombudet er både overrasket og bekymret over disse signalene, og over at det tar så lang tid å få på plass et strafferettslig diskrimineringsvern for denne gruppen.
– Jeg ble overrasket når jeg så formuleringen i budsjettet. Jeg har i lang tid lurt på hvorfor det tar så lang tid med en lovendring som etter mitt syn burde kunne gjøres umiddelbart.

Allerede i januar 2018 var det parlamentarisk flertall i Stortinget for å inkludere kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet i straffeloven. Et ekspertutvalg som har sett nærmere på saken har konkludert med at transpersoner må inkluderes i straffeloven om hatkriminalitet.

I tillegg har hatkrimgruppa ved Manglerud i Oslo uttalt at de har behov for å få denne gruppen inn i straffeloven slik at de kan prioritere disse sakene.
– Det finnes ikke noe rasjonelt grunnlag for å holde denne gruppen utenfor denne straffelovsbestemmelsen. Derfor er jeg overrasket over formuleringen i budsjettet, som gir inntrykk av at dette fortsatt er til vurdering.

Ombudet ber i brevet om tilbakemelding fra justisministeren og kulturministeren.
– Jeg ønsker å få svar på om det er noe, og eventuelt hva, som står i veien for å gjennomføre denne lovendringen og hvor langt man har kommet i prosessen, sier Hanne Bjurstrøm til Blikk.

Fakta om hatkriminalitet
Hatkriminalitet rettet mot lhbt-personer og andre minoriteter er et økende problem. Det viser seg blant annet i Oslo politidistrikts rapport om hatkriminalitet i 2018. Totalt ble 238 forhold kodet som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt i 2018. Det er en økning på 20 prosent fra 2017.

Hatkriminalitet rettet mot lhbt-personer har ligget jevnt på cirka en fjerdedel av anmeldelsene de siste årene, med homofil som den største underkategorien. I 2018 utgjør denne kategorien cirka en femtedel av forholdene. Dette skyldes at antall anmeldelser på etnisitet har økt, ikke at antall anmeldelser på lhbt har sunket.

Når det gjelder kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk har transpersoner fortsatt ikke et uttrykkelig vern i straffeloven. Etter Oslo politidistrikt sitt syn faller denne gruppen under straffelovens paragraf 77 bokstav i; «grupper med et særskilt behov for vern».

Oslo politidistrikt mener fortsatt at det er ønskelig at kjønnsidentitet/kjønnsuttrykk settes opp som et eget hovedgrunnlag, da det kan bidra til å tydeliggjøre at dette er knyttet til identitet og ikke til seksualitet. Oslo politidistrikt har dessuten ved flere anledninger tatt til orde for at lovgiver bør gi transpersoner et uttrykkelig vern og at kjønnsuttrykk/ kjønnsidentitet bør tas inn i kjernebestemmelsen om hatkrim i straffelovens paragraf 185 og 186.

Institutt for samfunnsforskning, på oppdrag fra Bufdir, lanserte i februar i år rapporten «Erfaringer med hatytringer og hets blant LHBT-personer, andre minoritetsgrupper og den øvrige befolkningen». Rapporten viser at mer enn en av fem lhbt-personer har blitt utsatt for hatytringer det siste året, mens 15 prosent har blitt utsatt for konkrete trusler. I samme undersøkelse svarer lhbt-personer at de, i større grad enn resten av befolkningen, føler seg utrygge.