Erna Solberg utfordret Russland

Statsminister Erna Solberg møtte Russlands statsminister Dmitrij Medvedev på sitt besøk i Sotsji. LLH-leder Bård Nylund hadde en forventning om at Solberg i møte med sin russiske kollega ville ta opp situasjonen for lhbt-personer i Russland etter at landet innførte den mye omtalte propagandaloven. Ifølge presseuttalelser fra statsminister Erna Solberg var ikke Dmitrij Medvedev overrasket over at homorettigheter var en del av de politiske samtalene under møtet i Sotsji, men det skulle vise seg at stemningen ikke var god. Russlands statsminister skulle ifølge NRK møte pressen sammmen med Solberg for å gi en uttalelse, etter de hadde snakket sammen. Men Medvedev dukket ikke opp. «Jeg tror de opplevde meg som både konkret og direkte i dette møtet. Det merket jeg også på dem, at de ikke synes det var det mest diplomatiske de hadde hørt», sa Solberg til NTB i etterkant av møtet. LLH mener statsministeren innfridde forventningene.– Hun har vært tydelig på at lhbt-rettigheter står høyt på hennes agenda, og det var det vi ønsket, Bård Nylund, leder av LLH. Solberg hadde også møter med representanter for silvilsamfunnet og menneskerettighetsorganisasjoner under besøket i Sotsji.– Det var også noe hun gjorde i tråd med våre anbefalinger, sier Nylund.

Norske myndigheters ansvar

Det viktigste nå, for LLH og russiske lhbt-aktivister, er å ikke miste fokus når OL-ilden slukkes etter avslutningsseremonien.– Det er grunn til å frykte at det internasjonale fokuset avtar etter OL og at lhbt-saken ikke får like mye oppmerksomhet som den har hatt i tiden før og nå under lekene. Likevel har jeg tro på at den oppmerksomheten LLH og andre har skapt rundt situasjonen, ikke bare i Russland, men i en rekke østeuropeiske land, vil sitte igjen hos mange. Og jeg håper det engasjementet vil vedvare, sier Nylund og forteller at LLH har merket økt pågang både med hensyn til nye medlemmer og et engasjement både i og utenfor homomiljøet. – Mitt inntrykk er at engasjementet ikke er direkte koblet til et idrettsarrangement, som jo OL er - og nå må vi sørge for at engasjementet holdes oppe både i sivilsamfunnet og av menneskerettighetsorganisasjoner etter at lekene er ferdige. Samtidig skal LLH passe på at norske myndigheter tar sin del av ansvaret. Nylund forteller at LLH har et godt samarbeid og god relasjon til Utenriksdepartementet og utenriksminister Børge Brende.– Vi vil fortsette å være tydelig overfor departementet hvilke forventninger vi har til arbeidet deres i tiden som kommer. Vi skal være en konstruktiv samarbeidspartner som bidrar med vår kunnskap og våre kontakter i Russland.

Øker innsatsen i Øst-Europa

Etter OL må innsatsen for lhbt-rettigheter i Russland fortsette i andre kanaler.– For Norges del må vi benytte oss av de internasjonale fora vi er medlem i, sammen med en rekke Østeuropeiske land, som for eksempel Europarådet. Målet må være å få til samarbeid som gjør at disse landene forplikter seg med hensyn til lhbt- og menneskerettigheter, sier Nylund til Blikk Nett. Lhbt-aktivister er bekymret for tiden som kommer etter OL.– Våre kontakter har uttrykt bekymring, ikke bare for det som allerede skjer som følge av propagandaloven, men også for nye lover som rammer lhbt-befolkningen. Det er spesielt det lovforslaget som kom nylig, som innebærer at homofile foreldre kan fratas barna sine. Slik det er nå er det ikke mye å glede seg til, sier LLH-lederen. Det finnes også en positiv effekt av fokuset lhbt-rettigheter i Russland har fått på grunn av OL.– LLH har merket en klar økning i medlemstall og engasjement på bakkenivå - som når russiske aktivister blir arrestert og børelagt. Det betyr at vi som organisasjon lettere kan gjøre vår del av det internasjonale arbeidet vi har vedtatt å gjøre. På LLHs landsmøte i mai legger vi fram et forslag som innebærer økt fokus på Øst-Europa de neste to årene, avslutter Bård Nylund.