Urix
Kvinnehat skal regnes som ekstremisme
Den britiske regjeringa vil utrede arbeidet mot ekstremisme. Kvinnehat er blant ideologiene som skal under lupen. Lhbt-spørsmål synes ikke være nevnt.
– Over lengre tid har regjeringer latt økningen av ekstremisme, på nett og i gatene våre, gå uadressert, og vi ser flere og flere unge bli radikalisert på nett, sier inneriksminister Yvette Cooper til BBC.
Cooper representerer Labour, som kom til makten i juli.
Labour gikk til valg på å lage en ny strategi for å forhindre ekstremisme.
Målet med den forstående rapporten er å kartlegge ekstremistiske trender, deriblant kvinnehat, islamisme og holdninger fra ytre høyre.
Fra rapporten vil innenriksdepartementet forme en ny strategi for å motvirke utviklingen av skadelige ideologier.
Rapporten, som tilsynelatende ikke nevner lhbt med et ord, skal ferdigstilles i oktober.
For det meste lovlig aktivitet
De siste årene har Storbritannia hatt flere angrep med radikale holdninger som bakgrunn. Senest opptøyene etter knivstikkingene i Southport, da høyreekstremistiske grupper samlet seg etter det feilaktig ble hevdet i sosiale medier at gjerningsmannen var muslim.
Et annet eksempel er skyteepisoden i Plymouth i 2021, hvor incel-ideologi pekes ut som bakgrunn for terrorangrepet. Incel er både en identitet og en kvinnefiendtlig ideologi hvor «ufrivillig sølibate» menn beskylder «gruppen» kvinner for mangel på seksuell kontakt.
På nettstedet til den britiske regjeringen står det at «majoriteten av ekstremistiske materialer og aktiviteter ikke er ulovlige, og møter heller ikke terskelen for å undersøkes som terrorisme eller trussler mot nasjonal sikkerhet.»
I og med at lovbrudd vanligvis ikke blir begått, får tankesettene ofte spre seg uten imøtegåelse.
Cooper og innenriksdepartementet ønsker å se hvilke skadelige ideologiske trender som er i utvikling, og finne måter å avvikle ekstremistiske tankegods før de leder til ulovlig handling.
Trender på hjemmebane
Også i Norge har vi de siste årene opplevd en økning av saker som omhandler hatkriminalitet. I 2023 ble 1090 tilfeller av hatkrim anmeldt til politiet. Det er en økning på 18 prosent siden året før.
I løpet av sommeren har flere saker om hatkriminalitet preget nyhetsbildet.
En voldshendelse under Oslo Pride, knivangrepet på Tjuvholmen og en hendelse på søndag hvor en kvinne ble slått ned, etterforskes alle som hatkriminalitet av politiet.
Bakgrunnen for alle tre anses for å være homofobiske og transfobiske holdninger.
Hatefulle ytringer står for majoriteten av meldinger om hatkriminalitet, med kroppskrenkelse på andreplass. I 34 prosent av anmeldelsene er seksuell legning og kjønnsidentitet/kjønnsuttrykk regnet som motivet.
«Det er veldig viktig at folk fortsetter å anmelde. Når folk anmelder får politiet informasjon om hvor det foregår straffbare handlinger og hvem som begår disse alvorlige handlingene. Denne informasjonen kan vi bruke til å iverksette forebyggende tiltak» sier Politiet i en epost til Blikk.