’’ Det er en spesiell type frykt jeg kjenner på

Tomatkastingen skjedde under Pride i Harstad for noen år siden. Jaran Skardal og venninnen hadde kledd seg opp i drag og dro på et Pride-arrangement.

– Vi satt og koste oss veldig. Så merket vi at noen plutselig kastet frukt og grønnsaker på vinduene. 

De gikk ut for å se hva som foregikk.

– Da de så hvor pyntet vi var, kastet de enda mer tomater og hodekål på oss, forteller Jaran som dro kjensel på en av ungdommene som sto der med grønnsaker i hendene.

– Det var litt spesielt. Han kjente meg ikke igjen i drag. Til slutt kom politiet, og gjengen sprang av gårde.

Jaran og venninnen anmeldte hendelsen, men saken ble henlagt av politiet.

– Vi klarte likevel å kose oss videre den dagen, men jeg er fortsatt ganske berørt av det som skjedde. Det er en spesiell type frykt jeg kjenner på, sier Jaran.

Drapstrusler og dritt

Blikk møter Jaran i leiligheten hans rett utenfor Harstad sentrum. Den er stor og romslig, og han har til og med plass til et eget dragverksted med parykker, kjoler og sminke der. Smilet hans er stort og bredt. Men Jaran preges også av et visst alvor.

– Da jeg var yngre, husker jeg veldig godt da en bekjent kom ut som homofil. Det virket nesten som om det var tredje verdenskrig, skulle man tro ryktene. Små plasser er jo kjent for at «ryktet går». Jeg tror det gjorde hele opplevelsen verre for en liten, annerledes gutt på en liten plass. 

Jaran regner seg som en av de mest synlige skeive i Harstad: Han opptrer med dragshow og stiller opp i intervjuet i media. Mange i byen vet derfor hvem han er, både som Jaran og hans alter ego Monetta Leone. 

– Nesten hver gang jeg er ute på byen, får jeg drapstrusler, eller annet dritt slengt etter meg. Flere ganger har jeg blitt fulgt etter til taxikøen av aggressive folk, noe som er svært ubehagelig.

– Hva sier de til deg?

– For eksempel at «hvis det ikke hadde vært folk her, så hadde jeg drept deg», eller «jeg hadde betalt foreldrene dine hvis de hadde tatt abort».

Trakassering i kassa

Jaran ser alvorlig ut. Også da han jobbet i en matbutikk, opplevde han ubehagelige situasjoner med kunder.

– Noen har spurt om en annen ansatt kunne komme til kassa fordi de ikke kan gå til «en sånn en». 

Selv om han har opplevd mye hat, får Jaran også mange positive tilbakemeldinger.

– Flere venner sier at de har latt seg inspirere av meg og har fortalt at de tør å komme ut fordi jeg er så synlig. 

Jaran begynte med drag i 2019.

– Jeg hadde ingen kontakter i dragmiljøet. Jeg visste ikke hvilken mascara jeg skulle bruke en gang, sier han og ler. 

– Hvorfor begynte du med drag?

– Jeg var sykemeldt og satt på den øya der borte, sier Jaran og peker ut av vinduet. 

Leiligheten han leier, ligger høyt og har havutsikt. Dermed ser han daglig utover øya i Ibestad kommune i Troms med sine 450 innbyggere. Der vokste han opp og foreldrene bor der fortsatt. 

– Andørja er jo skikkelig «bøgda». Det er ingenting å gjøre der. Men jeg likte å danse og synge.

Kanskje comeback

På valentinsdagen 14. februar i 2018 kjøpte Jaran sin første parykk. Men selv om nysgjerrigheten var der, ble parykken liggende urørt i skapet ett helt år.

– Da valentinsdagen kom året etter tenkte jeg «at jeg må gjøre det».

Etter at parykken var ute av skapet, gjorde Jaran seg etter hvert mer synlig og fikk stadig flere bookinger. På dette tidspunktet var det bare han som drev med drag i Harstad. 

Han er stolt av å ha vært med på å bygge opp et miljø i byen, og er glad for at flere gjør drag.

– Nå er vi sånn åtte til ti stykker. Det er jo en syk økning på kort tid, sier Jaran som identifiserer seg som panfil.

– Jeg tiltrekkes ikke av et bestemt kjønn, men av personlighet. Og jeg har aldri kommet «ordentlig» ut av skapet. Skapet er borte. Så hvorfor skal man trenge å komme ut, spør Jaran som nå har tatt en pause fra drag på grunn av den psykiske belastingen han tilskriver all hetsen han har opplevd.

– Men jeg planlegger kanskje et comeback. Alle sier man må flytte sørover for å få til drag. Det må man ikke!