HUMOR MOT HAT

REGNBUEN ER det overordnede temaet når den Oslo-baserte draggruppa DragCore åpner sin sommerturné under årets Oslo Pride. Målet er at showet i seg selv skal være et virkemiddel i kampen mot diskriminering, gjennom å vise drag i alt sitt mangfold. 

– Jeg begynte med drag fordi jeg kjedet meg og fordi jeg ville gjøre noe kreativt som en motstand mot diskriminering. Jeg ville både bekjempe rasisme og utforske kjønnsuttrykk samtidig, sier Wes Pirolt alias Ryona Chrystal.

En gjeng i kostymer

Begge showene har et budskap som er en direkte respons på motstanden som dragartister møter i flere stater i USA. I tillegg ønsker de å rette søkelyset mot diskrimineringen som innvandrere og skeive møter her til lands. 

– Vi mener at det å vise oss fram, kan gjøre en forskjell. Det er en slags: «Se på oss, hva er det som er farlig med dette?». Når alt kommer til alt, så er vi jo bare en gjeng i kostymer, og som attpåtil mimer, sier DragCore-medlem Åshild Løvvig med dragnavnet Briar The VaudeVillain. 

Lars Benjamin Nikolaisen aka Bambia, forteller at det som skjer ute verden er tungt for DragCore å forholde seg til. De bruker drag til å tenke på noe annet, og finner en slags ro i det å jobbe med hår og sminke. 

– Det er ikke alltid at vi har et budskap med scene- eller draguttrykk. Drag er også en flukt fra den harde realiteten vi lever vi. Vår virkelighet er at vi er dragartister, og mange er også transpersoner. Det er vanskelig å stå i det som skjer. Drag blir en pause, sier Nikolaisen. 

– De er lurt

Samtidig understreker Lars Benjamin Nikolaisen at drag er et politisk uttrykk, og at det er å anse som en politiske handling å bruke sminke og antrekk til å uttrykke andre kjønn på scenen. 

– Drag kan åpne for at unge kan forstå at det er greit å være hvem de vil være. Og for unge som ikke er skeive, kan drag bidra til å gi dem en økt forståelse av mangfold. Så selv om du ikke ønsker å være politisk i din drag, så er den likevel politisk som en konsekvens av hvordan verden er i dag. 

Plus

DRAG: DEN SISTE SYNDEBUKKEN

– Radikalisering i USA kommer ovenfra. Kulturkrigen er en avleder fra å ta tak i de strukturelle problemene. Og for å ha kulturkrig, må du ha fiender. Hvem fienden er, det er sekundært, sier USA-eksperten Thomas Seltzer.

Årsaken til at drag akkurat nå møter slik motstand, tror DragCore-kollektivet handler om at dragartister er visuelt og slående synlige. Du kan ikke skjule at du er i drag på scenen. 

– Jeg tror ikke egentlig motstanden handler om drag, egentlig. Det kunne nesten vært hva som helst, men så er drag så synlig. Jeg tror motstanderne er redde. De som skriker om at drag er fælt, er dumme. De er noe mye verre, for de er lurt, og det er det mye vanskeligere å innse, sier Åshild Løvvig. 

All drag is valid

I DragCore-kollektivet er det enighet om at det er de åpne samarbeidsforholdene, og at de har ulike bakgrunner, som er grunnen til at opprettholder et høyt nivå på showene sine. De har ulike yrker og har bakgrunner fra flere steder i verden, blant annet Brasil, Estland og USA. Produksjonen er demokratisk. Det stemmes over det meste, og DragCore-gjengen jobber etter mottoet: «All drag is valid». 

– Vi er alle veldig forskjellige som mennesker og dragartister. Det som skaper DragCore, er at vi i fellesskap velger et tema, og så kan alle uttrykke seg selv, sin drag, på den måten de vil innenfor dette temaet, sier Wes Pirolt. 

I rollen som Ryona Chrystal, er Wes Pirolt bevisst politisk på scenen, og kombinerer det gjerne med å la Ryona Chrystal spille på sex. Åshild Løvvig har ikke et like sterkt politisk motiv for å stå på scenen som Briar The VaudeVillain. Hun mener i likhet med flere andre i DragCore, at det viktigste er at de spiller for hverandre. 

– Jeg begynte med drag av pur egoisme. For meg er overraskelse, eller det uventede, den største verdien innenfor et kunstfelt. Det som tiltrakk meg med DragCore, er at det er et radikalt kunstkollektiv hvor du kan eksperimentere. Utenfor Norge er drag nesten bare populærkultur, så det er forfriskende å være med i en gruppe hvor du ikke trenger forholde deg til at drag er reality-tv. Det har jeg lært mye av, forteller Løvvig. 

En indre healing

Justas Miseikis alias Enigma Ataraxia, opplever drag som frigjørende.

– Det er et paradoks egentlig. Jo mer du endrer utseendet ditt, jo mer ekte blir du. Når jeg er den ekte Justis, så spiller jeg en rolle. Men når jeg er i drag, kan jeg være mer den jeg er. Det er en indre healing som skjer fordi alle vet at det er et kostyme og parykk jeg har på meg. Drag oppfyller behov jeg ikke har fått fylt før, sier Miseikis.

Slik er det ikke for Løvvig. For henne er Briar The VaudeVillain en helt annen person enn henne selv, og hun er heller ikke sikker på at hun har funnet ut hva hun vil bruke han til. 

– Jeg vet ikke om det er mitt sanne jeg, min utforsking av maskulinitet, eller om det er et kunstfelt jeg ikke helt har klart å beskrive ennå. Men det er jo også det som er gøy. Det er åpenbart noe inni meg som har lyst til å utforske en uskikkelig, frekk og litt pågående person. 

Medlemmene i DragCore håper at publikum også skal ha det gøy når de opplever dem på scenen under Oslo Pride. For midt i alt alvoret i verden, mener de at det er mye motstand i å ha det morsomt sammen. 

– Folk kan ikke relatere til temaet hvis de bare får fortellinger om lidelse. Det er lettere å overbevise noen hvis de har det gøy.