Om det verste skjer, hva har vi da?

Tenk deg at det skjer noe som gjør at du blir fanget akkurat der du befinner deg, at du ikke får reise som du vil, at planene dine må settes på vent på ubestemt tid. Hva som vil skje med samfunnet er uavklart, ingen har sikre svar. Nå under koronapandemien er dette mer eller mindre hverdagen for alle. Slik var det ikke da Martine Næss Johansen gikk i gang med romanen for to-tre år siden.

Den dystopiske fortellingen, som handler om et lesbisk kjærestepar på reise gjennom USA, kom ut akkurat idet norske myndigheter varslet sterke begrensinger i bevegelsesfrihet, stengte ned idrett- og kulturliv og innførte grensekontroll. Næss Johansens fortelling er ikke lenger en tenkt framtidsvisjon. Det er den nye normalen.

«Vi har ikke fire nye år» starter i 2021, den dagen i februar der Donald Trump sverges inn for sin andre presidentperiode. De navnløse hovedkarakterene bestemmer seg for å dra fra Georgia, en av sørstatene og følgelig dypt konservativ. Det er logisk for dem at her vil bli mer og mer ulevelig med Trump i presidentstolen.

Nyforelsket i åpen bil