Etter at Natasha mistet datteren har hun arbeidet for å styrke omsorgen for barn som skal dø

«Livet handler ikke om antallet dager, men innholdet i dem», står det skrevet på veggen i det lyse lokalene til Foreningen for Barnepalliasjon (FFB) i Kristiansand sentrum. Natasha Kjærstad Pedersen vet så altfor godt hva som ligger bak de ordene. 7. februar 2010 døde datteren Andrea bare 17 år gammel. Legene visste tidlig at livet hennes ikke kom til å bli langt.

– Jeg var bare 20 år da hun ble født julaften 1992. Andrea hadde flere diagnoser, blant annet infantile spasmer som gir alvorlig epileptiske anfall, forteller Pedersen som er utdannet som både teolog og helsefagarbeider.

Bamsen Ole Brumm som var Andreas favoritt og gode venn, sitter nå i vinduskarmen på kontoret hennes. Utenfor vinduet er det livlig i hovedgata Markens, og fra terrassen har hun som kalles «barnepalliasjonens mor» i Norge, utsikt mot domkirka der hun giftet seg med Bente Marthinsen for to år siden.