Vegard Henriksen er singel og dro til USA for å få barn ved hjelp av en eggdonor og en surrogat. Ti måneder, tre forsøk og 700 000 kroner fattigere, har han nå avfunnet seg med at han aldri skal bli far.
NAVN: Vegard Henriksen
ALDER: 28
SIVILSTATUS: Singel
KOMMER FRA/BOR: Båtsfjord i Finnmark, bor i Oslo
GJØR: Flyvert

 

9. februar 2017. Alarmen går. Det er bekmørkt på rommet. Han får tak i telefonen på nattbordet og ser på klokka: 04.31. Umenneskelig tid. Han skal på jobb, men har heldigvis en kort dag. Han dusjer søvnen ut av øynene, og er fortsatt groggy når han tar på seg uniformen. Så husker han det. Det er i dag han skal ha Skype-møte med surrogatbyrået. Han er plutselig ikke trøtt lenger.
– Ønsket om å få barn har bare blitt sterkere og sterkere. Det er noe som har manglet i livet mitt, forteller Vegard Henriksen, når Blikk møter ham.

SURROGATI
I Norge tilbys ulike former for assistert befruktning til heterofile eller lesbiske par, men ikke til enslige. Forbud mot surrogati utelukker at homofile par kan få hjelp til å få egne barn.
Sæddonasjon er tillatt men sæddonor kan ikke være anonym.
Eggdonasjon er tillatt i de fleste europeiske land, men ikke i Norge. I mange år er det blitt lovet at loven skal revideres.
Bioteknologirådet gikk i 2012 inn for å tillate eggdonasjon.
Det er vanlig å skille mellom ubetalt og betalt surrogati. Ved ubetalt surrogati er surrogaten ofte en venn eller en slektning av personen(e) som skal ha barnet. Noen land, blant annet USA, tillater begge disse formene for surrogati. I enkelte land er kun ubetalt surrogati tillatt, mens mange land har forbud mot alle former for surrogati.
Forbudet mot surrogati i Norge begrunnes blandt annet med at man frykter at barnet i noen tilfeller kan bli behandlet som en handelsvare som selges fra en person til en annen.
Kilder: Helsedirektoratet, bioteknologirådet

 

Er jeg egoistisk?
Som homofil og enslig er det ikke problemfritt å få drømmen til å gå i oppfyllelse. Han har noen få vanskelige valgmuligheter. Han kunne fått barn med et lesbisk par. Det hadde kanskje vært den raskeste, enkleste og garantert billigste måten å gjøre det på. Men tanken på bare å være helgepappa, å få annenhver jul, nyttår og påske, frister ikke. Vegard vil oppdra barnet sitt selv. Han vil ha sin egen familie.
– Jeg kunne kanskje spurt ei venninne. Men hvordan spør man om noe sånt? Jeg ville aldri risikert mitt vennskap med noen for et slikt spørsmål. Jeg var også innom tanken på et fosterbarn. Det er mange barn der ute som trenger et stabilt og trygt hjem, og det kan jeg gi. Men jeg synes det er for mye usikkerhet rundt hvordan framtida blir med et fosterbarn. Får jeg beholde barnet? Eller skal barnet tilbake til sin biologiske familie? Det er en kamp jeg ikke vil være med på, sier Vegard.
Han har også tenkt på adopsjon, men slo tanken fra seg da han oppdaget at det så å si er umulig for homofile og enslige. Da er det bare surrogati igjen. Han har gått mange runder med seg selv. «Er dette en grei måte å gjøre det på? Noen sier det er menneskehandel. Hvor går grensen for hva vi kan betale andre mennesker for å gjøre for oss, og hva kan vi be om av tjenester? Er jeg egoistisk som gjør dette for at jeg skal bli lykkelig?»

«Jeg fortalte det til mamma først. De to yngste søstrene mine er prøverørsbarn, så sånn sett vet hun litt hva jeg går igjennom»

I et trangt lite rom
Til slutt slo han alle de negative tankene fra seg. Han ville starte sin egen familie. Og han ville gjøre det nå!
– Hvordan gikk du fram i en slik prosess?
– Jeg begynte å google. De første månedene leste jeg alt jeg kunne finne om de ulike byråene, og hadde Skype-intervju med et par av dem. Prisen spiller så klart en rolle, siden jeg er alene om det. De jeg kjenner som har gjort det, har vært oppe i 1,5 millioner kroner etter å ha brukt to–tre forsøk. Jeg valgte surrogatbyrået Sensible Surrogacy i Mexico. Det er drevet av et homofilt par, som selv har fått barn via surrogati. Mens mange byråer styres av advokater, syntes jeg det virket trygt at de har gått gjennom prosessen selv. Andre byråer igjen tilbyr ikke tjenester for homofile, forteller Vegard. Men før det er noen vits i å gå videre i prosessen, må han få sjekket sædkvaliteten, om han i det hele tatt kan få barn. Følelsen av å være singel er sterkere enn noen gang når han får time på fertilitetsklinikken på selveste Valentines Day. Han blir vist inn i et trangt, lite rom. I det ene hjørnet står en skinnstol, i det andre en kommode med håndduker, et gjennomsiktig glass og en radio. På gulvet ligger det to godt brukte pornoblader – med nakne kvinner. Og med Marcus og Martinus sin låt «Girls, Girls, Girls» på radioen, er det bare å sette i gang.
– Jeg var ekstremt nervøs, for tenk om jeg var steril. Etter 24 lange timer fikk jeg svar, prøvene var positive. Nå følte han seg sikker på at han kunne bli far.
– Jeg hadde jo dyktige nok svømmere, og penger nok til tre forsøk!

-Jeg savner et velbegrunnet standpunkt hos politikerne. Ved å åpne opp for surrogati i Norge kunne man selv bestemt hvordan det skal legges opp og styres. Istedet tvinges folk til ulovlig surrogati, sier Vegard Henriksen.

25 meksikanske kvinner
Vegard er vokst opp med fem lillesøstrer og vant til å være del av en diger flokk. Han føler seg velsignet som har en stor, og ikke minst forståelsesfull familie.
– Jeg fortalte det til mamma først. De to yngste søstrene mine er prøverørsbarn, så sånn sett vet hun litt hva jeg går igjennom. Det føles godt å ha noen å dele det med, noen som også kan glede seg med meg, smiler Vegard. Han jobber som flyvert og er mye på langdistansereiser, det er likevel som passasjer Vegards lengste reise hittil i livet skal finne sted. Etter å ha fått tilsendt en digital katalog med profiler på 25 meksikanske kvinner skal han velge de tre han liker best. Han får se bilde, og vite høyde, vekt, kroppsbygning, hår og øyefarge. Fertilitetsklinikken ligger i Cancun i Mexico, som han må fly til for å avlevere sæd når valget av eggdonor er klart. Surrogaten er amerikansk og kommer hit for å få embryoet satt inn.
– Hvordan føles det å velge hvem som skal bli surrogat til barnet ditt? – Ganske surrealistisk, men bekymringene mine gjorde det på sett og vis lettere å velge. Jeg har jo vært redd for at barnet kan bli mobbet ved å ha en homofil far og et eksotisk utseende. Meksikanere er ekstremt lave, så jeg gikk for de tre høyeste. Hun som hadde blå øyne og lyst hår, ble førstevalget.
Men Vegard reagerer negativt på at eggdonorene er anonyme.
– Jeg tenker i utgangspunktet at barnet har rett til å få vite hvor det kommer fra. På byråer hvor donorene ikke er anonyme, må man betale mer, men det har jeg ikke råd til. Et plaster på såret er at man kan ha kontakt med surrogaten så lenge man vil.

«Alenefedre kan gjøre det like bra som alle andre, så lenge barnet er elsket og har det bra, påpeker Vegard.
Skyping med surrogaten»

31. mars. Han er nyklipt og nydusjet. Nå tørker han støv av alt som kan tørkes støv av. Gulvene, skapene og kjøleskapet vaskes. Klesskapet blir tømt for klær mens han prøver å finne et passende plagg for kvelden. Når han er ferdig er han søkksvett og må dusje igjen. På bordet står nyinnkjøpte blomster og levende lys. Sommerfuglene flakser rundt i magen. Han skal ha Skype-møte med surrogaten Toni. For første gang skal han hilse på hun som skal bære fram barnet hans.
– Med i samtalen var også en av surrogatbyråets representanter i Los Angeles, for å hjelpe oss å stille de riktige spørsmålene og få praten i gang. Jeg merket at Toni også var veldig nervøs, det var nesten litt fint å se. Jeg fortalte om oppveksten min og hva jeg driver på med nå. Etterpå var det hennes tur. Hun virket utrolig hyggelig.
– Noen mener eggdonasjon er uetisk. Hva tenker du om det?
– Jeg mener at eggdonasjon ikke skiller seg vesentlig fra andre typer assistert befruktning, som sæddonasjon som er lovlig, akseptert og støttet av myndighetene i dag. Jeg har en venninne som skulle ønske hun hadde mulighet til å hjelpe barnløse på lik linje med menns mulighet. Selv om det er et litt større inngrep enn sæddonasjon, mener jeg det må være et valg disse kvinnene selv må få ta. Men i stedet må nordmenn ta opp banklån og dra til utlandet. Jeg synes det er et tankekors at det kun er fire land i Europa som ikke tillater eggdonasjon: Norge, Italia, Tyskland og Sveits. Hvorfor skal vi være et av de landene som er med å holde igjen, undrer Vegard.

Til Cancun med sæd
Han føler seg litt som Bambi på isen når han tenker over alt det å ha barn innebærer. Samtidig vet han at kvinner heller ikke er født med en innebygget babyguide. De er derimot heldige og har tre fortrinn: hormoner, pupper og livmor.
– Jeg tror ikke det spiller noen rolle om man vokser opp med bare en mor eller en far, eller to fedre, eller to mødre, eller både mor og far. Barnet kommer ikke til å ta noen som helst skade av verken det ene eller det andre. Alenefedre kan gjøre det like bra som alle andre, så lenge barnet er elsket og har det bra, påpeker Vegard.
Han har bestemt seg for å være helt åpen om det fra første spørsmål som måtte komme fra barnet. Derfor har han skrevet dagboknotater helt fra starten, og printet ut bilde av eggdonor og surrogat for å kunne lage en scrap-bok som barnet kan få når det blir gammelt nok. – Er du villig til å forandre livet ditt for et barn?
– Jeg har tenkt mye på dette, fordi det å være flyvert virkelig er drømmejobben min. Jeg har flere kolleger som er aleneforeldre, så jeg ser at det kan fungere fint. Fram til barnet er tolv–tretten år, har man dessuten rett til å jobbe deltid. Går det ikke, er valget enkelt – da må jeg finne meg noe annet å gjøre.
Vegard er i Cancun i fire dager for å levere sæd til fertilitetsklinikken. Hjemme i Norge får han beskjed når Toni settes på hormonkur i forkant av eggløsning. Han får tilsendt bilde av henne der hun smiler fra klinikken etter at innsettingen av embryoet har gått bra. Nå er det bare å vente i ti dager før graviditetstesten kan tas. Blodet bruser, han klarer ikke å tenke på noe annet. 8455 km unna spirer det kanskje et liv, som skal bli hans.

En eneste smørje
Men historien vil det annerledes. 4. desember. Vegard har gått gjennom tre forsøk. Alle forsøkene var mislykkede. Det har vært en lang og slitsom prosess, særlig med tanke på at han har gått gjennom dette alene. 700 000 kroner er kastet rett ut av vinduet.Drømmen om barn er over for Vegard.
– Hva gikk galt?
– Det er ca. 65 prosent sjanse for at embryoet skal feste seg. Jeg har nok vært veldig uheldig, for jeg hadde jo dyktige svømmere og surrogaten og eggdonoren hadde bestått alle tester. Det er bare aldri noen garanti med fertilitet.
Vegard vil gjerne ha historien sin ut til folk, for å skape en debatt rundt surrogati i Norge.
– Jeg opplever at alle argumentene blir slått sammen i en eneste smørje. Fra homofile får barn-diskusjonen, til problematisering av det å vokse opp uten mor, til påstander om at fattige kvinner utnyttes. Til slutt blir det en stor usaklig grøt.
Han selv har også hatt betenkeligheter om surrogati er riktig.
– Jeg skjønner at det er lett å fordømme foreldre som ikke ønsker å vite for mye om fattigdommen surrogaten deres lever i. Av og til tenker jeg at ønsket mitt om å bli pappa er egoistisk, men surrogaten jeg brukte, hadde fast jobb og en sønn på fire år. Jeg tror fullt og helt på henne når hun sier at hun gjør det for å hjelpe andre som ikke kan få barn.

Etterlyser respekt
Han mener debatten hadde blitt mer nyansert hvis vi drar paralleller til andre sider av samfunnet.
– Hvor mange av oss vil for eksempel være komfortable med å se arbeidsforholdene på fabrikkene hvor klærne våre blir sydd?
Vegard mener de politiske partiene i Norge er feige. De fleste sier nei til surrogati, mens et fåtall sier at «vi må snakke om det på et senere tidspunkt».
– Jeg savner et velbegrunnet standpunkt. Ved å åpne opp for surrogati i Norge kunne vi selv bestemt hvordan det skal legges opp og styres. I stedet tvinges folk til ulovlig surrogati. I dag har Norge null kontroll på de som drar til utlandet. Og i enkelte land foregår ikke dette etter boka. Jeg har hørt mange historier om folk som har betalt store summer uten at det har vært noen i andre enden.
Han har nå avfunnet seg med tanken på at han aldri skal bli far.
– Det føles sørgelig nok nesten som en lettelse etter et helt år der jeg ikke har klart å tenke på noe annet. Det har vært pinefulle timer med venting og stress med å få tak i penger. Vi hører bare suksesshistoriene, men jeg tror det finnes mange der ute som sitter i dyp gjeld.
Han etterlyser større respekt i surrogatidebatten der enkelte sier nærmest hva som helst om andre menneskers liv og valg. For når det det kommer til stykket, bunner det å være en god forelder i noe ganske grunnleggende, etter Vegards oppfatning.
– Det viktigste er ikke om du er mann eller kvinne, singel, hetero eller homo. Det viktigste er at du er et ordentlig menneske.

FAMILIEDEBATT
Regnbuefamilier fra FRI OA inviterer til debatt om surrogati, donor, medmor, sosiale foreldrerollen med mere: «Hvordan skal det foregå, hva er viktig å huske på i en slik prosess, hva slags erfaringer har menn som har vært gjennom en llik prosess, og hva er utfordringene?
Regnbuefamilier er en gruppe i FRI Oslo og Akershus som arbeider for å synliggjøre skeive familier og homofile, lesbiske, bifile og transpersoner som omsorgspersoner.

Pride House, Lillesalen, torsdag 28. juni, kl. 16-17:30. Mer info: Regnbuefamilier på Facebook