– Det er ennå mye diskriminering, også i Norge, og det har blitt verre

I intervjueserien Skeiv sommer har vi i år snakket med mange av dem som nylig ble kåret til et Skeivt forbilde av avisa Nationen.

Espen Ester Pirelli Benestad kom, som Nationen skriver, ut som transperson i 1993, og ble med det Norges første offentlige transperson. Hen har arbeidet som lege, sexolog og professor. Benestad har vært og er en tydelig stemme for transpersoners rettigheter.

 I 40 år har hen behandlet pasienter som opplever kjønnsinkongruens, inntil Benestad ible i fjor ble fratatt og begrenset legeautorisasjon.

 Til Blikk sa Benestad i fortkant av rettsaken for å få autorisasjon tilbake, blant annet: 

«Når Helsetilsynet sier at jeg ikke er kompetent til å gjøre jobben min, så ligger det i det en forakt for de livene jeg har reddet». 

– Hva betyr en sånn utmerkelse som denne i Nationen for deg? 

– Ettersom Nasjonen Norges altfor mektige helsebyråkrater synes å ville ha meg bort, er det jo svært hyggelig at Nationen tar meg inn, sier Benestad til Blikk. 

Hen legger til at «Norsk helsevesen har ingen samlet politikk hva angår å ta på alvor det faktum at ca. fem prosent av befolkningen til enhver tid opplever utfordringer når det gjelder seksualitet som de føler de trenger profesjonell assistanse for.»

– Jeg vil gjerne være et forbilde i kampen for et sexologisk oppgradert helsevesen og mer generelt for at alle skal føle seg stolte og trygge på sine utgaver av det å være menneske.

 – Hva gjør du i sommer?

– Jeg forsøker å hvile litt etter en svært anstrengende vår med Helsetilsyn og sykdom, hvorav det første har vært og stadig er, det verste.

I skrivende stund lå hen i en 42 fots katamaran i havna på øya Vis i Kroatia. 

– Før det hadde jeg gleden av å være med på Elverum Pride og Petter Dass dagene på Alstahaug. Vi kjørte fra Alstahaug til Split i Kroatia, før vi la ut på seilferie. 

– Så hva gjør jeg i sommer? Jeg kjører Elbil i Norge og i Europa. Vi skal jo hjem igjen via venner i Italia, edelsteinmuseum i Tyskland, datter Elisabeths lille slott i Frankrike før Hirtshals – Kristiansand. 

Underveis jobber Benestad hele tida med avslutningen av selvbiografien: «Mitt liv som hun, han og hen.»

– Hjemme skal jeg snekre brygge.

 – Beste sommerminne?

– Hundrevis! Mange fra seiling ute og hjemme. Alle gangene vi har seilt inn i en rolig havn eller litt tøff seilas, alle gangene jeg har stupt i havet og kjent vannet favne om kroppen min, alle gangene jeg har tørket i sola iført solkrem med faktor, om nødvendig. 

 – Verste sommerminne?

– Det var tøft i går. Vi fikk ikke ankerfeste og måtte ta oss et par sjømil i mørke og frisk bris rett imot, til havna vi ligger i nå. Det ille var at en skapdør åpnet seg og omtrent 45 glass var på vei ut. Verre var det ikke, både båt og glass kom helskinnet til bøya.

 – Liker du spontane turer, eller er du en planlegger?

– Egentlig begge deler. Når vi kjører i Europa, vet vi for eksempel ikke hvor vi skal overnatte, men det endelige målet er planlagt.

 – Hvilke skeive saker brenner du for?

– Det er ennå mye diskriminering, også i Norge, og det har blitt verre. 

Hen brenner for at «så mange mennesker som mulig skal klare å utvide sitt verdensbilde og forstå at hver for oss vet vi best hvem vi er, hva vi liker og hva slags personer vi tiltrekkes av, forelsker oss i og nyter å ha sex med.»

– Første skritt i den prosessen kan være å forstå at det er forskjell på forplantningskjønn og kjønnsidentitet. Av de første er det hos oss mennesker bare to, mens kjønnsidentiteter er det mange av. Det gjelder også unge mennesker. 

Hen brenner også for «at så få som mulig skal uttale seg om noe de vet lite eller ikke noe om.» 

– Bastante meninger og beskrivelser kastes ut om både enkeltpersoner og grupper. Meninger og beskrivelser som disse enkeltpersonene eller gruppene på ingen måte kjenner seg igjen i. 

– Jeg brenner for at helsearbeidere skal sette seg inn i forhold de aldri har lært noe om, før de uttaler seg «fagpersoner». 

I tillegg brenner Benestad for «at vi skal vandre sammen, snakke sammen og på den måten finne fred med hverandre og utvide vår forståelse av verden.»

– Jeg brenner for at jeg i min nye posisjon som president i European Federation for Sexology (EFS), kan bidra mer til alt det som står ovenfor. 

– Hva leser og ser du på i sommer?

– «Jævla menn» av Andrev Walden, utgitt på Kagge forlag.

 – Favorittsommerlåt?

– For å gå på det nostalgisk basale: «Så dammande bleig ligger fjorden», på det vakreste, til alle årstider duetten fra «Perlefiskerne» av George Bizet.