Intervju

– Men det er ikke mye å ta bilde av, altså. Jeg har ikke all verdens med kongelige souvenirer og slikt, advarte Espen Ophaug Blikks fotograf.

Republikansk kongeelsker

Han fikk kondolansehilsener da dronning Elizabeth døde, har stålkontroll på den engelske kongerekka og har en svakhet for bling og diamanter. – Men prinsipielt er jeg republikaner, sier Espen Ophaug.

Publisert Sist oppdatert

Espen Ophaug har vært leder i Oslo Venstre, sittet i bystyret, har tidligere jobbet for LLH (nå FRI), og er i dag seniorrådgiver hos Riksantikvaren. Men det er denne interessen for de britiske kongelige som pirrer oss. Facebook-kontoen hans flyter over av innlegg om dem, lange og kunnskapsrike.

Han er da heller ikke vanskelige å be når vi ber om et intervju om pasjonen for det britiske, og da spesielt det britiske kongehuset.

– Så morsomt. Stiller gjerne opp på det, var det kjappe svaret.

– Men det er ikke mye å ta bilde av, altså. Jeg har ikke all verdens med kongelige souvenirer og slikt.

Ved første blikk er da også Espens leilighet strippet for spor av at det bor en konge-elskende homse her. Ikke mye rosa og bling å se.

– Men jeg har noen kaffekopper med dronningens portrett på, altså. Og en tekanne. Og bøker selvfølgelig.

Samlingen vokser på bordet framfor oss. Til og med et hjemmelaget Union Jack trylles fram, til fotograf Reidars store glede.

– Jo da, litt har det jo blitt, må Espen innrømme.

Kongelig favoritt

Blikk besøker han hjemme på Tøyen kort tid etter dronning Elizabeths begravelse. Den måtte Espen følge på TV. Det ble ikke anledning til å dra til London for å være med på den historiske begivenheten, men da dronningen feiret 70 år på tronen i juni var han hjertelig til stede. Det ble fire begivenhetsrike dager i den britiske hovedstaden der det blant annet ble et gjensyn med favoritten blant de kongelige – prinsesse Anne.

– Til å være prinsesse ser Anne befriende «alminnelig» ut. Det virker ikke som hun bryr seg, sier Ophaug om sin favoritt; Prinsesse Anne.

«Denne gangen kjørte du hastig forbi, men jeg så at du så meg! Jeg gjorde det!», skriver han begeistret med sitt vanlige skråblikk på Facebook.

Men hvorfor i all verden er prinsesse Anne favoritten?

– Fordi hun vinket til meg, humrer Espen og beskriver det første møtet:

– Da jeg kom ut fra National Portrait Gallery i London for noen år siden sto det en ganske stor folkemengde samlet. Så jeg ble stående, og da kom prinsesse Anne ut fra kirken St Martin-in-the-Fields på den andre siden av gata. Hun hadde vært på en gudstjeneste. Jaguaren hennes sto like ved meg. Da hun satte seg inn i den vinket hun, og jeg er overbevist om at hun vinket bare til meg!

– Så det er bare derfor hun er favoritten, altså?

– Jepp, og så er hun hardtarbeidene og har flest oppdrag av alle de kongelige. Til å være prinsesse ser Anne befriende «alminnelig» ut. Det virker ikke som hun bryr seg. Hun ser jo faktisk litt forkommen ut i tiara, og det synes jeg er litt kult.

Inngifte og uekte barn

– Hvor kommer denne interessen for de kongelige fra?

– Jeg er veldig historieinteressert, og England har jo mye historie der de kongelige spiller en viktig rolle. Den som først vakte interessen for Storbritannia hos meg var NRKs legendariske London-korrespondent Richard Herrmann. Og da jeg var i slutten av tenårene fikk vi Sky News hjemme. De hadde direkte sendinger fra Parlamentet, og jeg elsket å se debattene. Det synes jeg var utrolig festlig.

Med interessen for historie kom også interessen for de britiske kongelige.

– Jeg er prinsipielt republikaner. Jeg mener at kongehuset er en anakronisme og ikke har noe i et moderne demokrati å gjøre. Men det er en så viktig del av det britiske samfunnet og den britiske historien. Det er også morsomt med alle disse tradisjonene, noen går jo tilbake til 1300-tallet, og de holder på dem uansett. Så handler det selvsagt om glitter og bling. Jeg synes det er morsomt med kjoler og diamanter. Du kan si at jeg lever min blingtilværelse gjennom andre.

Espen kan hele den britiske kongerekka på rams – fra 1066 til i dag.

– Jeg synes det er fasinerende med det lange slektstreet, hvordan de kongelige har giftet seg med hverandre og hvordan de er sine egne onkler, tanter og søskenbarn opp i mente. Jeg har prøvd å lære meg alle ektefellene også, men ikke klart det helt. Jeg har også prøvd å lære meg barna, men det er så mange uekte barn at det går ikke an å holde oversikten. Charles II for eksempel hadde 15 barn, men ingen innenfor ekteskap.

Ifølge Espen fikk kongens kone ikke barn, men likevel fikk Charles en hel skokk, rundt 15 stykker, med seks-sju ulike elskerinner.

– Disse ungene kom til å gifte seg inn i de fornemste familier i England og Skottland, og i dag lever det nok flere tusen etterkommere etter Charles II.

– Det er litt av en skjebnens ironi at Charles II ikke er stamfar til den nye Charles, men at han er stamfar til både Diana og Camilla. Diana kan spore anene sine tilbake til to av Charles IIs barn. Så selv om Charles II så langt ikke har hatt noen etterkommere på den britiske tronen, vil det skje den dagen William blir konge.

Spent på Harrys selvbiografi

Espen sier han elsker slike historier, alt det rare de kongelige har gjort og konsekvensene det får.

– Som at Wiliam vil bli den første etterkommer etter Charles II den dag han blir konge. Alle sånne små sammenhenger er kjempegøy. Så må jeg ha en viss ironisk distanse til det hele også. Det er ikke sunt å bare være så opptatt av britiske kongelige....Men det er vanskelig ikke å la seg fasinere da. Har jeg en halvtime til overs, går jeg gjerne inn på Wikipedia og leser om en hertug av et eller annen slag. Jeg skjønner at jeg er ganske rar sånn.

Espen er spent på hva slags konge Charles III blir, men er enda mer spent på Harrys selvbiografi.

– Charles har åpenbart klart å tilpasse seg en ny virkelighet. Han har sagt at han skal slutte å være så politisk som han har vært. Men han er jo en snodig fyr, så vi får se hvordan det går.

– Det jeg er mest spent på akkurat nå er selvbiografien til prins Harry. Vi så under gravferden til dronning Elizabeth hvordan han og William gikk ved siden av hverandre uten at jeg så noen tegn på at de snakket sammen. Jeg har ikke forstått før nå hvor alvorlig det uvennskapet er. Den boka skal jeg lese.

Av de ekte kongelige, har Espen sett alle, men ikke møtt noen personlig. Så den drømmen lever videre. Og at det blir mange flere turer til London, er det ingen tvil om, selv om han holdt på å slå opp etter brexit i 2016.

Det er ikke bare de kongelige Espen liker med Storbritannia.

– Jeg liker til og med britisk mat, Yorkshire pudding og steak and kidney pie. Da jeg fylte 40 inviterte jeg 60 venner på afternoon tea, bakte scones og serverte cucumber sandwiches.

Powered by Labrador CMS