– Vi er utrolig takknemlige for arbeidet som har blitt gjort, og for alle som har gått foran oss. Det er ikke en selvfølge for alle, men jeg er så glad for at jeg kan kalle Martine for kona mi, forteller Cecilie Kristine Aalberg (26).

Skremmende motstand

Hun giftet seg med Martine Storhaug (27) den 6. juli i Verdal rådhus. Denne sommeren er det også ti år siden Norge fikk den likestilte ekteskapsloven som tillot at skeive kunne gifte seg. Ekteparet innrømmer at de ikke visste om dette da de planla bryllupsdatoen, men de synes det er ekstra stas at de giftet seg samme tidspunkt som loven har tinnbryllup.

Gunn Karin Gjul var saksordfører og nestleder i komiteen som hadde saken om likestilt ekteskapslov oppe til Stortinget sommeren 2008. Hun forteller det var en svært spennende tid, og beskriver det som en av de aller største høydepunktene i hennes politiske karriere.

Hun mener en likestilt ekteskapslov var en naturlig forlengelse av partnerskapsloven. Gjul, som selv satt i Arbeiderpartiet på den tiden, forklarer at en slik lov var en del av den rødgrønne regjeringsplattformen. Dette var noe alle partiene i den rødgrønne regjeringen ønsket å få gjennomført, og dermed begynte å jobbe med tidlig.

– Det er jo klart at vi hadde flertallet for å loven gjennomført. Men da vi utarbeidet saken og snakket med ulike fraksjoner som kunne ha en mening, var det skremmende hvor mye motstand det viste seg å være rundt omkring, forteller hun. – Det var alt fra kjente enkeltpersoner til forskjellige kirkesamfunn som framførte sine dommedagsprofetier. Vi ble nedrent av e-poster, og noen av dem var ganske truende i formen.

Selv om Gjul ikke lot seg true, forteller hun at hun ble skremt av hva slags holdninger mange skeive må leve med på daglig basis. Hun håper og tror at disse fordommene er på vikende front. – De som har en slik ekstrem motstand mot skeive, blir jo færre og færre. De lever mange tiår tilbake i tid. Men det sier jo seg selv at de likevel er en trussel mot folk som er i en sårbar situasjon.

Jurist og tidligere Ap-politiker Gunn Karin Gjul jobbet hardt i flere år for å få ekteskapsloven gjennom i Stortinget. Foto: Jenny Johannes Jacobsen

Gradvis aksept

Daværende leder i LLH, Jon Reidar Øyan synes det er rart å tenke på at det har gått ti år siden den felles ekteskapsloven ble innført. Han forteller at lovforslaget var kontroversielt for mange, og at LLH fikk tilbakemeldinger på at en felles ekteskapslov ville være ødeleggende for ekteskapet som institusjon. Men selv om reaksjonene var sterke, var de heldigvis færre enn da loven om partnerskapsloven kom for 25 år siden.

– 10 år er på en måte lang tid, men ikke i et historisk perspektiv. Særlig når man ser på alle motkreftene som kom i den perioden loven ble lagt fram, blant annet fra enkelte politiske partier, som den katolske kirken og Islamsk Råd. Men i 2008 var samfunnet i stor grad klar for denne loven. Over 60 % av befolkningen støttet den, så blant annet var det mange politikere som var i utakt med folket, sier Øyan.

Han forteller at både kampen for en likestilt ekteskapslov, og den foregående partnerskapsloven, handlet mye om rettighetskamp for homofile, og å utfordre det gjeldende synet på skeive. Partnerskapsloven fra 1993 ga skeive en god del juridiske fordeler i forbindelse med samliv, men med særlig unntak av adopsjon og familieforøkelse. Ekteskapsloven ville endre på dette, og gi skeive samliv like rettigheter som heterofile ekteskap.

Jon Reidar Øyan (t.h) brukte mye av sin periode som LLH-leder på å jobbe fram ekteskapsloven. Her sammen med daværende barne- og likestillingsminister Anniken Huitfelt, Anette Trettebergstuen og Kjell Erik Øye som alle var aktive i arbeidet. Foto: Jenny Johannes Jacobsen

Samme rettigheter

For ekteparet Aalberg/Storhaug var denne loven svært viktig. – Jeg husker jeg ikke var så glad i partnerskapsloven som var før den likestilte ekteskapsloven kom. Bare navnet partnerskap synes jeg er feil, forteller Martine. – På den tiden ville jeg ikke bli gift, fordi jeg ikke ville at mitt juridiske samliv skulle behandles på en annen måte enn andre ekteskap.

Hun mener at en ekteskapslov handler like mye om likestilling uansett legning som kjærlighet. Den handler om hvilke rettigheter man har som par. – Vi giftet oss først og fremst fordi vi elsker hverandre og vil være en familie. Men et partnerskap ville gitt oss mindre rettigheter og plikter enn et ekteskap gjør, fortsetter hun.

Øyan forteller at han og daværende nestleder i LLH, Guro Sibeko, brukte størsteparten av periodene sine i foreningen (2006 – 2008) på få loven igjennom. De jobbet blant annet systematisk med å snakke med Stortingsrepresentanter, for å overbevise dem hvorfor loven var viktig. Så selv om noen var imot forslaget, klarte de å overbevise nok kandidater til å stemme for.

– Det var jo mange av de samme menneskene som var mot ekteskapsloven som også var imot partnerskapsloven i sin tid. Det morsomme var at argumentene forandret seg. Da partnerskapsloven kom, var de redde for at rettighetene ble for like de som tilhørte ekteskapet, og at partnerskapsloven burde gi færre muligheter. Men da forslaget om ny ekteskapslov kom, mente de at partnerskapsloven var god nok, og derfor ikke behøvde endring, ler Øyan.

Han forteller videre at det også var privatpersoner som reagerte kraftig på lovforslaget, og LLH fikk meldinger om at de for eksempel burde brenne i helvete. Selv fikk Øyan tre drapstrusler i løpet av påsken 2008.

– Men da gikk det en faen i meg, og jeg jobbet ekstra hardt videre, smiler han lurt. Hvorfor skulle vi ikke ha like rettigheter som alle andre? Vi som var for forslaget var heldigvis mange, og vi var langt flere enn motstanderne. Jeg er veldig glad for å ha jobbet med at skeive kan ha likestilte familieliv.

Juss for holdningsendringer

En felles ekteskapslov handler ikke bare om det å få gifte seg, forteller Gjul. Hun understreker at det også handler om retten til å få adoptere og få assistert befruktning, og å gi barn muligheten til å ha to juridiske foreldre. Men det var også på dette punktet hun opplevde at det kom flest protester fra motstanderne.

– Det var nesten grotesk hvordan mennesker i ytterfløyene utalte seg om familieperspektivet i en felles ekteskapslov. Jeg husker det var kommentarer om donorbarn og fabrikkerte barn. Jeg fascinerer meg over engasjementet til folk. Nina Karin Monsen uttalte jo at hennes ekteskap nesten ble ugyldig fordi skeive kunne gifte seg, og at hennes ekteskap ikke hadde samme status lenger. Det forundret meg, forteller hun.

Gjul understreker at ekteskapet står like sterkt i dag som før den felles ekteskapsloven kom. Hun er også glad for at kirken nå også har kommet så langt i å godta likekjønnede ekteskap, en prosess hun trodde kom til å ta mye lenger tid enn det gjorde.

– Juridisk anerkjennelse er viktig for å skape holdningsendringer. Da partnerskapsloven kom for 25 år siden, var 8 av 10 mennesker imot en slik lov, påpeker Gjul. – Mens da den felles ekteskapsloven kom, var jo de aller fleste for den – og senere endret kirken seg i saken også. Så det viser at jussen er viktig for å normalisere holdninger.

Martine Storhaug og Cecilie Kristine Aalberg vet de er heldige som har fått lov til å gifte seg. Slik er det ikke i alle land. Privat foto.

Viktig begivenhet

Selv om det var flertall om å få loven vedtatt, understreker Gjul at det ikke var plankekjøring å få saken igjennom i Odelstinget og  Lagtinget. Hun forteller at saken ble debattert i flere timer før den ble vedtatt, noe som var svært uvanlig for lovforslag. Stemmene måtte også telles flere ganger, for å få sikkerhet i flertallet. Men da saken var vedtatt, reiste alle tilhørerne og ga en spontan applaus. Gjul forteller om minnet:

– Dette var en stor hendelse for mange, og flere privatpersoner var kommet til Odelstinget den dagen for å overvære debatten og avstemningen. Alle reiste seg og klappet lenge da saken var avgjort. Egentlig skal jo Odelstingspresidenten stoppe applaus ganske raskt i slike sammenhenger, men i dette tilfellet lot hun det være fordi hun så hvor viktig begivenhet det var for folk. For meg er det et høydepunkt i karrieren min å få oppleve dette.

Hun avslutter: – Ekteskap er jo ikke nødvendigvis noe alle ønsker seg, men det handler om å bli verdsatt som menneske å ha den samme retten til å gjøre det som alle andre har. Det er så viktig at samfunnet anerkjenner skeive legninger, og dermed sier at det ikke er noen legninger som er bedre enn andre.

Cecilie og Martine feiret treårsjubileum to uker før de giftet seg, og de er ikke i tvil om at de vil tilbringe resten av livet sammen. De synes derfor det er flott at de kunne ha en slik markering sammen med familiene sine. Ekteparet, som for tiden er bosatt i Nordland, giftet seg i Verdal fordi de begge har familietilknytning til området. De er begge glade for at de bor i et land hvor de både har lov til å gifte seg, og også kan inkludere familie og venner i feiringen.

– Skeive har jo ikke lov til å gifte seg i så mange land, forteller Cecilie. – Det er trist, men noe vi faktisk må huske på. Derfor er vi ekstra glade for at vi kunne gjøre dette, og at vi har folk rundt oss som støtter oss.