Drag møter opera
Med stramme korsetter og klassiske toner inviterer forestilingen «DragOpera» til en helaften tonesatt med musikk fra blant annet «La Traviata», «Tosca», «Lakmé», «Dido & Aeneas» og «Carmen». I operaens verden er det vanlig at sopranen får hovedrollen. Den har hun også fått i DragOpera, til mezzosopranens store fortvilelse. Det er altså duket for stor dramatikk når «DragOpera» forener dragartisteri og moderne dans med opera. På scenen ser publikum mezzosopran Maija Skille, dragartist Håvard Kalseth, danserne Ingvild Arnljotsdatter Ostad og Erlend Rolvsjord, mens Øyvind Jo Heimdal Eik binder det hele sammen med sitt piano. Og alle spiller på et stort register av følelser, fra den største lidenskap og kjærlighet til bunnløs sorg. – Jeg har et ønske om å ta drag som sceneuttrykk flere steg videre, sier Håvard Kalseth til Blikk Nett. Kalseth er utdannet ved Skolen for samtidsdans og Den Norske Balletthøyskole. Mange vil huske han fra NRK1-dokumentaren «Bondesønn i kjole» og det selvbiografiske teaterstykket «Trønderbrura» som ble vist på Nord-Trøndelag teater i 2009. – Jeg har som danser og skapende artist i mange år eksperimentert med å videreutvikle draguttrykket i nye retninger og har oppdaget at draguttrykket kan separeres fra sin kommersielle form og benyttes som virkemiddel innen helt andre kunstneriske uttrykk. Drag kan stille spørsmål ved kjønnsroller og identitet og bevege seg på tvers av maskuline og feminine uttrykksformer, sier Kalseth. – Med denne forestillingen får jeg levd ut en rekke drømmer. Å få spille noen av de store operarollene, og ikke minst kle meg i de flotte kjolene, er en drøm jeg har hatt lenge. Det voldsomme, pompøse og det dramatiske er jo helt fantastisk, sier han entusiastisk. – Hva er det med homser og deres fascinasjon for dramatiske kvinner som dør en tragisk død?– Det er et vanskelig spørsmål. Men jeg tror det handler om at vi kjenner litt på ytterpunktene i våre egne liv. Kanskje kjærligheten er litt vanskeligere å få tak på hos mange av oss, og når vi først finner den, så blir det så voldsomt - og så går det kanskje raskere over. Jeg vet egentlig ikke, men jeg tror våre liv er preget av flere up's and down's, sier Kalseth og spør: – Er det egentlig så stor forskjell på de store operadivaenes drama og følelsen vi sitter med i kroppen når vi hører «I Will Survive»? Kalseth selv mener det er mange likhetstrekk.– Man lever seg veldig inn i sånne låter, og jeg kjenner meg godt igjen i den dramatikken, sier han og legger til at han dør hele tre ganger på scenen i forestillingen. – Mezzosopranen Maija Skille dør bare én gang. Men hun dør på ordentlig, sier Kalseth og ler en bekreftende ond latter.
