Ekstra vanskelig for skeive

– Det finnes en rekke synlige og usynlige maktstrukturer i organisasjonslivet. Det må vi være oss bevisst.

Publisert

Ifølge FRI-leder Ingvild Endestad gjør samfunnets heteronormer det ekstra vanskelig for skeive å ta tak i temaene seksualisering og overgrep.

Ifølge FRI-lederen skyldes det at skeive har andre utfordringer enn befolkningen generelt når det gjelder grenser og seksualitet.

– Det er vanskeligere for skeive fordi vi er omgitt av et samfunn som alltid har fortalt oss at det er noe galt med vår seksualitet, og at den bør gjemmes vekk. Det gjør den seksuelle frigjøringsprosessen enda vanskeligere. Mange av oss sliter med internalisert skam, og da vil mange i hvert fall ikke at noen skal rekke en moralsk pekefinger mot det som oppfattes som et fritt miljø, sier Endestad, som mener at #MeToo-kampanjen viser at det er et stort samfunnsbehov for å snakke om seksualitet og grenser.

FRI-lederen understreker at kampanjen også er viktig for skeive, men hun etterlyser også mer kompetanse i helsevesenet om skeiv seksualitet, som igjen kan være med på å forebygge seksuelle overgrep.

– Det er mangel på kompetanse både innen helsevesenet, hos politiet, og ikke minst i skolen som er den arenaen som aller mest skal hjelpe oss til å bli trygge mennesker og trygge på vår egen seksualitet.

– Men hva kan skeive organisasjoner selv gjøre for å skape mer åpenhet om temaet?

– Seksualitet og grenser er tema for alle organisasjoner, ikke bare for skeive. Det finnes en rekke synlige og usynlige maktstrukturer i organisasjonslivet. Det må vi også være oss bevisst. Det betyr at FRIs etiske retningslinjer må være på plass og gi tillitsvalgte det verktøyet de trenger, slik at de forstår sin egen posisjon og kan håndtere saker som dreier seg om sextrakassering og overgrep.

Ifølge Endestad er temaet et tilbakevendende samtaleemne i FRI.

– Hvis noen utsettes for noe, skal de vite at det er rom for å si ifra, og at det finnes et system som tar vare på den som varsler. Det gir trygghet å kunne snakke om situasjoner som eventuelt kan oppstå. Vi kan gjøre det i plenum, hvor vi tar opp gitte situasjoner og diskuterer rundt det. Det er ikke gitt at alle sitter med den samme forståelsen av hva som skjedde. Det må trening til for å forstå andres grenser.

FRI jobber ifølge Endestad kontinuerlig med problemstillinger rundt etikk og grensesetting.

– Det viktigste er å erkjenne at dette også skjer i vårt miljø, og at vi må tørre å snakke åpent om det.

Les mer om #MeToo og det skeive miljøet i Blikk 01/18 i salg fra 11. januar.

Powered by Labrador CMS