Glem «Paris is Burning». Det er på Ringsaker det brenner nå.

«Velkommen til Ringsaker!» hilser Jens Martin Hartvedt Arvesen (30) fra bilen sin på parkeringsplassen. I tillegg til å opptre under dragnavnet Cassie Brødskive, er hen hovedlærer på folkehøgskolelinja Drag Kings, Queens og Queers på Arbeiderbevegelsens Folkehøgskole Ringsaker.

– Den yngste er 18 år, den eldste 26 år, forteller Jens Martin, som henter Blikk på Moelv togstasjon.

Etter ti minutter har han snirklet oss opp de svingete veiene til den snart 100 år gamle skolen som i fjor ble Norges første til å sette drag på timeplanen. Det er her, nede i kjelleren «the magic happens». Ved siden av draglinjas helt eget syrom, ligger klasserommet der Blikk snart skal få møte noen av dens elleve elever.

En klasse med queens

I klasserommet sitter sju av elevene foran hver sin skjerm. Jens Martin forteller at de har besøk av Unge Viken Teater som lærer dem hvordan de skal skrive scenetekst. Gjestelærerne har vært mange dette året og elevene har fått undervisning av både nye og etablerte artister, som «Drags»-aktuelle Frida Marida og Artica, burleskartist Kiki Chérie og av Great Garlic Girls-legenden Morten Rudå.

Elevene jobber konsentrert og rolige med tekstene, men etter lønsj når oppgaven blir å sminke seg i hvert sitt speil, blir det mer lyd i rommet og det allerede etter det første laget med foundation.

– Jeg tenkte at jeg kom til å havne i en klasse med drama queens, sier Audun Arntzen (26).

– Og det er akkurat det jeg har gjort! Sorry, guys!

Audun bruker pronomenene han, hun og hen, og er klassens eldste. Men kallenavnet «gamlemor», tar hen ikke ille opp.

– Det er jo bare én elev på skolen som er eldre enn meg … og han er 72, ler Audun.

Spiser falske øyevipper

Blikk får bli med Audun inn på rommet hens på internatet. I klesskapet henger en glitrende buksedress, på skrivebordet finner vi blant annet en krukke med sylteagurk, men de skal vi komme tilbake til litt senere.

Audun forteller oppglødd at hen har oppdaget nye sider ved seg selv dette skoleåret. Det var ikke så mye drag i Brønnøysund, der hen vokste opp.

– Jeg har slitt mye med angst og depresjon og vært i arbeidstrening hos Nav i nesten fem år. Jeg kjente at alt forsvant da jeg begynte her. Jeg fikk ikke helt til å sminke meg i begynnelsen og ble nervøs og stressa for det. Jeg tenkte at dragsminke måtte være glamorøst og dramatisk. Men her har jeg skjønt at drag er det du gjør det til. For eksempel har jeg et nummer der jeg tar av meg de falske øyevippene mine og spiser dem.

Det var foreldrene som først oppdaget draglinja. De ringte og ba hen søke med en gang. Audun søkte og fikk mail om at hen hadde fått plass bare noen timer senere. Da hen ringte faren for å fortelle det, la faren først på. Audun forsøkte å ringe på nytt, men fikk ikke svar.

– Da han endelig svarte, sa han at han hadde blitt så glad at han måtte gråte ferdig før han kunne snakke med meg. Og da jeg fikk avslag fra Lånekassen, tok familien opp lån for at jeg skulle gå her. Pappa sa at jeg ikke trengte å tenke på pengene. Jeg synes det er fint at jeg har en sånn familie, for tydeligvis har ikke alle det som meg.

«Skattebetalernes penger»

Kort tid etter at draglinja ble opprettet, gikk stortingsrepresentant Silje Hjemdal fra Frp ut i pressen og mente at det er hårreisende at utdanninger som den får statsstøtte. «Det får være grenser for hva man skal bruke skattebetalernes penger på», sa Hjemdal til NRK i juni i fjor og kalte linja for «tullete».

Også Unge Høyres førstenestleder Håkon Snortheim var kritisk til at draglinja skulle få statsstøtte. «Dette går inn i rekken av mange ulike linjer på folkehøgskoler som ikke har noen ordentlig samfunnsnytte», mente han.

Men daværende Ap-politikeren Anette Trettebergstuen sa derimot at det var flott at drag fikk sin egen linje. «Det handler om mer enn å pynte seg og ta seg ut. Det er politisk. Drag er gammel kultur og har vært det miljøet som i sin tid dro i gang de store Pride-protestene i USA som ledet til at lhbt-personer både ble avkriminalisert og fikk bedre levekår og rettigheter», slo stortingsrepresentanten fast som fire måneder senere ble kultur- og likestillingsminister.

Blodig alvor

Også for elevene som fikk begynne på draglinja på Arbeiderbevegelsens Folkehøgskole, er drag både viktig politisk og blodig alvor på det personlige planet.

– Jeg oppdaget draglinja da jeg scrollet på Instagram. Jeg satt egentlig og ventet på en date som aldri kom. Og godt var det! Det beste med skolen har vært at det er så deilig å ha så frie rammer. Den er et trygt rom der vi kan være skeive og skumle, sier Georgine Hansen Skarshaug (22), alias Dahlia Delight, og ler.

Blikk får slippe inn på rommet hennes også. Hun er opprinnelig fra Lærdal og sier at hun hadde det skikkelig tøft før hun oppdaget drag. Som transkvinne har hun slitt med å få tilstrekkelig helsehjelp, og har opplevd verken å bli sett eller hørt.

– Fuck Riksen, sier Georgine før hun fortsetter med å fortelle hvor fri og sterk hun føler seg i drag.

Men først trodde hun ikke at hun «fikk lov» til å holde på med drag siden hun er trans.

– Etter hvert leste jeg meg opp, og forsto at drag ble skapt av og i stor grad fremdeles ledes av svarte transkvinner. Drag er faktisk mye mer enn hvite cishomser som sitter og bitcher med hverandre foran sminkebordet.

Akademisk drag

Vi er tilbake i klasserommet igjen der dragforvandlingen er i full gang. Elevene går rundt og studerer hverandres «looks», gir tilbakemelding og oppmuntrer. Jens Martin sitter på en stol i hjørnet og følger med.

Ophelian Lucretius James Ekblad (24), som briker pronomenet de, hører på musikk mens de sminker seg. De er muligens den minst skolerte i klassen når det kommer til drag, mener Ophelian selv.

– Jeg har kjent til drag lenge, men aldri hatt noen stor interesse for det før jeg kom hit. Jeg har en master i motedesign og skrev både bachelor- og masteroppgave om skeiv mote. Jeg kommer inn i dette med en litt mer akademisk tilnærming. Siden jeg er samisk, har jeg også et håp om å dra inn flere kulturelle aspekter i dragen min, sier Ophelian.

Nå for tida henter de mest inspirasjon fra 1980-tallets «New romantics»-bevegelse. Dragnavnet er Overton King.

– Jeg har vært frista til å skifte til Man Daring, fordi jeg satt og stirret på en mandarin litt for lenge, sier Ophelian og ler.

– Jeg vil gjerne ta drag videre, men er usikker på hvordan. Jeg har sceneskrekk som faen, men har stått på scener før. I Norge og København må du selv gå catwalk ved enkelte moteskoler når du studerer design.

Ophelian har til tross for sceneskrekken sin gått modell med egne antrekk, men foretrekker dragshow framfor catwalk.

– Med drag kan du ha et budskap. Og så er jeg jo litt oppmerksomhetssjuk.

Bookes av Jens

Blikk spør elevene om de har lært noe om drag som de ikke ante noe om før de kom hit.

– Ingenting, svarer Jonas Larsen (18) uttrykksløst før han sprekker opp i et smil.

– Nei da. Jeg kunne ingenting i begynnelsen. Det er Jens som har lagt basisen for alt vi har lært, og så har vi lært veldig mye av gjestelærerne.

– Og hvem er det som har booka gjestelærerne, spør Jens Martin med et smil fra sidelinja.

– Det er Jens, svarer Jonas som oppdaget draglinja på Jafnadr, Skeiv Ungdoms sommerleir.

Der opptrådde Jens Martin som Cassie Brødskive og fortalte samtidig at det fortsatt var noen ledige plasser på skolen.

– Dragshowet på sommerleiren traff meg, på godt og vondt. Noe av det var litt trist. Jeg kjente meg igjen. Og tenkte at dette var noe jeg ville holde på med, noe jeg ville formidle selv.

Drag slår valium

Ifølge elevene finnes det langt flere dragartister på soverom enn på scener. Men Justas Miseikis (24) synes ikke at han nødvendigvis trenger en scene heller.

– Jeg bruker drag som terapi. Sminke er meditasjon. Jeg tok valium en gang, men … drag er bedre.

Han kjente ingen som holdt med på drag før han kom til skolen der han har skapt seg dragpersonligheten Enigma Atraxia.

– Jeg tror mange av oss har opplevd null kontroll i oppveksten, så drag er en måte å ta kontrollen tilbake på. Drag er et paradoks. Det er en rustning, men en rusting som tillater deg å være fri og vise hvem du egentlig er. Før jeg kom hit, hadde jeg aldri opptrådd på en scene før.

– Og det skulle du ikke tro da han kom hit, sier Ophelian.

– Jeg har øvd mye foran speilet, da. Levd i en fantasi, svarer Justas.

Indre ro med sylteagurk

Audun har brukt omtrent 1800 kroner i løpet av året til sminke, Jonas tror han har brukt 300 kroner, mens Ophelian bare har kjøpt én sminkepallett. Det får holde, mener de.

– Drag har falt for det kapitalistiske presset som mange andre kunstformer også har gjort. Det samme skjer med filmer, bøker, ja med alt som skal markedsføres. I et forsøk på å få drag til å appellere til alle, mister det noe av verdien sin, sier Ophelian.

– Men er drag politisk?

– Ja, sier elevene i kor.

– Du spiller på forventninger til kjønn, sier Ophelian.

– Godt sagt, sier Kim Aadahl (22) fra speilet ved siden av.

– Eksistensen til skeive er politisk i seg selv. Drag er politisk. Det skal være radikalt, det skal være frigjørende, og det skal være for alle skeive. Det er min mening, sier Georgine.

Samtalen avbrytes av Justas. Han vil gjerne by Blikks journalist og fotograf på en sylteagurk. Justas kan fortelle at den er sunt for tarmene.

– Sylteagurk er faktisk maten til transkvinner. Det er sånn vi får store pupper og ræv. Det er sånn vi overlever, sier Georgine.

– Når du går på østrogen, tar tunga til seg andre smaker. Sylteagurk gir en indre ro. Man kan også begynne å gro pickles ut av ræva da, hvis man ikke er forsiktig.

Guden og skaperverket

– Done! utbryter Kim.

– Er du ferdig alt? spør en smått forferdet og langt fra ferdigsminket Jonas.

– Jeg har bare gjort halve fjeset, så du kan se transformasjonen, forklarer Kim som forteller at sminkingen noen ganger kan ta opp til tre og fire timer. Da setter de på musikk og lar dagsform og humør styre sminkekostene. De har tatt dragnavnet Kim Ocean fordi Kim er kjønnsnøytralt og Ocean knytter dem til sine røtter ved havet i Nord-Norge.

Alle elevene blir etter hvert ferdige foran speilet. Med sju vidt forskjellige uttrykk, avslører de sju vidt forskjellige personligheter som i løpet av året har fått utfolde seg fritt. Audun har hvitt ansikt med grønne konturlinjer, Ophelian har blå øyenskygge og påsminket skjegg, mens Georgine har malt en sommerfugl i ansiktet som strekker seg fra panne til hake.

Lærer Jens Martin sender elevene i samlet flokk inn på syrommet for foto-shoot. På Blikks spørsmål om hvilken rolle Jens Martin har hatt i løpet av året, er svarene like varierte.

– Jens er en veldig lite autoritær lærer, sier Jonas.

– Han er en mentor og en venn, men også noen å se opp til, sier Justas.

– Jens er en gud som angrer på sitt skaperverk, sier Ophelian.

– Der har du en t-skjorte-tekst!