– Jeg var ikke like modig

I Elvebakks nye dokumentarfilm «Hei Verden» møter vi fire skeive ungdomsskoleelever. Mens klassekameratene deres gjør alt for å passe inn, definerer Runa (12), Dina (13), Viktor (12) og Joachim (14) seg selv som annerledes.

– De er de første som våger å være åpne skeive i egen klasse, eller på egen skole. De ønsker selv å være åpne om hvem de er. Nesten uansett konsekvenser. I tre år har jeg vært så heldig å få lov til å komme tett på disse fire, fargerike og nydelige ungdommene. De prøver å frigjøre seg fra den skammen som vi som samfunn prøver å legge på dem. Det er heller ikke enkelt å bygge stolthet i en verden der hatmeldinger bare er et lite klikk unna. Det krever stort mot å være den første i egen generasjonen som velger å være synlig skeiv. Jeg var ikke like modig på ungdomsskolen som de er i denne filmen, sier Elvebakk.

Feig ungdomstid

Filmregissøren kommer fra Hemnesberget, et tettsted i Hemnes kommune i Nordland fylke. Stedet ligger ytterst på Hemneshalvøya, en halvøy i Ranfjorden og er et sentralt samlingssted for bygdene rundt fjorden. Tettstedet har trevare- og båtbyggingsindustri med lange tradisjoner. Her deltok unge Elvebakk i alt det var mulig å engasjere seg i. Det handlet om å fylle tiden med annet enn de skeive tankene og følelsene han gikk med.

– Jeg svømte, var i speideren, i korps, gikk på ski, spilte fotball, volleyball og drev med friidrett, skyting og friluftsliv. Jeg skjønner ikke hvordan jeg hadde tid til alt sammen, sukker han når Blikk er på besøk i leiligheten i fjellsiden opp mot Ekeberg, med hele Oslo under seg.

– Valget sto mellom å engasjere meg i idrett, eller å spille i band. Jeg var verken flink til å synge eller å spille gitar, så da ble det idrett.

På ungdomsskolen var det uaktuelt å komme ut av skapet. Den tida brukte han på å date jenter. Mange jenter.

– Jeg var sammen med de i en, eller to måneder. Jeg gjorde jeg slutt før det gikk for langt. Ellers ville de forstå hva som foregikk. Jeg skapte meg selv et slags streit image. Det var slettes ikke en snill ting å gjøre. Jeg var feig på ungdomsskolen, forteller Elvebakk om oppveksten sin på slutten av 70- og begynnelsen på 80-tallet.

– Jeg visste ikke om David Bowie den gang. At han var skeiv. Elton John var heller ikke skeiv den gangen. Da jeg var elleve-tolv år, fantes det ingen synlige skeive forbilder. Ingen jeg kunne indentifisere meg med. Jeg følte meg veldig alene.

Prisbelønt regissør

Det gikk bra med Kenneth Elvebakk. Han dro som så mange andre skeive til Oslo. Der skapte han seg en filmkarriere. Han har laget de prisbelønte dokumentarfilmene «Den hemmelige klubben» (2003), «Ballettguttene» (2014) og dokumentarserien «Håndballaget Raballder», som vant Gullruten 2006.

I dokumentaren «Jenter med baller» (2010) filmet han en gjeng med norske drag kings i Oslo i to år. I «Ballettguttene» fulgte han tre gutter ved Ballettskolen ved Den Norske Opera & Ballett i fire år. Filmen ble solgt til over 20 land. Den lange versjonen av «Ballettguttene» hadde kinopremiere i London i 2014 og er vist på over 50 internasjonale filmfestivaler.

Det var på en skoleturné med nettopp «Ballettguttene» at ideen om «Hei Verden» tok form. I friminuttene spurte Elvebakk lærere på ungdomsskolene han besøkte, om de hadde åpne skeive elever.

– Jeg trodde at det skulle være greit å være skeiv på ungdomsskolen, men så viste det seg at det ikke var det. Det var noen veldig få ungdomsskoler jeg var i kontakt med, som hadde åpne skeive elever.

Omsider kom han selv i kontakt med dem. Av de 70 unge han snakket med, ble ti plukket ut til prøvefilming. Til slutt falt valget på Runa, Dina, Viktor og Joachim, som han nå har fulgt i fire år.

For hvite

Hvor åpne skal de være. Hvordan navigerer de i følelseshavet som preger ungdomstida? Hvordan møter de andre skeive? Hvordan tas de imot av streite klassekamerater? Alle disse problemstillingene belyses i filmen. Det er sårt. Det er vakkert. Det er tøft og ikke minst inspirerende. Det er en ulik gjeng ungdommer. De har ulike erfaringer, men mange av de samme utfordringene. Og de fire unge har til felles at de er hvite. Det har skapt hodebry og motstand når filmen skal ut i verden.

– Flere skeive filmfestivaler i USA har takket nei til filmen fordi de mener at den ikke er mangfoldig nok. Til og med barnefilmfestivaler har takket nei, forteller Elvebakk.

Regissøren skulle gjerne hatt en fargerik og mangfoldig gjeng, men det lot seg ikke gjøre.

– Før vi landet på de fire som er med i filmen, måtte vi takke nei til veldig mange. Vi møtte unge som sliter og trenger hjelp. De kan vi ikke eksponere i en film, sier han.

– Selvfølgelig er mangfold viktig, men jeg stusser over kravlistene som nå gjelder for å komme gjennom filmfestivalenes nåløye.

– Bare det at jeg er en hvit cismann, er problematisk. Vi har heller ingen transungdommer med. Allerede der har vi minus i boka. Når de som er foran kamera i tillegg er hvite alle sammen, blir det ytterligere minus i boka.

Ut på Norges-turné

Men filmen blir i hvert fall vist i Norge. «Hei Verden» hadde verdenspremiere under Oslo Pix-festivalen i juni. Her fikk 2200 ungdommer i 9. klasse mulighet til å se filmen.

– Jeg har jo en lang historie med skeive filmer og programmer, men det er første gangen jeg lager noe om skeive som er så unge som 12 år. Det har vært en lang prosess, men også spennende og lærerikt. Runa, Viktor, Dina og Joachim er fire veldig fine ungdommer som jeg tror kan inspirere mange, sier Elvebakk.

I tillegg ble dokumentaren vist på TV2 og TV 2 Sumo i juni, under «Regnbuedagene» i Bergen og skal vises på Tromsø Internasjonale Filmfestival i september. Filmen er også en del av den kulturelle skolesekken og skal ut på turné til skoler over hele landet.

– Det er fortsatt ikke så greit å være først ut av skapet som skeiv i klassen eller på skolen, verken på barne- eller ungdomsskolen. Alle tenker på «Skam», men den serien har 16+ som anbefalt aldersgrense. Tv-serien «Ut av skapet» hadde kun med personer over 18 år. Jeg har laget «Hei verden» for målgruppa 12 til 15 år, sier Elvebakk.

– For det er de som trenger denne filmen. Det er også de som har behov for at Blikk fremdeles skal finnes på i skolebiblioteket.