1982: Kim Friele (t.h.) sammen med Wenche Lowzow i det første homotoget i Norge som gikk i Karl Johans gate.
1982: Kim Friele (t.h.) sammen med Wenche Lowzow i det første homotoget i Norge som gikk i Karl Johans gate.

Parademinner: Kim Friele

– Noe av det morsomste var Soperligaen som gikk i 1. maitoget midt på 70-tallet, minnes Kim Friele.

Publisert Sist oppdatert

Blikk: Når og hvor gikk du i ditt aller første homotog?

Kim Friele: Fra midten av 1970-tallet deltok jeg i mange markeringer av den internasjonale homodagen, 27. juni, i utlandet. Men første gang jeg gikk i tog var nok her i Norge, i den første homomarsjen i 1982. I årene før det hadde det vært markeringer og stands på Universitetsplassen.

Kim Friele (85)

Karen-Christine, «Kim», Friele: Forfatter, foreleser, menneskerettighetsaktivist. Tidligere statsstipendiat i Kulturdepartementet og nå pensjonist.

1966–71: Fungerende leder i Forbundet av 1948, den første lederen som brukte sitt eget navn offentlig og ikke pseudonym.

1971–89: Generalsekretær i Forbundet av 1948.

1972: opphevelsen av paragraf 213. Avkriminaliseringen av sex mellom menn. Kim brukte sju år av sin tid som leder av DNF-48 på å få fjernet forbudet.

1978: homofili ikke lenger en psykiatrisk diagnose.

1981: endring i straffeloven rasismeparagraf til å inkludere homoene.

1989–2005: statsstipendiat i kulturdepartementet.

1993: inngikk partnerskap med Wenche Lowzow (1926 – 2016).

Blikk: Hva husker du fra homotoget på dette bildet?

Kim Friele: Det var overveldende fantastisk, jeg hadde aldri opplevd noe liknende. Etter avkriminaliseringen i 1972 hadde folk begynt å tyte ut av skapene, men det var ikke vanlig å marsjere i gatene ennå. Det var stort, og kanskje enda større for Wenche. Dette var bare tre år etter at hun sto fram på Stortinget og midt i renominasjonsprosessen.

Blikk: Hva er din favorittparole gjennom tidene?

Kim Friele: Det har vært så mange gode, både morsomme og alvorlige. Og mye rart, noe av det morsomste var Soperligaen som gikk i 1. maitoget midt på 70-tallet. Utkledte menn med kjoler og svære hatter under parolen «Vi er akkurat som dere».