Søskenflokk på 50 eller mer

«Hvor mange søsken har du?», spør journalisten i podkasten Sædeksperimentet et donorunnfanget barn og får til svar at jeg vet ikke mulig 100, men i alle fall 50.

Norge praktiserte anonym sæddonasjon fram til 2005 da det kom et forbud mot ukjent donor i Norge. Anonymiseringen var av hensyn til donorens vern om å ikke bli oppsøkt av donorbarn. Det berører mer enn 3 000 barn og voksne som er født mellom 1973 og 2005.

På 1970-tallet startet Kvinneklinikken ved Rikshospitalet et pionarbeid for å hjelpe barnløse kvinner og ektepar. Medisinerstudenter og studenter fra Krigskolen ble rekruttert som donorer, og donorprogrammet var anonymt. Hverken informasjon om donor, eller hvor mange ganger samme person leverte sæd ble journalført.

Men nå har utviklingen innen DNA-analyser gjort at donorunnfangede kan spore opp sitt genetiske opphav og biologiske søsken. Det har mange benyttet seg av. Det har ikke bare gitt mulighet til å finne sin biologiske far, men har også avdekket at donorunnfangede barn kan være en søskenflokk på mange titalls personer.

Ifølge podkasten var det ikke bare manglende journalføring over donorer, men også kontroll over hvor mange ganger en donors sæd ble brukt. Mange leverte alt fra én til to ganger i måneden over en toårsperiode eller mer. Et donorsøskenpar som er et intervjuet forteller at aldersforskjellen mellom dem og andre med samme genetiske opphav, tyder på at deres donor har levert sæd i minst seks år.

Konsekvensene av anonymiseringen er både at donorunnfangede barn ikke har tilgang til sitt biologiske opphav, men også at man risikerer utilsiktet incest om donorsøsken blir kjærester og stifter familie.

Hør podkasten: Sædeksperimentet