Nødrop fra reiret

NYLIG BLE Oslo utsatt for et skeivt, mangfoldig og forfriskende kulturutbrudd som varte i 17 dager til ende, helt utenfor Pride-sesongen. Oslo Fusion International Film Festival er den eneste norske filmfestivalen som viser lhbtqia-filmer, og i oktober gjorde de det for 31. gang. Samme måned debuterte Wunderkammer som den første og største i sitt slag i Norge. Bak kunst- og kulturfestivalen står Pride Art, en medlemsorganisasjon for skeive kunstnere som har holdt utstillinger i 35 år.

Begge festivalene hadde et imponerende program både i omfang og kvalitet. Begge har vært i Oslo Pride-familien tidligere. Nå står de på egne bein og lager uavhengige kulturfestivaler.

OSLO FUSION har i mange år vist filmer på Cinemateket, og nå hadde de utvidet med kinovisninger på Vega Scene, vinner av Oslo bys arkitekturpris 2019. Wunderkammers utstilling med 130 kunstnere under den ti dager lange kulturfestivalen i samarbeid med kulturklubben Karma, foregikk i de store og stilige lokalene til Design og arkitektur Norge (DOGA).

Omgivelsene rundt kunst og kultur gjør opplagt noe med totalopplevelsen for et sultent publikum som opp gjennom årene har tatt til takke med telt og trebenker i Pride Park. Oslo Pride som nå har eksplodert i omfang, hadde76.000 besøkende i Spikersuppa i 2019 og aldri har så mange kommersielle aktører betalt så mye for å få tilgang til rosa penger.

Tresmak i ræva i seg selv er det ingenting galt med, heller ikke røytende regnbueboaer i alle salgsboder, eller sammenleggbare teltvegger som kan fraktes bort etter at 50.000 paradedeltakere har malt Oslo sentrum i regnbuefarger.

Men når post-Pride-bluesen setter inn, og vi savner mer berikende underholdning, er det stort sett dødt på den skeive kulturfronten i Oslo.

AT PUBLIKUM kunne oppleve Oslo Drag Festival for første gang i august i år, kan vi takke en håndfull ildsjeler for. At det ble Wunderkammer og Oslo Fusion i oktober, skyldes utholdende stabukker med stor arbeidskapasitet og enda større drømmer.

Uten innsatsen fra slike enkeltpersoner som nedlegger en ufattelig mengde gratisarbeid for å gi skeive et kulturløft, hadde hovedstaden stått igjen med bare én festival i året; Oslo Pride.

Festivalen som har blitt en folkefest på størrelse med 17. mai, hadde i 2018 et overskudd på 700.000 kroner. Neste år har den budsjettert med driftsinntekter på 14,5 millioner kroner. Og i 2022 er Oslo Pride også for første gang inne som fast post i statsbudsjettet. Solberg-regjeringas forslag var en million kroner. I skrivende stund vet vi ikke hva den rødgrønne regjeringa vil foreslå i sitt budsjett. I tillegg fikk festivalen en halv million til markeringen av Skeivt kulturår fra avgåtte Abid Raja.

Det er i denne sammenhengen viktig å understreke at Norges største skeive festival som eies og arrangeres av FRI Oslo og Akershus, også drives av ubetalte: 100 helårsfrivillige og 390 frivillige ti dager i juni, pluss seks personer i hel- og deltidsstillinger.

VI GLEDER OSS stort over at Oslo Pride har fått støtte og gleder oss til en ny festival med både trebenker og telt, og til alt som skal foregå på ulike scener i Spikersuppa og i Pride House. Men samtidig frykter vi hva festivalens voksesyke kan medføre. Har det skeive kulturlivet nå fått en umettelig gjøkunge i reiret? Går statsstøtten til en tidagers festival, på bekostning av lhbtqia-kultur utenfor Pride-sesongen?

Dette er spørsmål som ikke diskuteres offentlig. Små og store kultur- og festivalarrangørene kjører i hver sin togkupé med stengte dører inn i Skeivt kulturår 2022. Et eksempel på dette er det planlagte skeive kunst- og kultursenteret i Oslo. Intensjonene er å skape et kreativt møtested for alle, med scene, galleri, bokhandel og kafé med mere. Senteret skal være sentralt i bevaring og formidling av all skeiv kunst og kultur. Prosjekteringen har pågått i to år, og initiativet fra Pride Art og tidsskriftet/forlaget Melk har bred oppslutning i den skeive bevegelsen, men ikke fra Oslo Pride.

KANSKJE IKKE så rart. Kunst- og kultursenteret og Oslo Pride søkte begge støtte fra posten «tverrkunstnerisk» i Oslo kommunes budsjett for neste år. Ifølge kulturetatens innstilling skal festivalen få tre millioner, og skal også løftes økonomisk i de kommende år. Søknaden om støtte til senteret ble avslått.

Budsjettvinneren vil være «Norges største og viktigste feiring av skeiv kjærlighet og mangfold». At bunnlinja er viktigere enn å samarbeide om å få til et permanent kunst- og kulturhus, er til å forstå med denne målsettingen. Men skeive trenger begge deler. Kunst og kultur skaper fellesskap, tilhørighet og selvfølelse også når den oppleves i andre og alternative formater enn en folkefest.

Skeiv kultur som foregår utenfor Pride-sesongen, trenger å fetes opp. Mor stat og far kommune må mate de små i reiret også.