Trans

– Jeg er avskiltet på politisk grunnlag

– Jeg kan ikke ligge på dødsleie å angre på at jeg ikke gjorde noe, sier Esben Esther Pirelli Benestestad, som nå sammen med sine advokater forbereder søksmål mot staten etter å ha blitt fratatt legeautorisasjonen.

Publisert Sist oppdatert

I begynnelsen av februar fattet Helsetilsynet vedtak om at Esben Esther Pirelli Benestad var uskikket som lege og fratok hen autorisasjon. Bakgrunnen for vedtaket var tilsynssaker innmeldt fra Statsforvalter i Agder. Ikke i noen av sakene var det pasienter eller klienter som hadde klaget. Nå planlegger hen sammen med advokaten rettsaken som er berammet i Agder tingrett i løpet av våren.

– Hva er Helsetilsynets hovedargument for å frata deg legeautorisasjonen?

– Nei, si det, det hadde jeg litt vanskeligheter med å få tak i da jeg leste igjennom de 42 sidene med begrunnelse som de har skrevet, sier Pirelli Benestad.

– Jeg har blitt politisk avskiltet, vedtaket er ikke faglig begrunnet

Lege og spesialist i klinisk sexologi, Pirelli Benestad, har i flere tiår behandlet personer med kjønnsinkongruens og like lenge forsket seg inn i transpopulasjonens irrganger, utfordringer og gleder, som hen sier. I motsetning til Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) ved Rikshospitalet, som følger en psykiatrisk fagtradisjon, bygger Pirelli Benestads faglige tilnærming på at kjønnsinkongruens er en naturlig del av kjønnsmangfoldet.

– Jeg har i alle årene jeg har behandlet kjønnsinkongruens fulgt internasjonale retningslinjer og behandlingsstandarder, og jeg har aldri fått klage fra noen av mine pasienter.

Klager fra fastleger og pårørende

Helsetilsynet oppgir på nettstedet at det var flere bekymringsmeldinger som lå til grunn for tilsynssaken fra Statsforvalter i Agder.

– Hva omhandlet de bekymringsmeldingene?

– Det var to saker på behandling av kjønnsinkongruens og rundt fem saker som omhandler foreskriving av A- og B-preparater.

Ifølge Pirelli Benestad gjaldt en av de to sakene som omhandlet behandling av kjønnsinkongruens, at hen ikke hadde henvist pasientene videre til Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) ved Rikshospitalet.

– Den ene saken gjaldt en ikke-binær pasient som jeg satte på pubertetsblokkerende behandling, og som jeg visste ville bli avvist ved Rikshospitalet fordi de ikke behandler ikke-binære mennesker. I tillegg ville verken klienten eller vedkommendes nærmeste til NBTK på grunn at avdelingens elendige rykte

– I denne saken var det fastlegen som trosset både pasienten og pårørendes ønske og meldte saken inn fordi legen mente at pasienten burde ha vært henvist til NBTK, forteller Pirelli Benestad.

I den andre kjønnsinkongruenssaken gjaldt det en pasient midt i 20-årene der pårørende ikke var enig i pasientens egen forståelse av seg selv, og som i samarbeid med sin egen fastlege meldte bekymringsmelding om meg til statsforvalteren.

Ifølge Pirelli Benestad anførte legen i denne saken at pasienten led av både stoffskifteproblemer og vitaminmangel.

– Men det har jo ingenting med kjønnsinkongruens å gjøre. Dessuten er det vanlig at mennesker som ikke får den psykologiske næringen de trenger, slurver med sin egen ernæring fordi de ikke opplever seg verdsatt som den en er., påpeker Pirelli Benestad.

11. bud

– Når det gjaldt sakene med foreskriving av A- og B-preparater så har jeg behandlet pasienter som har behov for medikamenter for å holde unna uutholdelige følelser.

– Det er vel ikke ulovlig?

– Nei, og det skal selvsagt gjøres med forsiktighet, det er vanedannende medikamenter. Alkohol er også vanedannende, men de fleste brukere blir ikke tilvendt.

Pirelli Benestad sier at det er veldig sjelden hen setter pasienter på A- og B-preparater, men noen har behov for den type behandlingen inntil de uutholdelige følelsene reduseres eller blir borte.

– Jeg skiller mellom bruk og misbruk, og har jeg hatt mistanke om misbruk har jeg formidlet pasienten til rusbehandling. Men jeg mener også som lege, at man ikke kan anta at alle som har behov for medikamentell behandling av denne typen er misbrukere. Når det blir fokus, henter vi fram skam og en opplevelse av ikke å være seg, men en misbruker.

– Det trengs et 11. bud når det gjelder foreskriving av A- og B-preparater, og det er at vi må jobbe med de følelsesmessige smertene som noen mennesker må håndtere. Og det har jeg gjort med stor suksess. Noe som har bidratt til at pasientene selv har sluttet med bruk, etter at de har fått den hjelpen de trenger til å håndtere smerten de opplever, eller at de har fått hjelp på en måte som fikk smerten til å svinne eller forsvinne, sier Pirelli Benestad.

Dramatisk

Helsetilsynet startet granskingen høsten 2022, og ifølge Pirelli Benestad kom ikke vedtaket som en overraskelse.

– Jeg har ventet i mange år på å bli knertet, og jeg ante fare før jul og sikret mine pasienter med resepter slik at de ikke skulle stå uten hormonbehandling om jeg ble avskiltet av Helsetilsynet.

– Når det er sagt så opplever jeg det dramatisk å miste retten til min yrkestittel. Jeg har ikke lov til å kalle meg lege, så om jeg er på et fly der det etterspørres om det er lege om bord kan ikke jeg melde meg, sier Pirelli Benestad.

– Jeg har tatt i bruk professortittelen nå som jeg ikke kan kalle meg lege.

Pirelli Benestad har praktisert i 37 år som lege, mange av disse årene som lege for mennesker med kjønnsinkongruens. Hen peker på at hen fortsatt er annerkjent som fagperson, og blant annet er veileder for dem som jobber med trans på Universitetet i Aalborg, Danmark.

Mektig stat i staten

– Det er vanskelig å forstå at noen kan miste autorisasjon basert på denne typen bekymringsmeldinger. Hegner Helsetilsynet om NBTKs behandlingsmonopol?

– Behandlingsmonopolet ble opphevet med den nasjonale retningslinjen for kjønnsinkongruens, der står det at behandlingen skal desentraliseres, påpeker Pirelli Benestad.

– Har du fått støtte fra helsemyndighetene, som for eksempel Helsedirektoratet?

– Det er et godt spørsmål, jeg har samarbeidet i mange år med veldig kompetente fagpersoner i både Helsedirektoratet og Helsedepartementet, som sier at de ikke kan si noe når Helsetilsynet har tatt saken. Akkurat det opplever jeg skummelt, det likner for mye på inkvisisjon.

– Helsetilsynet framstår som en mektig stat i staten, sier Pirelli Benestad.

Lisens til å terminere

– Jeg bruker å si at Helsetilsynet har «license to terminate» - de har ikke lisens til å drepe for å bruke en James Bond frase, men til å avslutte.

Ifølge Pirelli Benestad går det på rettssikkerheten løs.

– I tradisjonell rettsstatsforståelse er man uskyldig inntil det motsatte er bevist. I saker med Helsetilsynet så er man skyldig inntil man klarer å overbevise noen som allerede har bestemt seg om at de har bestemt feil.

Hen peker på at Helsetilsynet i granskingen av saken, ikke har snakket med noen av klientene.

– Jeg mener at Helsetilsynet ikke har gjort en grundig vurdering av mitt arbeid når de ikke har snakket med klientene mine, og begrunnelsen hviler tungt på den svenske rapporten utført av Socialstyrelsen, som er veldig kritisk til behandling av kjønnsinkongruens. Den rapporten er helt ulik rapporten fra samme institusjon fra året før, den var transpositiv.

Ifølge Pirelli Benestad har det har ikke skjedd noe avgjørende faglig i løpet av det året, men den politisk ideologiske motstanden har økt betraktelig.

– Det er absurd at man skal miste autorisasjonen på bakgrunn av klager fra andre som ikke forstår seg på menneskene det gjelder, sier Pirelli Benestad

Presedens

– Å miste autorisasjonen er en livstidsstraff, og jeg har tenkt at jeg ikke kan ligge på dødsleiet å angre på at jeg ikke gjorde noe.

Det er altså to pluss fem bekymringsmeldinger som ligger til grunn for at Statsforvalteren i Agder opprettet tilsynssak, og ifølge Pirelli Benestad er det vanskelig å finne presedens.

– Advokatene mine og jeg har lett etter lignende tilfeller, og det er det svært vanskelig å finne.

Andre leger som har mistet autorisasjonen, er saker som handler om grove seksualiserte overgrep mot pasienten.

God sak

– Rettsaken er berammet i Agder tingrett til våren, er du optimistisk når det gjelder utfallet av rettsaken?

– Ja, advokatene mine mener at jeg har en god sak, men jeg er selvsagt spent på utfallet av den.

Pirellli Benestad påpeker at hen ikke har brutt noen standarder som internasjonale retningslinjer foreskriver for behandling av kjønnsinkongruens.

– Hva skjer om du taper?

– Det ene som skjer er det vi allerede ser som følgene av Helsetilsynets vedtak, og det er at andre fastleger som jeg har samarbeidet med ikke tør å behandle pasienter med kjønnsinkongruens, flere transfolk isolerer seg, flere familier mottar et budskap om at verken de eller barna deres betyr noe. Norge som samfunn framstår som transnegativt.

– Dette andre er mer subtilt: Det er ikke bare jeg som er tilgriset. Helsetilsynets vedtak rammer hele transmiljøet som nå opplever at behandlingen er satt 20 år tilbake.

– Men du anker saken videre om du taper i Agder tingrett?

– Ja, så lenge alderspensjonen holder.

Pirelli Benestad har fått med seg at det er spleiser på gang for å bistå hen i dekning av advokatutgifter i forbindelse med rettsaken.

Politisert behandlingsdebatt

Hen er glad for støtten hen får fra både pasienter, skeive organisasjoner og fagmiljøer både nasjonalt og internasjonalt.

– Avslutningsvis vil jeg si at jeg mener Helsetilsynet bryter med egne retningslinjer som sier at de skal gå ekstra forsiktig fram når det gjelder spesielt sårbare grupper, og de skal te seg slik at folk flest har tiltro til helsevesenet. Det har de ikke gjort i denne saken. Helsetilsynet opptrer autoritært og tramper inn på jernhæler. Det blir det skrekk, ikke trygghet og tillit ut av.

– Det er beklagelig å se at behandlingstilbudet for personer med kjønnsinkongruens har blitt flyttet fra fag til politikk både nasjonalt og internasjonalt, sier Pirelli Benestad.

Powered by Labrador CMS