Norges skeive dokumentarv

– Materialet viser eksempel på et levende demokrati, sier førstearkivar Ine Fintland i Arkivverket, som foreslo DNF-48s arkiv som kandidat til opptak i Norges Dokmentarv.

De to arkivboksene hvis innhold omhandler DNF-48s arbeid for partnerskapsloven, viser hvordan DNF-48 systematisk arbeidet inn mot politikere, og media, for å fremme rett til regulerte samliv for norske homofile kvinner og menn.

Siden har verden endret seg raskt, men betydningen av arbeidet kan ikke underslås.

Viser en demokratisk prosess

– Du har en interesseorganisasjon som går i dialog med de som fatter beslutningene og påvirker prosessen, sier førstearkivar Fintland.

– Nå i denne tiden, der folk tyr til ekstreme midler som å kaste maling over Munch-malerier for å få oppmerksomhet om sin sak, viser arkivet etter DNF-48 eksempel på et samspill mellom de ulike aktørene, sier hun.

– Og det skjer helt åpent. Det er et målrettet, strategisk arbeid for å sikre en lik hverdag for heterofile og homofile, der den ene ikke skal være favorisert med tanke på juridiske rettigheter.

Heller et fritt liv?

Norges Dokumentarv ledes av en komite oppnevnt av Kulturrådet. Komiteen ber hvert år om å få nominasjoner til kilder som er verdig å bli tatt inn i Norges dokumentarv.

– Det kan være kart, bilder, dokumenter eller deler av dokumenter, foklarer Fintland.

Når komiteen ber om å få inn forslag, følger de typisk et gitt tema. I år var det sentrert rundt begrepet «Hverdagsliv».

Og hva er vel mer avgjørende for hverdagslivet, enn å ha sitt samliv regulert gjennom lovgivningen?

Der om gikk diskusjonen høyt, både internt i DNF-48 og utenfor. Noen mente partnerskapsloven var en trøstepremie, et annenrangs ekteskap. Andre ville ikke inn i «heterofolden» i det hele tatt, de ville leve sine skeive liv, på egne, alternative premisser.

Det rokket ikke ved DNF-48 sitt arbeid, som ble kronet med seier ved innføring av partnerskapsloven i 1993. Det første paret til å inngå partnerskap var som kjent homoaktivisten Kim Friele og Wenche Lowzow. De ble møtt av et folkehav da de kom ut av Oslo Rådhus etter seremonien.

Nær og fjern skeiv historie

De to arkivboksene som dokumenterer DNF-48 sitt arbeid i prosessen fram mot loven, er slik sett ikke gamle kilder. Men de har signifikant historisk betydning mener Arkivverket, som nominerte materialet. Norsk Dokumentarv var enig. Av 29 nominasjoner innkommet fra ulike forslagsstillere valgte komiteen ni for innlemmelse under landets og verdens fellesarvv.

– Det er jo prestisjefullt, sier Fintland.

– Og det gir oppmerksomhet til materialet ved at det blir lagt ut både på Norsk Dokumentarv og Arkivverkets sider.

Også materiale fra Oslo Hospital blir etter forslag fra Arkivverket tatt opp i Norges dokumentarv i dag. Ved hospitalet behandlet de fra slutten av 1700-tallet folk med psykriatiske lidelser, og homofili ble stående som psykriatisk diagnose helt fram til 1977.

Skeivt kulturår som katalysator

For det er langt fra alt som finnes i Arkivverket som automatisk blir digitalisert, eller er tilgjengelig for allmennheten. Men Arkivverket har brukt momentet fra Skeivt kulturår til å fremme skeiv historie.

– I forbindelse med Skeivt kulturår har Arkivverket satset endel på å tilgjengeliggjøre kilder til skeiv historie i ulike typer arkiv, forklarer Fintland.

Disse er søkbare via Digitalarkivet.

Det er først og fremst forskere som nyttiggjør seg disse kildene, særlig Skeivt arkiv i Bergen.

– Det er endel kilder som er klausulert av ulike grunner, men mangt er tilgjengelig for alle, sier Fintland.

– Det er mye interessant som alt er lagt ut, men det en ganske stor jobb å digitalisere materialet og det må kvalitessikres, fordi du har hensyn til personvern og personsensitiv informasjon, forklarer Fintland.

Også Åndsverkloven vil spille inn til hindrer for offentliggjøring av noe materiale.

– Når det gjelder spesifikt DNF-48 sine arkivbokser om partnerskapsloven og arbeidet med å få den på plass er alt, med ytterst få unntak, mulig å skanne seg gjennom, sier førstearkivar Ine Fintland.

Av andre dokumenter Arkivverket har lagt søkbart i år, er blant annet historiske referat og opptak fra debatter i Studentersamfunnet i Oslo i 1965, materiale fra «Norges føste homoseksuelle», juristen og statsråden Ebbe Hertzberg og privatarkiver fra homoaktivistene Rolf Løvaas og Turid Eikvam. Noe av det er åpent og annet klausulert, mens alt fra Kristelig Folkepartis eget homofiliutvalg fritt kan studeres.

Eksempel på brukslenke hos Digitalarkivet som leder til en gravtale holdt i regi av DNF-48 i 1972. Det skjedde i forbindelse med at loven som forbød homofile forhold mellom menn er lagt på historiens skraphaug.