– Vært lite fokus på eldre

– Om du i løpet av livet ikke har hatt høy tillitt til offentlige tjenester, er det ikke rart om du er avventende i møte med eldreomsorgen, sier Janne Bromseth til Blikk.

Hun er faglig leder i Skeiv kunnskap, FRI Oslo og Vikens kompetansehevingsprogram om normer, kjønns- og seksualitetsmangfold, som hun også var med på å starte opp høsten 2017.

– Det handler ikke nødvendigvis bare om direkte negative erfaringer med helsevesenet i løpet av livet, det kan også handle om usynliggjøring, stigmatisering og mangel på positiv bekreftelse generelt, sier Bromseth.

– Lar være å snakke om det

Hvordan kan helsepersonell bli bedre til å møte skeive seniorer? Det viktigste er å bli bevisst egne kunnskapsbrister og forstillinger, mener Bromseth.

Hun forteller om en hendelse der en eldre lesbisk kvinne hadde søkt om trygghetsalarm. Da helsepersonell dro hjem til kvinnen, var kona hennes også til stede i hjemmet.

– Helsepersonellet relaterte seg ikke til kona som kvinnens nærmeste pårørende. Jeg har hørt om hendelser som disse flere ganger. Det er fordi personellet ikke har kompetanse. Når noe rokker ved ens egen følelse av normalitet, er det vanlig å reagere med å la være å stille oppfølgingsspørsmål. Man lar være å snakke om det i det hele tatt fordi en blir utrygg i møtet.

Flere forskningsartikler påpeker at helsepersonell bør bruke inkluderende språk i møte med skeive seniorer. I tillegg til å være nøye på å bruke foretrukne pronomen, kan helsepersonell også bruke «partner» i stedet for «mann» eller «kone» for å etablere tillit og trygghet.

– Et minstekrav til eldreomsorgen er at personellet skal ha kompetanse til å møte alle pasienter og se deres individuelle behov, også de av oss som har ulike typer av minoritetserfaringer.

Satser på eldre

De siste årene er det satt i gang flere arbeider for å bedre eldreomsorgen for skeive både nasjonalt og lokalt. I Oslo kommunes handlingsplan «Stolt og fri» (2020-2023), nevnes kompetanseheving og likestilling i eldreomsorgen som et av flere satsingspunkter. I etterkant av dette fikk Sykehjemsetaten i oppdrag å øke lhbt+kompetansen.

– Dette resulterte blant annet i et samarbeid mellom Sykehjemsetaten, FRI Oslo og Viken og Skeiv kunnskap. Vi opplevde at Sykehjemsetaten var motivert til å jobbe med dette, fordi de hadde fått en tydelig ramme for arbeidet. Skeiv kunnskap jobber nå systematisk med å holde åpne workshops for ansatte.

Bromseth har skeiv aldring som fordypningsfelt og har forsket på temaet både i Norge og Sverige i ti år. Hun har den siste tiden jobbet med å intervjue eldre som mottar eldreomsorgstjenester og de ansatte i tjenestene.

Arbeidet skal resultere i en kartleggingsstudie som utgis i bokform senere i år.

– Noen av de ansatte jeg intervjuer har tidligere deltatt på kurs med meg. Det er rørende å høre at kurset har hatt betydning for dem. Av og til er det ikke store grep som skal til. Du behøver ikke et to år langt kurs om minoritetslivsløp for å bli trygg og ha kunnskap i å møte et mangfold av eldre voksne inkludert skeive, men du må ha en bevissthet om at dette er viktig og nødvendig for å gi likeverdige tjenester.

Fra frivillig til lovpålagt kompetanse

– Det er nå lovpålagt å jobbe forebyggende mot diskriminering og å fremme likestilling i alle offentlige tjenester, inkludert eldreomsorgen og å rapportere inn arbeidet man gjør. De ulike lhbti-handlingsplanene vi har i Norge er viktige både nasjonalt og lokalt for å kunne skape endring, i tillegg til bedre integrering av kunnskap om skeive livsløp i de obligatoriske delene av fagutdanningene. Med den nye handlingsplanen «Stolt og fri» kom det nye og tydeligere krav om kompetanseheving i Oslo.

– Hvordan påvirkes hverdagen til helsepersonell og skeive seniorer av politiske avgjørelser på feltet?

– I det lokale arbeidet Skeiv kunnskap har gjort ser vi at det har en stor betydning. Jo mer konkrete og målbare kravene til eldreomsorgen er, jo mer tas de på alvor i etatene. Hovedpoenget er ikke at loven endrer seg, men det kan over tid påvirke hvordan man prioriterer oppgaver. Etter min erfaring prioriteres kompetanseheving på dette feltet i større grad enn for noen år siden, selv om det også henger sammen med generelle ressurser i eldreomsorgen, som jo er en svær pressa sektor.

– Det er fortsatt en lang vei å gå i praksis, men det finnes en økende bevissthet om at likeverdige og ikke-diskriminerende tjenester er en «må-oppgave» og ikke noe eldreomsorgstjenestene skal gjøre frivillig eller «på sida». Det er noe som bør gjøres på lik linje med annet kvalitetsarbeid. I fagutdanninger har det tradisjonelt vært lite fokus på eldre med ulike minoritetslivsløp, og i særlig grad skeives. Jeg synes det er fint å se at det har skjedd en positiv bevegelse rundt dette i offentlige tjenester.

Bromseth sier det er gjort lite forskning på feltet i Norden, men at temaet har fått mer oppmerksomhet de siste årene. Hun er nå også engasjert i det treårige forskningsprosjektet om skeive i eldreomsorgen, initiert av Nordisk ministerråd, som skal resultere i konkrete forslag til hvordan den nordiske eldreomsorgen kan bli bedre i møte med lhbt+personer.

– I fagutdanninger har det tradisjonelt vært lite fokus på eldre med minoritetslivsløp. Jeg synes det er gøy og viktig at dette nå har fått større oppmerksomhet i offentlige tjenester.