Levi ble nektet å fryse ned egg

Stortinget vedtok i fjor en ny bioteknologilov som åpnet for eggdonasjon og assistert befruktning for enslige kvinner og lesbiske par.

Levi (26) er en av flere som står utenfor dagens lovverk. Han er trans og fikk avslag på sin søknad om nedfrysning av eggceller.

– Jeg har rett og slett ikke autonomi over min egen kropp, og den norske staten sier at det er sånn det skal være. Jeg føler ikke at jeg har de samme grunnleggende rettighetene som alle andre, sier han til Blikk.

Misforsto lovverket

Levi ble nylig ferdig med en mastergrad i Datateknologi fra NTNU i Trondheim, og jobber nå som systemutvikler i et konsulentfirma. På fritiden sitter han i styret til den samiske skeive organisasjonen Garmeres og driver bloggen «Transmannen Levi». Her deler han sine erfaringer som transperson.

Levi sier han ble glad da han først hørte om endringene i bioteknologiloven. Endelig skulle transmenn få tilgang til en medisinsk behandling som gjorde det mulig å få egne barn.

Han antok at eggdonasjon mellom partnere også gjalt transmenn, men loven omfatter i dag kun personer som er juridisk registrert som kvinner.

Dette betyr at transmenn som har fryst ned egg, ikke kan donere disse til sin partner.

– Jeg tok det som en selvfølge at bioteknologiloven ikke skulle basere seg på byråkrati, men heller det biologiske utgangspunktet til personen det gjelder. I dag kan juridisk kjønn endres fritt i Norge, uavhengig av biologisk utgangspunkt. Så i praksis kan samme person få ja den ene dagen, men nei dagen etter, dersom de endrer juridisk kjønn, sier Levi.

– Ekkelt og skremmende

Levi opplevde ikke bare at han ikke fikk donere sine egg. Han fikk også avslag på forespørselen om å fryse dem ned.

«Nedfrysing av egg blir dessverre til ingen nytte i din situasjon», sto det i avslagsbrevet.

«Hverken surrogati eller partnerdonasjon av egg er aktuelle hos ulikekjønnet par, ifølge bioteknologiloven».

– Det føltes ekkelt og skremmende. Det er en utrolig stygg form for diskriminering, og det virker ikke som folk flest i Norge en gang vet om det, eller i verste fall, ikke bryr seg, sier Levi.

– Bioteknologilovens hensikt er å sørge for at medisinsk bruk av bioteknologi skjer på en etisk forsvarlig måte, og det er ingenting som tilsier at det er moralsk feil å donere egg til en partner dersom du ikke har et kvinnelig juridisk kjønn.

– Ser det ut som om det kan bryte med loven

Avtroppende stortingsrepresentant Nicholas Wilkinson (SV) er en av de som har engasjert seg i saken. Han stiller spørsmål ved hvorvidt ekskluderingen av transmenn er i strid med likestillings- og diskrimineringsloven.

– Hvis en transmann har fryst egg og vil gi disse til kvinnen i forholdet, hvorfor skal han ikke ha muligheten til det, sier Wilkinson til Blikk.

– Loven om eggdonasjon eksisterer for at folk skal ha mulighet til å hjelpe hverandre. Transmenn og ikke-binære er et unntak fra loven, og kun fordi de er transmenn og ikke-binære. For meg ser det ut som om det kan bryte med likestillings- og diskrimineringsloven.

Wilkinsons innspill førte til at helseminister Bent Høie (H) i forrige uke presenterte et forslag om endring i bestemmelsen om eggdonasjon.

Det nye forslaget til lovteksten lyder slik: «Ved assistert befruktning til personer som har endret juridisk kjønn skal personens fødselskjønn legges til grunn dersom personen ønsker det.»

Frykt og sinne

– Det ligger mye følelser involvert i denne saken, blant annet mye sinne og frykt, sier Levi.

– Selv sitter jeg med et inntrykk av at formuleringen til den nye lovteksten stammer fra et behov for å feilkjønne transpersoner. Man velger å overkomplisere noe som i grunnen kan være ganske enkelt.

Levi sier han ikke forstår hvorfor bioteknologiloven skal ta utgangspunkt i juridisk kjønn. Han mener juridisk kjønn ikke har noe å gjøre med en persons biologiske utgangspunkt eller arvemateriale.

– Juridisk kjønn er bare en boks man huker av på et skjema hos Skatteetaten, og det kan endres når som helst. De kunne endret loven til å si at eggdonasjon var lovlig mellom to partnere hvor begge har de nødvendige reproduktive organene for at dette skal skje på en medisinsk forsvarlig måte. I stedet velger de å si at det er lov for kvinner, og legger til et ekstra felt hvor det står at folk som ikke er kvinner kan få samme rettighet hvis de presiserer at deres biologiske kjønn er kvinne.

– Men ordbruken stopper meg ikke. Selv om jeg helst skulle hatt meg frabedt at det legges inn ekstra innsats i å feilkjønne en hel demografi, når det ikke er nødvendig.

Politisk uenighet

Levi, og andre transmenn i hans situasjon, legger nå sin egen skjebne i Stortinget hender, men det er foreløpig usikkert om det nye forslaget går igjennom.

Solberg-regjeringen stilte seg imot den forrige oppmykningen av bioteknologiloven, men ble overkjørt av Frp, Ap og SV under voteringen.

Da Stortinget stemte over den nye bioteknologiloven, mente Sp og KrF at eggdonasjon «beveger seg ett steg lenger vekk fra å være helsehjelp, da dette blir et tilbud man kan få av andre grunner enn de helsemessige».

Til Blikk sier Senterpartiet at de ikke har noe svar på om de vil støtte det nye forslaget.

– Dette er ikke noe partiet har diskutert i partigruppa ennå, skriver stortingsrepresentant Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) i en mail til Blikk.

Et umulig valg

– For min egen del har jeg ikke mistet evnen til å få egne barn, men jeg blir tvunget til å ta noen vanskelige valg, sier Levi.

Han ønsker å gjennomgå videre kjønnsbekreftende behandling. Dette innebærer blant annet hysterektomi, altså fjerning av eggstokker og livmor, for å så kunne gjennomgå gjenoppbygging av en ny penis.

– Nå står valget mellom å gjennomgå videre behandling mens jeg fremdeles er ung og har gode prognoser, eller vente på at lovverket skal tillate meg å få egne barn, som innebærer å leve et uvisst antall ekstra år med kroppslige trekk som gjør meg ukomfortabel, og risikere at sluttresultatet av behandlingen blir dårligere, sier Levi.

– Dette er et helt umulig valg å ta, for det er ingen garanti for at loven endrer seg innen rimelig tid.