Eide kritiserer russisk homolov

– Jeg er bekymret over at Statsdumaen i Russland nylig vedtok en lov som forbyr  «propaganda om utradisjonelle seksuelle relasjoner overfor mindreårige». Dette er nok et eksempel på at respekten for minoriteter i Øst-Europa svekkes, sier utenriksminister Espen Barth Eide. Loven ble første gang framlagt for lesning i Statsdumaen i januar i år. Før loven kan tre i kraft må den behandles i Føderasjonsrådet og undertegnes av presidenten. – Jeg frykter at loven i praksis kriminaliserer informasjon om homoseksualitet og åpenhet om homoseksuelle forhold. Loven bidrar til å marginalisere seksuelle minoriteter i Russland og vil i konkrete tilfeller kunne komme i konflikt med grunnleggende menneskerettigheter. Menneskerettighetene gjelder alle, uavhengig av seksuell orientering og kjønnsidentitet, sier Eide. Utviklingen i Russland må ses i sammenheng med situasjonen for lhbt-personer i Øst-Europa generelt. Tilsvarende lovforslag kom i Litauen i 2010 og i Ukraina i 2012. Europarådet har vedtatt klare anbefalinger til sine medlemsstater for å hindre diskriminering og sikre ytrings- og forsamlingsfrihet for LHBT-organisasjoner. – Som medlem av Europarådet plikter Russland å respektere seksuelle minoriteter. Norge har tatt dette opp direkte med russiske myndigheter og i møter i Europarådet, sier utenriksministeren. I tillegg til at Norge bidrar økonomisk til å styrke Europarådets arbeid for seksuelle minoriteters rettigheter, fungerer stortingspolitiker Håkon Haugli (Ap) som rådets lhbt-rapportør. I mai i år presenterte Haugli rapporten «Tackling discrimination on the grounds of sexual orientation and gender identity» som inneholder anbefalinger til Europarådets medlemsland, om hva de bør gjøre for å verne om rettighetene til lhbt-befolkningen, som blant annet å sikre kunnskap hos politimyndigheter og til å opprette tiltak mot mobbing i skolen. Hovedbudskapet i rapporten handler om ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og vern mot vold - som er helt grunnleggende menneskerettigheter. Rapporten «Tackling discrimination on the grounds of sexual orientation and gender identity» legges frem for Europarådets parlamentarikerforsamling i slutten av juni. – Jeg er spent på behandlingen. Jeg håper og tror den blir vedtatt. Sist parlamentarikerforsamlingen diskuterte lhbt var i 2010. Siden den gang har det skjedd mye, både på godt og vondt. Håpet mitt er at det blir en god diskusjon og at vi får tydelige vedtak. I mange land mener jeg det vil ha stor betydning at Europarådet – med sine 47 medlemsland - tydelig slår fast at vi står på lhbt-personer side, i kampen for grunnleggende rettigheter, sier Haugli i en kommentar til Blikk Nett.