STJERNESKUDDET DUA SALEH

Det er mye som er nytt dette skoleåret på britiske Mooredale. Otis (Asa Butterfield) som i første sesong sleit med å i det hele tatt å kunne onanere, har nå blitt sexekspert. Otis’ mor, den sexpositive terapeuten Jean (Gillian Anderson), venter barn med håndverkeren Jakob (Mikael Persbrandt), samtidig som hun må takle tidlig overgangsalder. Eric (Ncuti Gatwa), er blitt sammen med sin tidligere mobber, Adam (Connor Swindells). Mens populære Aimee Gibbs (spilt av Aimee Lou Wood som nylig vant en BAFTA for rollen) som i forrige sesong måtte gjenvinne fotfestet etter et seksuelt overgrep, oppdager feminismen.

Mooredale videregående skole har dessuten fått en ny rektor. Hope (spilt av «Girls»- stjerna Jemima Kirke) vil gjenvinne skolens tidligere ære ved hjelp av strenge moralske retningslinjer og en like streng kleskode.

Likevel er det ikke de velkjente karakterene som sliter mest i rektor Hopes nye og strenge regime. Det er det den nye ikke-binære karakteren Cal, spilt av den ikke-binære musikeren Dua Saleh, som gjør.

– Cal er veldig opprørsk og opptatt av frihet, forteller Saleh til Blikk.

– Det skaper mye konflikt mellom Cal og Hope. Hope har nok gode hensikter, men det krasjer veldig med Cals syn på verden. Cal har stor tro på å uttrykke sin identitet, og er ikke spesielt glad i «status quo».

Se traileren til «Sex Education» sesong 3 her:

Headhuntet til rollen

Dua Saleh ble «headhuntet» til rollen og debuterer som skuespiller i rollen som Cal. Det var Netflix og «Sex Education»-produksjonsteamet som fant 25-åringen, ikke omvendt.

– Jeg ble veldig overrasket over å få rollen. Jeg forsøker fremdeles å fordøye det. Jeg vet ikke helt hvordan de fant meg, men jeg er veldig glad og takknemlig for at de gjorde det.

Saleh er langt fra et ukjent navn i musikkverdenen, hvor Saleh på kort tid har gjort stor suksess. Debut-EP-en «Nūr» kom i 2019, etterfulgt av debutplata «Rosetta» året etter, til stående applaus fra anmeldere og lyttere. Saleh har blitt kalt et «geni» av virtuose Moses Sumney og fått høre at de (Saleh bruker pronomenet «them/they») har en «fengslende tilstedeværelse» av musikkmagasinet og kritikergiganten Pitchfork.

Selv om Saleh unektelig har funnet sin plass i musikkens verden, var veien inn tilfeldig.

– Jeg begynte med teater fordi jeg ikke tjente nok på musikken min. Og jeg begynte med musikk fordi jeg ikke tjente nok på poesien min.

Saleh ble først kjent som poet, gjennom den Minneapolis-baserte plattformen for performance-poesi, Button Poetry. Det var ikke rent lite oppmerksomhet Saleh tiltrakk seg. Diktet «Pins and Needles» fikk flere tusenvis av klikk da den først ble lagt ut av Button Poetry i 2017. Året etter var videoen sett av over hundre tusen.

– Jeg ville nok ikke ha sluppet diktet på egenhånd, men jeg er glad for at de gjorde det for meg. Mye av kunsten min er veldig personlig. Det er kanskje grunnen til at jeg ofte vegrer meg, men jeg er glad for at jeg utfordres til å gjøre alt det jeg gjør. Da jeg senere slapp de to første sangene mine, slettet jeg dem etterpå, men folk fant meg likevel. Haha!

Fra Sudan til Minnesota

Saleh ble født i Kassala i Sudan. Familien har aner fra Tunjur-folket, en sunnimuslimsk etnisk gruppe i øst-Chad og vest-Sudan. Etter den andre sudanesiske borgerkrigen (1983-2005) la familien på flukt. Reisen tok fem år gamle Saleh gjennom Eritrea, videre til North Dakota, Maine og Newark i New Jersey, før de endte de opp i Saint Paul i Minnesota.

Det var ikke lett for Saleh å finne noe skeivt å speile seg i, verken i den sudanesiske eller amerikanske kulturen.

– På barneskolen leste jeg mye manga. Det var i japanske tegneserier jeg fant skeive historier. Jeg tror den første tv-serien jeg så, hvor jeg tenkte «kan man virkelig gjøre dette?», var «Will and Grace», sier Saleh og ler.

Artistens sudanesiske bakgrunn er tydelig til stede på debutplata «Rosetta». Låta «smut» synges delvis på engelsk og delvis på morsmålet arabisk i et forsøk på å nå ut til arabisktalende lyttere.

– I Sudan har du ikke et skeivt fellesskap på samme måte som her. Så jeg vil at folk skal føle seg sett og forstått, og ikke føle seg ensomme. Det er i alle fall det jeg håper at jeg kan bidra til med kunsten min.

– Jeg ser ikke på meg selv som en aktivist

Politiske protester Den politiske interessen ble vekket under studietida i ved Universitetet i Augsburg i Minneapolis, hvor Saleh studerte sosiologi og kjønns-, kvinne- og seksualitetsstudier. De var involvert i den panafrikanske studentorganisasjonen og universitetets lhbt-rådgivningstjeneste for studenter.

Saleh organiserte også flere anti-rasistiske markeringer og aktiviteter, blant annet en stor protest mot school-to-prison pipeline (SPP), som er navnet på et diskriminerende system som gjør at svarte ungdommer havner i fengsel på grunn av USAs stadig hardere og mer ekskluderende skolepolitikk.

– Jeg ser ikke på meg selv som en aktivist, jeg er bare veldig integrert miljøet mitt. Både det skeive og det svarte. Det er viktig at vi ser oss selv i media, og andre steder hvor vi ofte viskes vekk. Mange av folka jeg kjenner i «The Twin Cities», Minneapolis og St. Paul, som er trans, ikke-binære og skeive, vil bare at alle tas godt hånd om og få være den de er. Det som er så utrolig med skeive folk generelt, er at vi har en så stor omsorg for miljøene vi er en del av. Og vi har stor respekt for utvikling og vekst, det å la folk oppdage seg selv, enten de er unge eller gamle.

Ikke-binær stab

Som skuespiller mener Saleh at det er viktig å forstå karakterenes kontekst og at det er viktig å se skeive skuespillere i skeive roller.

– Jeg syns det er veldig viktig at jeg som ikke-binær representerer en ikke-binær karakter. Du kan fort framstå som respektløs, eller stjele andres roller om du ikke forstår hvem det er du spiller.

Ifølge Saleh har apparatet rundt innspillingen av «Sex Education» vært eksemplarisk.

– De hadde ikke-binære manusforfattere og ikke-binære rådgivere der. Noen av dem var også til stede under innspillingen av intime scener så vi skulle føle oss mer komfortable. Jeg ble også spurt selv om jeg synes at Cal ble representert på den måten de burde bli representert på. Så jeg tror jeg var veldig heldig med min første rolle. Jeg var omringet av et omtenksomt team. Jeg snakket med noen skuespillervenner i ettertid, og de sier at dette ikke er normalen. Med «Sex Education» opplevde jeg at teamet var villige til å lære og stilte spørsmål. Det handler om empati og omtenksomhet. Og det tror jeg transfolk leter etter, det å bli involvert, sier Saleh.

Saleh sier de hele veien har følt seg trygg med Netflix. Sånn har det ikke alltid vært med musikken.

– I musikkindustrien har jeg blant annet blitt feilkjønnet mange ganger. Med «Sex Education» har jeg har opplevd at produsenter, regissører og manusforfattere har brydd seg om meg, at de har vært villige til å lære og til å stille spørsmål. Jeg vet ikke om det er unikt for serien, men jeg liker hvordan de tenker. Det handler om empati og omtenksomhet. Og det tror jeg er noe transfolk leter etter. Det å bli involvert. Jeg skrev jo ikke manuset, men opplevde at de kunne redigere det ut ifra mine tilbakemeldinger.

Saleh stiller gjerne opp i flere filmprosjekter, men akkurat nå vender de tilbake til musikken igjen. Salehs nyeste musikalsk prosjekt baserer seg på afrofusion.

– Jeg henter også inn elementer fra artister som allerede påvirker meg i stor grad, som nylig avdøde Sophie. Jeg har ikke egentlig intensjonelt laget afrofusion før nå, så det blir spennende.

Tredje sesong av «Sex Education» har premiere på Netflix 17. september.