Distriktene trenger mangfold

Ungdomstiden, og særlig årene på ungdomsskolen, er krevende for lhbt-personer som vokser opp på landsbygda og i mindre byer i Norge. Det viser rapporten Skeiv på bygda som ble lansert i dag. Rapporten, som er utført av KUN-senter for kunnskap og likestilling, på oppdrag fra LHBT-senteret i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), bygger på en kvalitativ intervjuundersøkelse med 24 unge og unge voksne lhbt-personer som er eller har vært bosatt i lokalsamfunn med under 20 000 innbyggere. Rapporten viser at skolen, ikke minst ungdomsskolen, er en viktig inkluderingsarena for barn og unges forståelse og aksept for mangfold.–Manglende trivsel i ungdomstiden og opplevd mangel på mangfold i lokalsamfunnet ser ut til å være en viktig årsak til at ungdom flytter fra, og ikke ønsker å flytte tilbake til bygda. Satt på spissen - uten mangfold dør bygda, sier Helga Eggebø, forsker og seniorrådgiver i KUN. Fortellingene bekrefter oppfatningen av at det kan være vanskelig å være lhbt-person i rurale strøk, særlig i ungdomsårene. Den negative opplevelsen av hjemstedet sees ofte i sammenheng med erfaringer med mobbing og utestengning, og en følelse av å være annerledes og alene.–Rapporten viser hvor viktig det er for oppvekstsjefer rundt om i kommunene å ta integrering og mangfold på alvor. Nå bør alle kommuner, sammen med oss som er opptatt av mangfold, følge dette opp, sier leder i Skeiv Ungdom, Line Halvorsrud.

Konkrete tiltak for bedre bygdeliv

Rapporten har tre konkrete tiltak for å gjøre hverdagen og livene til skeive på bygda bedre. Et av tiltakene er systematisk arbeid for en ikke-diskriminerende skole. Tiltak nummer to handler om likeverdige offentlige tjenester, mens tiltak nummer tre tar for seg likestilling og mangfold i distriktskommuner.– Det er utrolig viktig at kjønn, seksualitet og kropp gjenkjennes som en helt essensiell del av mobbingen som foregår. Derfor håper vi at dette er noe som også gjenspeiles i Djupedal-utvalget sier Eggebø og viser til tidligere SV-politiker og kunnskapsminister Øystein Djupedal som har ledet ekspertutvalget som har vurdert tiltak mot mobbing i skolen og som onsdag 18. mars overleverte sin innstilling om mobbing til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. – Nå har ikke jeg fått lest den innstillingen ennå, men jeg er spent på om de temaene vi har fokus på også har blitt trukket fram i Djupedal-utvalget, sier Eggebø til Blikk Nett. Rapporten Skeiv på bygda påpeker i sitt tiltaksforslag om en ikke-diskriminerende skole at heteronormativ undervisning og annerledesgjøring representerer en alvorlig levekårsutfordring for unge lhbt-personer – og at skoler har en lovpålagt plikt til å sørge for et godt psykososialt læringsmiljø.– Arbeidet mot mobbing blir ineffektivt hvis man ikke har en forståelse av mobbingens karakter. Enten man er hetero eller homo handler mobbingen som oftest om kropp og/eller kjønn. Det har lenge vært relativt bred politisk enighet om at norsk distrikts- og regionalpolitikk har som primær målsetning å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret, og sørge for likeverdige levekår i hele landet. Sentrale myndigheter, så vel som kommuner og fylkeskommuner, har lansert forskjellige satsinger for å opprettholde og øke folketallet i rurale strøk preget av befolkningsnedgang. Men da må det ifølge rapporten Skeiv på bygda legges til rette for at lhbt-personer enten flytter tilbake til hjemstedet eller velger å bosette seg i distriktene.– Vi ønsker å snakke til de kommunene og tettstedene som ønsker tilbakeflytting eller befolkningsøkning. Når de først er opptatt av bosetting i distriktene, så må de ha med lhbt-perspektivet også slik at lhbt-personer får et godt og likeverdig tjenestetilbud, samt at de møtes med åpenhet og respekt av offentlige tjenesteytere. Det er for eksempel vesentlig at helsepersonell har tilstrekkelig kunnskap til å kunne yte god helsehjelp til lhbt-personer, sier Eggebø.

Bygdedyret slår sprekker

Bildet av den homofobe landsbygda slo noen sprekker, ikke bare under lanseringen av rapporten Skeiv på bygda, men også mens forskerne intervjuet respondenter.– Det mest overraskende var nok at vi fant så mye forskjellig. I begynnelsen hadde vi et inntrykk av det bare var de som hadde negative erfaringer og historier som følte at de hadde noe å melde. Vi hadde ingen ønsker om å reprodusere mytene om bygdedyret. Men så ble det ikke slik. Funnene i rapporten tyder på at mange av utfordringene med å være skeiv på bygda blir mindre med alderen, når personene bytter utdanningsinstitusjon, får et mer avklart forhold til egen identitet og finner sosiale miljøer de trives i.– Mye av problematikken foregår på ungdomskolene og mye tyder på at det er et utbredt problem. Det er all grunn til å ta på alvor det faktum at mange opplever bygdesladder, eller fordommer fra religiøse miljøer og familie.

Lykkelig og lesbisk på bygda

Går man noen år tilbake i tid var begrepet «seksuelle flyktninger» mye brukt og var beskrivelsen på de som «flyktet» fra hjembygda til storbyen fordi det var der de fant et fellesskap med andre skeive. Begrepet har gått ut på dato mener forsker Eggebø.– Det er ikke en dekkende beskrivelse nå lenger. Alle vi har intervjuet i rapporten Skeiv på bygda sier at utdannelse er årsaken til at de flyttet. Det betyr ikke at de ikke opplevde det befriende å flytte fordi de da flyttet til et sted hvor det var lettere å være homo. Men å være homo er ikke hovedårsaken til at mange flytter ut. Medias bilde av skeive som bor i distriktene preges ofte av lidelseshistorier. Nå håper forskerne i KUN at bildet skal bli mer nyansert.– Homobevegelsen har selv tatt et oppgjør med lidelsehistoriene og har påpekt at det er viktig å fortelle de andre historiene også. Men så er det annen side her. Hvis historiene om hvor «sykt bra» man har det blir for dominerende, så anerkjenner man kanskje ikke de som har negative opplevelser og erfaringer. Vi har i vår rapport vært opptatt av det samme, og vi har vært opptatt av en balanse. Når det er sagt hadde det vært flott med en avisreportasje som forteller historien om hvor kult det er å være lesbisk på landet, avslutter Helga Eggebø.

Mer info her: Skeiv på bygda Marte Taylor Bye og Helga Eggebø i KUN-senter for kunnskap og likestilling. Foto: Reidar Engesbak.