Ferdig med skam og angst

.

Tempest har to ganger blitt nominert til Storbritannias prestisjetunge Mercury Prize, og har mottatt en rekke utmerkelser for sine ulike diktsamlinger, 2016-romanen «The Bricks That Built The Houses» og fjorårets skuespill «Paradise».

Den ikke-binære spoken word-artisten, poeten, musikeren, forfatteren og dramatikeren blander hip hop og poesi, og har laget sitt eget uttrykk på tvers av musikalske eller poetiske konvensjoner. Hen har blitt geniforklart av anmeldere i The Economist, The Huffington Post, The New York Times og andre store aviser og er blitt kalt for «en litterær sensasjon».

I tenårene studerte hen klassisk gitar på BRIT School for Performing Arts and Technology, der både Adele og Amy Winehouse har gått, men droppet ut da hen oppdaget rappen som 16-åring. I 2014 kom gjennombruddet med det første studioproduserte albumet «Everybody Down».

.

Rå poesi fra østkanten

I boka «Hold Your Own» (2015) gravde hen dypt, rått og selvbiografisk i allmenne tema som følelsen av utenforskap og «feil» kjærlighet.

«Jeg var en rar lesbisk i en homo- og kvinnehatende kultur. Det tok forferdelig lang tid å bli i stand til – i motsetning til å prøve å undertrykke denne siden av meg selv – å innse at det faktisk er helt ok», fortalte Tempest den gangen.

Som performance-artist har poeten rappet diktene sine med sine faste musikere på utallige festivaler både i USA, England og Europa, og legger i april ut på turné i England og Irland med det nye albumet.

Tempest skriver rå poesi om Londons østkant, og det forrige albumet «The Book of Traps and Lessons» (2019), var et brutalt dypdykk i konsekvensene av den økonomiske krisa i England; rasisme, fattigdom, gentrifisering, arbeidsløshet og så videre.

Mange av diktene/verkene hen har skrevet, har gresk mytologi som ramme eller referanse – som jo er uvanlig for en ung rapper fra Londons østkant. Men i flere intervjuer snakker Tempest, som har studert litteratur ved Goldsmiths College i London, nettopp om hvor tåpelig det er å bruke merkelappen «høykultur» om enkelte kunstopplevelser for å skille dem fra andre uttrykk.

.

.

Umåtelig populær

Interessen for de litterære klassikerne ble vekket i barndomshjemmet. Hen er den yngste av fem søsken. Faren elsket Homers diktepos «Odysseen», mens bestefaren leste historier fra Romerriket for barnebarna sine.

Dette er innfløkte fortellinger som involverer kompliserte familiekonstellasjoner, arketypiske menneskelige egenskaper og rå, mørke følelser som forårsaker kaos og utfordringer. Akkurat slik som poesirappen til Kae Tempest er.

Diktene hens speiler samtida på en direkte og provoserende måte som sjeldent forbindes med poesi. Kanskje nettopp derfor er Tempest blitt så umåtelig populær – med en stor og dedikert fanskare som gjenkjenner seg selv i hens visjon om å finne det universelle i det nære, det mytiske i hvert menneske, og viser hvordan vi alle er en del av noe større og eldre enn oss selv.

.

Selvrespekt og integritet

Kate Tempest er nå historie. På sosiale medier og egen hjemmeside forklarte hen bakgrunnen for endringen slik: «And this is a first step towards knowing and respecting myself better. I’ve loved Kate. But I am beginning a process and I hope you’ll come with me. […] This is a time of great reckoning. Privately, locally, globally. For me, the question is no longer ‘when will this change’ but ‘how far am I willing to go to meet the changes and bring them about in myself.’ I want to live with integrity. And this is a step towards that».

Artisten har tidligere skiftet etternavn fra Calvert til Tempest, som er tittelen på det man antar er William Shakespears siste skuespill («Stormen»).

Det kommende albumet handler med Kae Tempests egne ord om «å gi slipp. Om skam, angst, isolasjon og om å velge å gi etter i stedet. Og om å omfavne den sykliske naturen til tid, vekst og kjærlighet». Det har hen også gjort på albumcoveret.

– Gjennom hele mitt kreative liv har jeg vært sulten etter rampelyset og vært desperat ukomfortabel i det. Men nå føler jeg mindre skam over kroppen min. Nå er jeg klar for å vise fram ansiktet mitt, og jeg drømte om at det var Wolfgang Tillmans som skulle ta portrettet av meg, sier Tempest om hivpositive og homofile fotografen som har har fått en rekke priser for sine fotografiske verk, blant annet Hasselblad Award, og Tate årlige Turner Prize, som første utlending og første fotograf.

Også i musikken sin har Tempest åpnet seg og har denne gangen invitert med seg en rekke artister i studio, blant annet den amerikanske homofile rapperen Kevin Abstract som er med på vokal på førstesingelen «More Pressure».

.

«The Line Is A Curve» slippes 8. april, se videoen med «More Pressure» her:

.