En homo i Huttetuenes rike

Den populære barnebokforfatteren Maurice Sendak er død, 83 år gammel. Da «Til Huttetuenes land», eller «Where the Wild Things Are» som er originaltittelen på Maurice Sendaks kjente barnebok, ble publisert i 1963 ble den utsatt for heftig kritikk, og sågar forbudt på enkelte steder. Alt på grunn av bokas hovedperson Max, en sint liten gutt med fraværende foreldre. «Til Huttetuenes land» ble utgitt på norsk i 1970, oversatt av Anne-Cath Vestly, og har siden kommet i flere opplag. Etter suksessen, og ikke minst norske forventninger, vil Cappelen Damm gi ut historien som lydbok i februar, lest av Svein Tindberg. Selv om mottagelsen var kjølig, og til tider fiendtlig, i 1963 fant «Where the Wild Things Are» veien til mange barn og de bibliotekene som tok inn boka kunne melde om stor interesse. Takket være bibliotekarer snudde etter hvert stemningen og Sendak nådde ut til stadig flere lesere med historien sin. Men kontroversene rundt Maurice Sendak stoppet ikke med «Where the Wild Things Are». Det var en senere bok som skulle skape mest bråk. Sendaks bok «In the Night Kitchen» fra 1970, som handler om en gutt som drømmer at han hjelper noen kokker å lage kake, ble utrolig nok kritisert for Sendaks tegninger fordi han på enkelte sider hadde tegnet gutten naken. Maurice Sendak hadde sitt å slite med i livet, i tillegg til vrange moralister og kritikere. Det faktum at han først kom ut av skapet i 2008, i et intervju med New York Times, gir en pekepinn på et trøblete liv. Noe han også har snakket åpent om i dokumentaren «Tell Them Anything You Want: A Portrait of Maurice Sendak». Det var etter innspillingen av «Where the Wild Things Are» (2009) at regissør Spike Jonze, sammen med Lance Bangs, laget dokumentaren «Tell Them Anything You Want: A Portrait of Maurice Sendak» for HBO, hvor Sendak snakker om det å være homo, i tillegg til en rekke andre temaer. Dokumentaren maler et portrett av en dyster, til tider bitter og ubalansert, artist som i ettertid må sies å ha vært en av de forfatterne som har revolusjonert barnelitteraturen.Sendaks samboer og kjæreste, Eugene Glynn døde i 2007. Da hadde de levd sammen i 50 år. Sendak fortalte aldri foreldrene sine at han var homo, og helt frem til de døde var han livredd for at de skulle finne det ut. Da han i 20-års alderen forstod at han var homo tenkte han: 'enda flere dårlige nyheter i et liv fylt av traumer og tragedie'. Foreldrene hans aksepterte ikke hans valg om å bli kunstner, og fordommene deres, som gjorde at han ikke turte komme ut av skapet, gjorde at han hatet dem, noe som kom frem i dokumentaren. Sendak fortalte også at foreldrene ikke hadde lyst på barn, og at de var forferdelige foreldre som gjorde barndommen hans miserabel. Hans egen barndom er også grunnen til at han aldri har fikk barn selv.«Hvis du ikke er god på det, hvorfor gjøre det?», sa Sendak i HBO-dokumentaren. Sendak hevdet selv i dokumentaren at han ikke er noen stor kunstner. Men at historiene hans var unike, er hevet over en hver tvil. Han pakket aldri barndommen inn i et romantisk eller sentimentalt slør, og viljen til å fortelle barn sannheten, og vise livet slik det er, var i følge mange hemmeligheten bak hans suksess. «Jeg tror jeg har vært mer ærlig enn de fleste andre, fordi jeg ikke tror på barndommen», sier Sendak i dokumentaren. På spørsmål om han hadde noen råd å komme med, svarte han:«Fortell barn hva du vil, så lenge det er sant.» Maurice Sendak døde som følge av komplikasjoner etter et slag. Han døde på sykehuset i Connecticut.