Den skeive kjernefamiliens kamp

Da familiens yngste datter, Ry, gikk på college, laget hun et performance-verk hvor hun iscenesatte seg selv som Rødhette på flukt fra den store stygge ulven. I performancen dukket de to mødrene hennes og storesøsteren opp, også de i rollene som «Rødhetter».

Hva rømte de fra? Og hvem var det store stygge ulven?

Det var Rys biologiske far, Tom Steel.

I dag er Ry en vellykket filmskaper, men det har tatt henne flere år å bli komfortabel med å fortelle sin egen historie. Resultatet er den tredelte HBO-dokumentaren «Nuclear Family».

Sæddonor vs familien Russo-Young

Historien om familien Russo-Young utspiller seg i mer eller mindre kronologisk rekkefølge. Den første episoden følger i stor grad filmskaperens foreldre, Robin Young og Sandy Russo, og hvordan det lesbiske paret bygger opp familien de alltid har ønsket seg.

På 1980-tallet får de to barn: Cade og Ry. Hjemme er de fire en ganske alminnelig «nuclear family», kjernefamilie. I utgangspunktet ønskes sæddonorene velkommen med åpne armer.

Da Cades biologiske far, Jack, avsløres som alkoholiker, forsvinner han ut av bildet. Tom, Rys biologiske far, blir igjen, men det er ikke bare fryd og gammen: Etter hvert som Tom og Ry blir bedre kjent, vil Tom ha stadig mer makt over henne.

Det varme forholdet mellom Ry og Tom står i sterk kontrast til det etter hvert kjølige forholdet mellom Tom og Rys mødre, og den andre episoden fokuserer på Toms søksmål mot familien, da Ry var 9 år. I fire år kjempet sæddonoren mot mødrene, og vil følger den unge Ry i kaoset som oppstår.

I den tredje episoden reflekterer Ry rundt hvordan rettssaken over foreldrerett har formet henne, både da og nå. På empatisk vis oppsøker hun både mødrene og Toms omgangskrets for å få svar på hva som egentlig skjedde, hvorfor forholdet mellom dem kjølnet, og hva de voksne tenkte mens det hele pågikk.

Hva vil Ry ha?

I dokumentaren forteller Ry Russo-Young historien om sin skeive familie og deres kamp for anerkjennelse, men også historien om et forvirret barn, fanget i en rettssak mellom tre voksne som kjemper for foreldrerett over henne.

Striden om hvem som skal ha foreldrerett pågår fra Ry er barn, til langt inn i tenårene. «Nuclear family» stiller interessante og tunge spørsmål rundt rettighetene til Tom som biologisk far, Robin og Sandy som Rys faktiske mødre, så vel som barnet Rys rettigheter.

For hva er det egentlig Ry vil ha? Skulle hun ha fått mer å si mens rettssaken pågikk? Og visste hun den gangen i det hele tatt hva hun ville? Både nåtidens Ry og fortidens Ry virker dratt mellom de voksne i livet hennes.

Skråblikk på skeiv historie

Dokumentaren klarer på mesterlig vis å sjonglere flere handlingsforløp, fra familiens individuelle historie, til historien om skeive rettigheters utvikling fra 1980-tallet og skeive familiers manglende juridiske rettigheter. Selv om Ry åpenbart er takknemlig for og elsker sine to mødre, er hun ikke redd for å grave i deres håndtering av saken.

«Nuclear Family» er et mylder av stemmer, historier og meninger. Gjennom gamle videoklipp fra barndommen, arkivopptak og nåtidsintervjuer med venner og familie, pusler Ry historien om livet sitt sammen. Hun henter også inn egne tanker, både gjennom et intervju i nåtiden, og et tv-intervju hun gjorde som 16-åring i forbindelse med rettssaken.

Familiens historie går hånd i hånd med utviklingen av skeive rettigheter på slutten av 1990-tallet. Foreldrene Robin og Sandy vet ikke en gang at det er mulig for dem å få egne barn før på 70-tallet, når en venn gir dem en brosjyre som steg for steg forklarer hvordan man skal gjennomføre en inseminering av sæd hjemme hos seg selv.

Når Tom tar saken til retten fortelles det at datidens dommere hadde en tendens til å favorisere biologiske foreldre og retten stemte ofte i likekjønnede pars disfavør.

For mødrene var ikke Toms søksmål bare et personlig svik. Det var en eksistensiell trussel mot livet de hadde bygget, i en verden som fortsatt var skeptisk til at de i det hele tatt burde få lov til å stifte familie. Utfallet hadde derfor ikke bare konsekvenser for familien Russo-Young, men lignende saker i framtiden.

Rørende oppgjør

«Nuclear Family» forsøker ikke å undervise eller rette pekefingre. Ry holder seg tett på det personlige, snarere enn det politiske.

Konsekvensene som får hovedfokus, er de Ry selv har følt på kroppen, til tross for at enkelte bemerkninger og historier er provoserende.

Som da Sandy måtte tilbringe hele rettssaken på en benk utenfor rettssalen fordi hun ikke var Rys biologiske mor.

Eller det faktum at Tom, som kjempet for lesbiske og homofile i sitt virke som advokat, i akkurat denne rettssaken benyttet seg av homofobe idéer i et desperat forsøk på å vinne.

Seriens høydepunkt kommer i tredje episode, da Ry konfronterer mødrene sine. Det blir tårevått, og vondt og vakkert på samme tid. Det er tydelig at mødrene helst skulle sett at Ry lot historien ligge, men likevel forstår hvorfor hun graver.

«Vi lagret alt materiale fra søksmålet fordi vi ønsket at du skulle vite hele historien, så godt vi kunne bevare den», sier Sandy til datteren. «Det du gjør nå er det vi ønsket, hvor fælt det enn er.»