Lisa Dillans nye plate «Arousal» lanseres i disse dager med tre konserter i Vigelandsmausoleet i Oslo. Lisa Dillan er kjent for sin eksperimentelle stemmebruk og har skapt seg en karriere som sanger, komponist og performanceartist. Dillan er også førsteamanuensis i improvisasjon ved Norges musikkhøyskole og er politisk aktivist. Roller hun bruker på sin siste plate «Arousal» som lanseres i disse dager med tre konserter i Vigelandsmausoleet i Oslo. – Jeg beveger meg i et felt som heter improviasjonsmusikk, men innenfor det feltet finnes det også tusenvis av sjangere, sier Lisa Dillan til Blikk Nett på spørsmål om hvilken sjanger hun kan plasseres i. – Min egen sjanger preges av alt fra fransk rap til støymusikk, arabisk og norsk folkemusikk. Med denne plata beveger jeg meg nå mot en retning hvor det melodiøse får mer plass enn før.
– Lyden lytteren serveres på «Arousal» må vel kunne beskrives som spesiell?
– Man må lytte på en annen måte enn ellers, ikke bare la humla suse. Det koster konsentrasjon og dedikasjon å oppleve og man må lytte aktivt for å få med seg små detaljene så vel som røffere konturer. Når man spiller inn improvisert musikk, så er det en veldig sårbar prosess hvor alt avhenger av din egen tilstand i fusjon med omgivelsene, og alt fra dagsform til stemningen spiller i stor grad inn.
– Hvorfor valgte du Vigelandsmausoleet som opptakssted?
– Jeg har vært i Vigelandsmausoleet flere ganger, og det er et veldig spesielt og fascinerende sted. Så derfor ble det til at jeg ville prøve å ta opp akkurat der. De var positive og imøtekommende, så hele prosessen ble en flott opplevelse.
– Hvem vil du nå med den nye plata?
– En hver person som har lyst å bruke litt tid, som kan sette seg ned og være med på en «lydlig» tur, rett og slett. Plata er utfordrende, men bare på den måten at lytteren må kunne konsentrere seg om detaljer. Plata krever bare tilstedeværelsen til den som lytter. Det er mye som skjer i lydbildet. Filmene gjør seg nok med en smule humor, og evne til å undre seg litt. Det finnes ingen svar her, bare spørsmål.
– Det er mange som kjenner deg som politisk aktivist, i tillegg til musiker. Blander du rollene noen gang?
– «Arousal» er i større grad enn tidligere en «cross over» mellom det emosjonelle og det politiske. Tidligere var det jeg gjorde mer preget av det abstrakt emosjonelle, men med et økende engasjement oppstår nå naturligvis en blanding av politikk og følelser. Innimellom all lyd finnes små kommentarer til alt fra religion og Nina Karin Monsen, til kvinnerollen og den amerikanske drømmen som styreform. Det gjenspeiler seg i aller høyeste grad i filmene som følger med plata også. Det at jeg selv er skeiv preger jo også alt jeg gjør, sier Dillan. – Alt jeg opplever blir en del av det jeg lager og produserer. På denne plata samarbeider jeg også med The Hungry Hearts på film, og det blir jo ikke akkurat mindre skeivt av det. I tillegg har jeg også et spor som heter «Muselokk», og den er absolutt veldig skeiv.
– Politisk har du markert deg både her hjemme og i utlandet med prosjektet «Headstand», hvor du blant annet har stått på hodet på Den Røde Plass i Moskva som en protest mot styresettet og undertrykkelsen av lhbt-personer. Frykter du aldri konsekvenser?
– Jeg kan ikke bruke tid på å være redd for konsekvensene. Jeg kan ikke la være å gjøre noe jeg tror på fordi jeg er redd. Det er noe som følger meg i både musikken og i det politiske. Jeg vet at det jeg gjør, blant annet i Russland, er fryktelig provoserende i de miljøene det gjelder, og det er klart at det innebærer en viss risiko når jeg nå skal tilbake. Det er ikke nødvendigvis trygt å reise tilbake, men jeg kan ikke la det styre meg. Det er jo det de vil, og det provoserer meg. Lisa Dillan holder konsert i Vigelandsmausoleet torsdag 6 og lørdag 8 mai kl 19. Releaseparty holdes torsdag 6 mai på Elsker i Oslo. Mer info finner du i ukens KulturGayden på Blikk Nett.
