En regnbuedrøm

Bak artistnavnet Joie Fine finner vi svenske Josefine Franc (31), som nå er aktuell med pridelåta «En kärlek som alltid bär». Joie Fine slipper låta og musikkvideoen i disse dager for å markere pridemåneden juni. Det gir seg også utslag i musikkvideoen som gjennom bilder fra Stockholm Pride har blitt en regnbuedrøm av dimensjoner. Joie Fine kom ut av skapet da hun var 29 år. Det var et stort steg å ta for artisten, som har bakgrunn fra den svenske frikirkebevegelsen. Da hun kom ut forlot hun også frikirkemiljøet og la samtidig fra seg troen. På spørsmål fra Blikk om hva slags forhold hun selv har til pride, blir hun med ett litt usikker.– Jeg er veldig glad i pride, sier Joie Fine etter en stund – og så føler hun for å oppklare.– Dette er mitt første intervju noensinne skjønner du, så jeg er litt nervøs. Sammen finner vi roen og intervjuet fortsetter.– Jeg har hengt på pride i Stockholm i mange år, også før jeg kom ut, og heiet fra sidelinjen, men også deltatt, sier hun og forteller at det er spesielt ett innslag i paraden som gjør stort inntrykk på henne.– Seksjonen med foreldre til lhbt-personer får meg alltid til å bryte sammen. Det er så flott å se. Det er en sterk kontrast til hennes egen bakgrunn i frikirkebevegelsen.– Jeg forlot frikirkebevegelsen da jeg var 22 år gammel. Da startet min egen frigjøring, forteller hun til Blikk. Hun følte seg tvunget til å bryte med bevegelsen for å kunne være seg selv helt og fullt.– Jeg vokste opp i et heteronormativt miljø og det fantes liksom ikke noe alternativ, sier hun og forteller at når hun først forlot miljøet hun vokste opp i, så forlot hun alt.– Ja, jeg forlot troen også. Som person er jeg en sånn som er ”alt eller ingenting”, så jeg snudde ryggen til alt jeg hadde trodd på. Men familien snudde hun ikke ryggen til – og de snudde ikke ryggen mot henne heller.– Jeg har veldig fin og god kontakt med familien min. Da jeg kom ut var det ingen i familien eller slekten min som tok avstand fra meg. De er utrolig snille og ikke fordømmende i det hele tatt, sier hun, vel vitende om at ikke alle har en like positiv erfaring. Låta «En kärlek som alltid bär» slippes i pridempneden juni, men ifølge Joie Fine er den først og fremst en kjærlighetslåt.– Men med den videoen kan man jo si at den er blitt prideinfisert, sier hun lattermildt. – Jeg skrev opprinnelig låta til noen kompiser som giftet seg. Siden, når jeg kom ut, vokste låta i meg også – og det var sterkt å lage den musikkvideoen til låta. Alt handler jo om kjærlighet, i bunn og grunn. Kjærlighet mellom to mennesker – uavhengig av kjønn. Både Sverige og Norge er land som går foran i kampen for lhbt-rettigheter. I land som Russland og en rekke afrikanske land derimot, går det bakover. Joie Fine synes det er en sterk kontrast til budskapet hun formidler i låta «En kärlek som alltid bär».– Det er så trist, og det er helt sykt å se hvordan utviklingen går i mange land. Hvorfor skal noen bry seg med hvem jeg er glad i? Hvorfor skal det spille en rolle i andres liv? Jeg forstår det ikke … Men selv i liberale Sverige kan det å være skeiv i offentlighetens lys by på utfordringer.– Ja, det er noe jeg og kjæresten min tenker på ofte. Vi bor på Södermalm i Stockholm, hvor det er fritt og veldig åpent, men likevel er vi veldig bevisste på hvordan vi oppfører oss – om vi kysser eller klemmer hverandre. Vi tenker oss om to ganger før vi gjør det, sier hun og forteller at det blir et spørsmål om å orke blikk eller kommentarer. – Men kan vi ikke bare la hverandre elske? spør Joie Fine. Svaret ligger i låta og musikkvideoen «En kärlek som alltid bär», som du kan se i dag på Blikk Nett. Mer info om Joie Fine: Joie Fine på Facebook og Spotify