Helene Enoksen, sjef for Vita på Sortland Storsenter, dømte ikke Marius etter utseende og væremåte, men så det heller som et pluss.
Helene Enoksen, sjef for Vita på Sortland Storsenter, dømte ikke Marius etter utseende og væremåte, men så det heller som et pluss.

Vendepunktet

Ingen på Sortland ville ansette en unggutt som sminker seg og drømmer om å bli dragdronning. Marius Pettersen følte seg uglesett og annerledes. Vendepunktet kom da Helene endelig ga ham en sjanse.

Publisert Sist oppdatert

For et drøyt år siden flyttet Marius Pettersen tilbake til hjembyen sin i Vesterålen etter fire måneder på Playa del Inglés, der han hadde jobbet som selger for et mobilfirma på dagtid. Kontrasten mellom det festlige homolivet i Spanias «dragshow-hovedstad» og det lille tettstedet Sortland i Nord-Norge er stor. Men det største problemet var at ingen ville gi Marius en jobb. Å gå uten arbeid ble deprimerende – ikke engang praksisplasser uten lønn fikk han.

Det hadde ikke vært lett å være den han var i Sortland før heller, spesielt ikke i tenårene. I 16–17-årsalderen skjønte han at han var homofil. Han har dessuten alltid likt å sminke seg, selv om han først har tort å vise seg offentlig med sminken de siste årene.

– Jeg har stor forståelse for at noen kan tro at jeg er jente – flere ganger har jeg blitt spurt om jeg er transperson. Jeg har fått mange spørsmål om jeg skal skifte kjønn og bli dame; folk mistolker identiteten min fordi jeg som gutt bruker sminke i hverdagen.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

1 måned digitalt kr 89,-

Bestill her

1 år digitalt kr 699,-

Bestill her

1 år Magasin, 11 utgaver i året inkl. digitalt kr 798,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS