Artister som The xx, Nils Bech, Jonsi og Horse Meat Disco setter sitt skeive preg på Øyafestivalen som starter i dag.
Hva er skeiv musikk, og hva kjennetegner en skeiv artist. Hvis en homo liker et band, blir de ikke automatisk litt skeive da? I stedet for å rote oss inn i et håpløst sammensurium av begreper, sjangere og merkelapper, presenterer Blikk Nett et knippe skeive artister og artister med skeiv appell som alle opptrer på Øyafestivalen i år.

Tirsdag 10. august
Nils Bech  |  Blå
Plateselskapet Fysisk Format skriver: Hvilken gave til den norske offentligheten Nils Bech er!
Gutten som løper fra stivpyntede opptredener på Operaen til fullsatte og svette klubbkonserter på en og samme dag er en like naturlig del av programmet på internasjonale perfomance-kunst festivaler og motevisninger som på Øyafestivalen og tv-program som Lydverket og Store Studio. Opplev Nils Bech før de store massene overfaller han.

Onsdag 11. august
Iggy Pop & The Stooges  |  Enga
Han er ikke homo, ikke en smule bifil en gang, i motsetning til artistkompisene David Bowie og Lou Reed, som begge lekte med filer på høyden av karrieren. Men Iggy Pop er et bevis på at fest og moro ikke nødvendigvis tar knekken på deg, bare nesten. Iggy Pops forhold til homoseksualitet overlater vi til han selv å forklare. I et intervju med musikkmagasinet Blender i 2003 ble Iggy Pop spurt om han hadde homoseksuell erfaring.
«Jeg er veldig liberal, men jeg har aldri hatt homosex. To eller tre ganger har jeg opplevd at opphissete homokompiser har villet eh … nappe meg i balla, som oftest når jeg var svimeslått eller bare forvirret. Reaksjonen min har alltid vært: «Hei, kutt ut!». Og det var det. Det nærmeste jeg har vært en homoseksuell opplevelse var da en fyr nærmet seg skrittet mitt med oral hensikt.»

Torsdag 12. august
Jonsi | Sjøsiden
Han er kanskje best kjent som vokalist og frontfigur i bandet sigur rós, som løftet Øyafestivalen høyt over Middelalderparken da de spilte der for to år siden. Med soloplata «Go» viste Jón «Jónsi» Þór Birgisson at han også står trygt på egne ben. Gå ikke glipp av denne skeive prinsen og hans musikalske fyrverkeri.

Lars Vaular  |  Sjøsiden
Kjekkasen fra Bergen lager slående danserytmer på klingende skarrebergensk. Det er sjarmerende nok i seg selv. Men hjertene våre slo ekstra fort da vi i Dagbladet Fredag kunne lese at gutten ikke bryr seg om bling bling og da han ble spurt om hva slags trusemerke han bruker svarte: «Eg går helst kommando eg …». Nydelig!

The Cumshots  |  Vika
Bandet med Kristoffer Schau i spissen har leflet med homoerotikk på plateomslag og spiller ståpikkrock som trenger seg inn i alle hull. Det burde være oppfordring nok, eller?

Miss Harmonica  |  Stratos
Denne damen bryr seg absolutt om bling bling, men ikke av den streite sorten. Miss Harmonica lesser ned kroppen med obskure smykker og objekter, og har en stil som smelter sammen med lydbildet han lager. Siste singel ut er låta «Fashion» som hun laget til designervenninnen Vatle.

Torsdag 12. august
Horse Meat Disco  |  The Villa.
Londonklubben Horse Meat Disco har i løpet av sine fem leveår sørget for ny interesse for disco takket være de ekstremt smakfulle låtvalgene til sine faste djs James Hillard, Jim Stanton, Severino og Luke Howard. Alle flokker til søndagsklubben, bamser, dragqueens og lærhomser i skjønn forening med streitinger og lesber iført løsbart. Nylig slapp klubben sin andre samleplate, «Horse Meat Disco II», slik at gjestene kunne fortsette discodansen hjemme i stua. For andre gang på under et halvt år blir klubben som regnes som verdens viktigste discoklubb hentet til Oslo. Sist gutta spilte på The Villa og Iconoclastic var stemningen mildt sagt ekstatisk og blandingen av homser, lesber og heterofile som koste seg i discoens tegn ga rett og slett håp om en bedre verden.

Fredag 13. august
Die Antwoord  |  Klubben
Denne trioen fra Sør-Afrika smalt som en bombe på internett, eller interweb som bandet selv liker å kalle det. Er det bare en kynisk hype? Er det ekte? Er det et kunstprosjekt? I følge sikre kilder faller dommen på det siste alternativet: et kunstprosjekt. Men la ikke det skremme deg fra å oppleve noe så skeivt, rått og utrolig svingende som denne gjengens electro hip hop.

Marina & The Diamonds  |  Vika
Marina er et stjerneskudd på alle lepper for tiden. Til konserten på Øya kommer Marina i følge ryktene til å stille i sceneantrekk signert homsenes høye beskytter, designeren Fam Irvoll. Det vil bli en rekke anledninger til å kaste seg ut i livsbejaende dans og allsang foran Vika-scenen i Middelalderparken.

John Olav Nilsen og Gjengen  |  Enga
På Enga-scenen blir det dramatikk og rennesteinsromantikk fra drabantbyen vest for Bergen, Loddefjord, når John Olav Nilsen og Gjengen spiller opp.

La Roux  |  Sjøsiden
La Roux kan snart kalle seg norgesvenn, og det er ikke oss i mot. De friske electropop-låtene deres har vist seg å ha lang levetid, og det gjelder i så vel sol som regn.

Robyn  |  Enga og dj-set på Sukkerbiten
Popdronninga fra Sverige kommer garantert til å legge Middelalderparken for sine føtter denne kvelden. Setningen «Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven» kan skrives om først som sist.

Lørdag 14. august
Ost & Kjex  |  Enga
Oslos egne gærninger har forlystet og forhekset både anmeldere og publikum med sin ferske plate. Tenk deg professor Baltazar i LSD-rus på besøk hos Pompel og Pilt, hvor de lager et måltid med denne oppskriften: Strø rikelig med kjeks over det hele, dekk det med dansesvett ost av ypperste klasse. Ikke vent, må nytes umiddelbart. Vil du ha mer kjøper du plata som take-away.

Lucy Swann  |  Vika
Norsk-engelske Lucy Swann har lenge regjert landets musikkundergrunn med kompleks, spennende og flørtende musikk. Da hun spilte på årets Kvinnekveld under Skeive dager tok hun lesbepublikummet med storm også.

The xx  |  Sjøsiden
The xx er årets Blikk-favoritter. Med stor selvtillit blander The xx elementer fra vidt forskjellige stilarter – mollstemt åttitallspop, hypermoderne R&B og dubstep – til noe helt eget. Uttrykket kan enkelt beskrives ved hjelp av titlene til singlene «Crystalised» og «Basic Space». Det er minimalistisk og krystallisert, mens instrumentene og de seksuelt ladede vokalutvekslingene til bandets skeivinger, Oliver Sim og Romy Madley Croft alltid får rom til å puste.