Dumme lesber i hysterisk forestilling

Terje Eid-Hviding, far til to ved hjelp av surrogati, synes Edith Roth Gjevjon og Tonje Roth Gjevjons kronikk 9. juli høres ut som Nina Karin Monsen. Tilsvar til «leserbrev» på blikk.no den 9.juli.En kronikk har visse metodiske kriterier, dette oppgulpet på blikk.no tilfredsstiller ingen av dem, så i mitt tilsvar skriver jeg fra hjertet. Det jeg leser er et samrøre hvor en bitter sykepleier og, sikkert misforstått, performancekunstner har tatt for seg sånne som meg; «de verpesyke homsene» (virkelig? kronikk?)Surrogati er frivillig og lovregulert i flere land. Ja, selv i India. Dersom man mener at kvinner i India ikke er herre over sin egen kropp er det absolutt en kamp å kjempe; men det berører da også nærmest alle samfunnsmessige faktorer i India, kaste, jobb, barnearbeid, skole, prevensjon etc. Surrogati kan ikke løsrives fra dette. Surrogati, som i USA, har full åpenhet mellom donor, surrogat og foreldre – også for barna. Barna, født ved surrogati i lovlige former, har fulle juridiske rettigheter ifht sitt opphav og sine foreldre. Det er flere heterofile enn homofile som benytter seg av surrogati. Det finnes ingen undersøkelser som viser at barn født ved hjelp av surrogati eller deres surrogater har opplevd det som en belastning å ha blitt til på denne måten (USA, hvor surrogati har vært lovregulert siden 1978). Det er utvilsomt den amerikanske eller canadiske modellen som er naturlig for Norge. Dette ville også nettopp forhindre eventuell utnytting av kvinner i fattige land. Selv i India, viser de fleste undersøkelser, at donor og surrogat er fornøyd med prosessen.Nei, det er ikke kun rike menn og kvinner som benytter seg av surrogati. Hvilket billig triks er det å snakke om Louis Vutton-vesker i denne sammenheng? Altruistisk surrogati, som i Canada, forbyr økonomiske transaksjoner mellom surrogat og foreldre. Hvorfor er eggdonasjon så mye verre enn sæddonasjon? Lesbiske har i årevis kunnet få behandling med (anonym) sæddonor – er det en homokamp?«Verpesyke homser»?  Virkelig?? Er det på dette nivået vi nå er? At mannshatende lesber fritt på blikk.no skal kaste ute hatefulle ytringer uten saklig begrunnelse? Hva i all verden er dette? Og hva har dette med Kim Friele å gjøre? Høres mer ut som Nina Karin Monsen.Jeg har to barn ved surrogati, jeg er ikke rik, jeg har ofret mye for å få mine barn, jeg har planlagt og jobbet hardt i mange år, jeg har vurdert fordeler og ulemper, jeg har tatt mitt valg og står for det. Kall det gjerne verpesyk. Vår amerikanske surrogat, Ami, har egne barn og har en lederjobb i Hewlett Packard i San Francicso. Hun blir sjokkert og forbanna når reaksjonære norske lesber skal fortelle henne at hun er et offer for menneskehandel. Men dere vet vel bedre enn henne?  Kan det tenkes at hun ville hjelpe oss, slik hun selv har fått hjelp i livet? Inkubator? Jeg vil ikke engang nevne det for henne. At hun selv har venner født av surrogati, skrev stil om temaet på gymnaset og at hun er aktiv i veldedige organisasjoner i California, hvor det handler om å hjelpe hverandre, ikke tråkke på hverandre, kunne kanskje bidra til et mer komplekst bilde enn den fattige kvinnekroppen? Vår donor, Elisabeth, donerte oss egg, helt åpent og kjent, ingen «Tore på sporet» historier her. Vi og barna våre vet alt om henne og hvordan de har blitt til. Alle mine lesbiske venner er smarte, solide kvinner med stort hjerte; tolerante og moderne. Jeg tror ikke disse to «mini Nina Karin Monsene» er representative for lesber flest, så fint at dere da ikke er medlem av LLH. Tror ikke vi trenger dere. Det er derimot prisverdig at LLH tar opp surrogatisaken, slik LLH og homobevegelsen alltid har stått i forkant for likhet, mangfold og muligheter, men det må selvsagt være opp til enkeltmennesket, surrogat, donor og foreldre hvordan man velger å skape sin familie. Dette handler om at barn skal bli til i skikkelige forhold mellom likeverdige parter som respekterer hverandre. Kanskje like greit at sinte verpesyke lesber ikke formerer seg?Terje Eid-HvidingHønemor for to jenter, ikke verpesyk homo. Les Tonje Roth Gjevjons og Edith Roth Gjevjons svar