Helene Enoksen, sjef for Vita på Sortland Storsenter, dømte ikke Marius etter utseende og væremåte, men så det heller som et pluss.
Foto: Marianne Lovise Strand
Vendepunktet
Ingen på Sortland ville ansette en unggutt som sminker seg og drømmer om å bli dragdronning. Marius Pettersen følte seg uglesett og annerledes. Vendepunktet kom da Helene endelig ga ham en sjanse.
For et drøyt år siden flyttet Marius Pettersen tilbake til hjembyen sin i Vesterålen etter fire måneder på Playa del Inglés, der han hadde jobbet som selger for et mobilfirma på dagtid. Kontrasten mellom det festlige homolivet i Spanias «dragshow-hovedstad» og det lille tettstedet Sortland i Nord-Norge er stor. Men det største problemet var at ingen ville gi Marius en jobb. Å gå uten arbeid ble deprimerende – ikke engang praksisplasser uten lønn fikk han.
Det hadde ikke vært lett å være den han var i Sortland før heller, spesielt ikke i tenårene. I 16–17-årsalderen skjønte han at han var homofil. Han har dessuten alltid likt å sminke seg, selv om han først har tort å vise seg offentlig med sminken de siste årene.
– Jeg har stor forståelse for at noen kan tro at jeg er jente – flere ganger har jeg blitt spurt om jeg er transperson. Jeg har fått mange spørsmål om jeg skal skifte kjønn og bli dame; folk mistolker identiteten min fordi jeg som gutt bruker sminke i hverdagen.
ENDELIG NAPP
Digital
12 måneder
699,-
KJØP
Digital + Magasin 12 måneder
798,-
KJØP