I første episode av FBB-podkasten «Å leve til vi dør», snakker hun om datteren Andrea. – Hvis vi ikke forteller enkelthistoriene, er det ikke så lett å nå fram med saken, heller ikke i media. Det er noe av utfordringen med å fronte barnepalliasjon, sier Natasha Kjærstad Pedersen (t.h.).
I første episode av FBB-podkasten «Å leve til vi dør», snakker hun om datteren Andrea. – Hvis vi ikke forteller enkelthistoriene, er det ikke så lett å nå fram med saken, heller ikke i media. Det er noe av utfordringen med å fronte barnepalliasjon, sier Natasha Kjærstad Pedersen (t.h.).

Etter at Natasha mistet datteren har hun arbeidet for å styrke omsorgen for barn som skal dø

Publisert Sist oppdatert

«Livet handler ikke om antallet dager, men innholdet i dem», står det skrevet på veggen i det lyse lokalene til Foreningen for Barnepalliasjon (FFB) i Kristiansand sentrum. Natasha Kjærstad Pedersen vet så altfor godt hva som ligger bak de ordene. 7. februar 2010 døde datteren Andrea bare 17 år gammel. Legene visste tidlig at livet hennes ikke kom til å bli langt.

– Jeg var bare 20 år da hun ble født julaften 1992. Andrea hadde flere diagnoser, blant annet infantile spasmer som gir alvorlig epileptiske anfall, forteller Pedersen som er utdannet som både teolog og helsefagarbeider.

Bamsen Ole Brumm som var Andreas favoritt og gode venn, sitter nå i vinduskarmen på kontoret hennes. Utenfor vinduet er det livlig i hovedgata Markens, og fra terrassen har hun som kalles «barnepalliasjonens mor» i Norge, utsikt mot domkirka der hun giftet seg med Bente Marthinsen for to år siden.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

1 måned digitalt kr 89,-

Bestill her

1 år digitalt kr 699,-

Bestill her

1 år Magasin, 11 utgaver i året inkl. digitalt kr 798,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS