En langt fra streit biografi

Publisert

Med tittelen «Straight - From Culture Club to the West End: the full story of George O’Dowd», lanseres del to av biografien om Boy George 1. mars. Boy George startet karrieren på en berg og dalbane uten like. Han sveipet innom alle engelske dagligstuer med bandet Culture Club og slo til med hitlåten «Do You really Want To Hurt Me». En gudebenådet soulstemme over en calypsoinspirert poplåt var ikke alt som skulle til for å fange nasjonens øyne og øre. Det var selve framtoningen Boy George som fikk voksne menn til å kaldsvette, rødme og hive etter pusten mens de kastet tv-apparatet ut av vinduet. Boy George var en slags «Care Bear» i flanell og rastafletter, men av den farlige sorten – selv om han smilte aldri så pent med et ansikt fullt av pudder og rouge. Culture Club kunne så absolutt blitt et blaff, men Boy hadde vært i gamet og det utagerende klubblivet lenge nok til å forstå hvordan man hanskes med enkle sjeler. Skandaler og drama skulle det tidsnok bli rom for. Men Culture Club hadde mer på hjertet og da biter man tennene sammen og snakker slik at de vanlige kan forstå. I talkshow etter talkshow satt dette kjærlighetsbarnet til Ziggy Stardust og Marc Bolan stille og rolig mens han fortalte at sex og den slags ikke fantes interessant overhodet: «Jeg drikker heller en god kopp varm te», fortalte Boy George og nasjonens bestemødre fikk det travelt med å strikke strømper til byorginalen. Så lenge han ikke var ute etter sønnene deres, var alt såre vel. Culture Club gikk fra suksess til suksess og ble enorme. Og Boy George ble fort lei av pisselunken te. Bak sceneteppet var Boy George ekstatisk engasjert i trommissen Jon Moss. De to hadde et turbulent forhold og som den ansvarlige og karrierebevisste artisten Boy var, så måtte han akseptere situasjonen slik den var. Oppfølgeren til debuten «Kissing To Be Clever», «Colour By Numbers» sikret Culture Club verdenssuksess med singlene «Karma Chameleon» og «Victims». Rikdom, tabloidpresse, fristelser, en giftig tunge og stormannsgalskap sørget deretter for Culture Clubs første flopp «Waking Up With The House On Fire». En flopp det skulle vise seg å bli vanskelig å reise seg fra. Alle disse historiene er behørig omtalt i Boy Georges biografi «Take It Like A Man». Boka kom i 1991 og fikk veldig bra mottagelse av både presse og fans. Nå er gutten klar med fortsettelsen på historien om sitt liv. Boka «Straight», med undertittel «From Culture Club to the West End: the full story of George O’Dowd», plukker opp tråden der «Take It Like A Man» sluttet. Slutten på forrige bok fortalte om Boy Georges kamp mot narkotika, refleksjoner over bruddet med Jon Moss og et Culture Club i ruiner. Fortsettelsen er Boy Georges fortelling om et liv som har gått slag i slag med plateutgivelser, eget plateselskap, en høyt profilert karriere som dj og ikke minst musikalen «Taboo», som ble satt opp i både London og New York. Når alt blir fortalt med Boy Georges varemerke, en smart og bitende tunge, er det grunn til å glede seg stort.

Powered by Labrador CMS