Peter Jöback måtte reise til New York for endelig å kunne føle seg hjemme i Sverige. – Nå våger jeg mer, og jeg håper omgivelsene er klare for det, sier Jöback til Blikk Nett. Peter Jöback kommer tll Oslo Spektrum med julekonserten «Jag kommer hem igjen till jul» 15. desember. – Konserten «Jag kommer hem igjen till jul» inneholder både glede og vemod. Den handler både om å komme hjem og å være tro mot seg selv, sier Jöback.Han har tenkt det selv mange ganger. At jula skulle være en tid for ro og refleksjon. En tid for å starte på nytt. Men like mange ganger har det blitt med tanken. I fjor endret dette seg. Peter Jöback strøk vekk alt som sto i kalenderen, satte seg på et fly og landet i New York. – Jeg ville ta det med ro, og jeg ville finne ut hvordan jeg er når jeg møter folk som ikke vet hvem jeg er. Det var befriende. New York er en fantastisk by, og jeg fikk et nytt perspektiv på mitt eget liv. Jeg møtte blant annet bandet Betty som lager musikk til «The L-World» og jeg møtte artisten Kate Pierson fra The B 52´s. De synger også på min nye cd, forteller Jöback.
Personlig cd
Opplevelsene dette året og all sjelegranskingen han har gjort de siste fire årene resulterte i plata «East Side Stories». – Denne plata er et minne om året i New York. Låtene speiler også den jeg har vært så langt i mitt liv, og den reflekterer hendelser som jeg nå har lagt bak meg. Det er en samling coverlåter som jeg har gjort til mitt eget. REMs låt «Everybody Hurts», som jeg hørte på da jeg gikk i gruppeterapi, og Chris Isacs «Wicked Games», som jeg falt for som tenåring, betyr mye for meg. Begge har noe sårt og menneskelig over seg. Peter Jöback, som i mange år har vært en av Sveriges mest kjente artister, fortalte i høst millioner av tv-seere i Norge og Sverige om overgrep han ble utsatt for som ung og oppveksten i en dysfunksjonell familie med en far som drakk. – Jeg er en åpen person. Etter at jeg var gjest hos Skavlan var det flere gutter som skrev til meg og fortalte at de hadde hatt liknende opplevelser. I homofile miljøer er ikke dette så uvanlig, men det er tabu å snakke om. Ved at jeg sto fram og fortalte at noe sånt ikke er greit, har andre turt å be om hjelp til å bearbeide hendelsene. Noen ganger er det lov å falle og ta imot hjelp fra andre. Selv føler jeg meg fri nå på en annen måte enn noen gang før, forteller Peter Jöback.Les hele intervjuet med Peter Jöback i Blikks desemberutgave som er i salg 24. november.
