Skeiv standup for streite bygdefolk

 I «Yndig, vakker og andre ting jeg aldri blir» gjennomgår Elin Stillingen sin kjønnsreise på humor og alvor, og med litt folkeopplysning. Hvordan var transmiljøet i Søndre Høland på 80-tallet? Hvordan fungerer dating for transfolk? Er helsevesenet imøtekommende? Ville Jesus ha spist og drukket med transfolk og syndere? Alt dette og mer i forestillingen som spilles fredag 26. januar på KulturArena i Aurskog-Høland.

– Hvorfor kaller du showet «Yndig, vakker og andre ting jeg aldri blir»?

– Det ene er at tittelen speiler sannheten, haha! Men så må det sies at den er en omskriving av en låttittel av bandet Against Me!, som har låta «Delicate, Petite & Other Things I'll Never Be». Det er et band jeg digger, så jeg rappet den fra dem. Som gammel pønker kjente jeg meg igjen i den låta, sier Elin Stillingen, som har røttene sine i Søndre Høland.

– Terskelen for å være pønker på Søndre Høland på 80-tallet var ganske lav. Det var nok å ha en ring i øret liksom.

Bygdedyr på godt og vondt

Stillingen er transaktivist med lang fartstid. Hun er leder i Forbundet for transpersoner på Romerike, i tillegg til å sitte i styret i forbundet sentralt. Nå kaster hun seg ut på scenen med det nye stand up-showet.

– Det er skeiv stand up for bygdefolk. Målgruppa er folk fra bygda. Det er de jeg vil skrive for, fordi jeg vet hvordan jeg skal snakke til dem. Vi kommer jo fra samme sted.

Det mye omtalte bygdedyret skremmer ikke Stillingen. Tvert imot.

– Bygdedyret er en tosidig greie. På den ene siden handler bygdedyret om at man vet alt om hverandre, på godt og vondt. Som hvis du har drukket deg dritings en kveld, våkner opp og lurer på hva faen du gjorde kvelden før. Da er det bare å spørre naboen. Men på den andre siden kan bygdedyret også være noe positivt. Bygdedyret kan være stolt av deg. Kan støtte deg når du har det vanskelig. Bruker man bygdedyret riktig, kan det være bra for folk. Også i et skeivt perspektiv, påpeker Stillingen.

– Jeg kom for eksempel aldri ut av skapet den gang jeg bodde i Oslo. Det var ikke før jeg ble bygdis igjen. Det å kjenne på identiteten som bygdis var mye friere for meg enn å gjemme meg bort i storbyen. Det førte til at jeg kom meg ut av skapet.

– Og det gikk bra?

– Ja, det gikk bra. Selv om folk jo er i overkant nysgjerrige på bygda, sier Stillingen, som på scenen tar tak i alle disse erfaringene.

Helaftens forestilling

Og erfaring har hun nok av, både med uvitende tv-reportere og sin egen reise som kristen.

– Det er ikke til å komme unna at når alderen nærmer seg en kortstokk, så har jeg jo litt erfaring. Jeg har møtt lite av det negative bygdedyret. Jeg husker da jeg deltok på den første Bygdepriden i Volda og Ørsta i 2018. Jeg gikk i paraden med en venninne i Forbundet for transpersoner, og TV 2 fløy rundt og filmet. Reporteren stakk mikrofonen opp i ansiktet mitt og spurte: «Ja, det var vel vanskelig å komme ut av skapet på bygda?» Da måtte jeg svare at det var null problem, så jeg ødela saken hans haha.

På scenen blir det en blanding av Stillingens egen kjønnsreise og generell folkeopplysning.

– Jeg har gjort dette før på diverse festivaler, og det slo an. Men dette er den første helaftens forestillingen jeg gjør, hvor jeg tar for meg flere temaer, som møte med helsevesenet, byråkrati og ikke minst min egen reise til å bli kristen igjen, sier hun og forteller at hun stiller spørsmålet «Ville Jesus drukket med transfolk?»

– Og, svaret på det er: Definitivt! Det fantes jo garantert transfolk den gang også, men Jesus ante vel ikke hvem de var. De var jo i skapet hele gjengen. Jeg harselerer også litt med byråkratiet som kan oppstå når man kommer til himmelen ...

Vil se 25. juni-terroristen i øynene

Alvor blir det også når Stillingen forteller om sine egne opplevelser under terroren natt til 25. juni i 2022.

– Jeg var til stede da det skjedde, og er en av de som har vært veldig preget av det i etterkant, sier Stillingen, som sto to meter unna gjerningsmannen da han begynte å skyte.

Bolken i showet har tittelen «Overlever man terror?»

– Det går an å si morsomme ting om denne terroren. Det er en av metodene jeg bruker for å bli folk igjen etter det tragiske som skjedde.

Stilling er usikker på om hun orker å følge rettsaken mot terroristen, som starter 11. mars.

– Jeg teller på knappene. Det er snakk om at rettsaken skal strømmes slik at de som er involvert kan ha mulighet til å følge den. Da kan det hende jeg kommer til å følge deler av rettsaken, sier Stillingen, og legger til at hun kanskje presser seg litt også.

– Det kan hende jeg møter opp én av dagene i rettssalen. Jeg vil at terroristen skal se at det sitter en transperson i salen som har fått seg et allright liv og har det fint. At han skal se at han ikke klarte å ødelegge meg.

I tiden etter terroren lente Stillingen seg på skeive nettverk.

– De som har tatt best vare på meg i ettertid, er folk i Skeivt kristent nettverk. Jeg har fått veldig mange venner i tiden etter terroren. Dagen etter skytingen åpnet to av medlemmene i Skeivt kristent nettverk leiligheten sin, og vi var vel en 30-40 som samlet oss der. Det at jeg kunne komme dit, og til det fellesskapet den lørdagen, var viktig. Jeg var ikke god i det hele tatt. Det sier mye om viktigheten av et trygt miljø.

Fredag 26. januar går Stillingen på scenen i på KulturArena i Aurskog-Høland, hvor showet spilles én kveld. Håpet er å ta showet med seg videre til andre scener.

– Jeg har satt meg noen mål. Showet kan fint spilles for publikum i større byer og på festivaler også, men da vil jeg skrive om, trekke fra og legge til, alt etter som hvor jeg står på scenen, sier Elin Stillingen til Blikk.

Info og billetter: KulturArena i Aurskog-Høland