Homopionerer fra flere generasjoner ga en smakebit på norsk homohistorie på LLHs historiedag på Litteraturhuset i Oslo.

På LLHs historiedag på Litteraturhuset fikk publikum høre om homobevegelsens spede begynnelse og om livet som rørte seg i miljøet for 60 år siden og frem til i dag. Vigdis Bunkholdt, Kim Friele, og Kjell Erik Øie fortalte om alt fra livet i DNF-48, avkriminialiseringen og den strategiske seieren som førte til partnerskapsloven i 1993.

– Jeg har gått gjennom en prosess fra å bli sett på som syk og syndig i 50-årene, forsøkt gjort kriminell i 1953 og friskmeldt i 1977. Det har vært en interessant historie å være en del av, men jeg ønsker meg ikke tilbake til 50-årene. Jeg er glad for de fremskrittene vi har gjort disse 50-årene, sa Bunkholdt.

En av de som bidro sterkt til et av de viktigste fremskrittene i vår historie er Kim Friele. Hun fortalte om den lange kampen fram mot opphevelsen av paragraf 213 i 1972.

– Loven straffet verken utroskap, prostitusjon eller sex mellom kvinner. Det var en lov ingen turte å bruke, men heller ingen turte å oppheve den. Mange var enige i at det var en dårlig paragraf og vi klarte å alliere oss med dem. De måtte gjerne si at vi var syke i hodet, men de skulle mene at loven skulle vekk, fortalte Friele.

– Skrotet egen lov

Den samme type lobbyvirksomhet benyttet Kjell Erik Øie seg av da han gikk i spissen for å få innført partnerskapslov. I 1987 opprettet Helseutvalget en egen partnerskapsgruppe som sammen med AUF gikk systematisk til verks for å få innpass hos politikerne, fagfolk og journalister. I 1993 vant de gjennom med forslaget om en egen partnerskapslov.

– Vi hadde en jævlig godt sak. Det var nesten umulig å finne motargumenter. Vi klarte veldig tidlig å få sympati i media. Vi var helt rå på å bruke håndfaste eksempler for å illustrere konsekvensene av å ikke ha en slik lov. Vi var dødsgode på å argumentere mot politikerne og veldig systematiske i lobbingen vår, fortalte Øie.

I 2009 da ekteskapsloven ble innført, fikk Øie, som da jobbet på Stortinget, det store privilegiet av å være med på å vrake en lov som han ti år tidligere kjempet for å få gjennom.

– Det var et privilegium å følge debatten om felles ekteskapslov. Alle som var imot partnerskapsloven i sin tid, brukte partnerskapsloven som et argument mot ekteskapsloven. Det var kjempemorsomt å høre på, sa Øie som valgte å avslutte med et argument fra en av sine motstandere som han faktisk er enig i.

– Under debatten om partnerskapsloven sa Solveig Sollie i Kristelig Folkeparti at det vil stimulere den homoseksuelle og lesbiske kulturen i vårt land og det er følgelig fare for at barn som er lett påvirkelige kan oppfatte det like naturlig å være homofil som å være heterofil. Det har hun helt rett i, avsluttet Øie.