Professor Aslak Syse overrakte fredag 19. oktober Syse-utvalgets utredning, «Om kjærlighet og kjøletårn, om strafferettslige spørsmål ved alvorlige smittsomme sykdommer», til helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre. Utvalgets flertall anbefaler at straffeloven fortsatt skal ramme smittefarlig atferd, men ønsker en viss avkriminalisering.
Utvalgets arbeid er en oppfølgning av den nasjonale hivstrategien Aksept og mestring (2009-2014) og Stortingets uttrykte ønske om mer kunnskap på området, særlig knyttet til hiv.

Utvalget, som har vært ledet av professor dr. juris Aslak Syse, ble oppnevnt av regjeringen i desember 2010 for å utrede ulike spørsmål knyttet til bruken av straff for det å overføre smittsomme sykdommer til andre. Utvalget ble blant annet bedt om å vurdere spørsmål som forebyggende effekter av straff, om loven virker diskriminerende, eller har negativ betydning for den enkeltes atferd.

Utvalgets flertall mener det bør være straffeansvar for overføring av alvorlige smittsomme sykdommer fra person til person. De ordinære strafferammene foreslås redusert noe, og forsvarlige smitteverntiltak, som for eksempel bruk av kondom ved samleie, vil frita for straff.

Utvalget foreslår at den nye lovteksten til paragraf 237 bør lyde: «Med bot eller fengsel inntil tre år straffes den som overfører en smittsom sykdom som medfører betydelig skade på kropp og helse. På samme måte straffes den som utsetter flere personer for slik smittefare eller gjentatte ganger eller ved hensynsløs atferd utsetter en annen person for slik smittefare […].»

LLH er ikke fornøyd med utredningen slik den foreligger.
– LLH har en veldig klar mening om straffelovens §§ 155 og 237. Vi ønsker en avkriminalisering da vi ikke kan se at lovverket virker forebyggende for nysmitte. Vi vet ikke om det har en helseforebyggende effekt og vi mener straffeloven bidrar til økt stigmatisering, diskriminering og svekker livsgleden til mennesker som lever med hiv. Dette er de samme inntrykkene UNAID, WHO og en rekke andre organisasjoner deler med oss. Hiv skal bekjempes med kunnskap og ikke straff, sier leder av LLH Oslo og Akershus, Hans Heen Sikkeland.

Heen Sikkeland mener Syseutvalgets utredning slik den foreligger er en sminket versjon av straffelovens paragraf 155 og er svart lik det Danske lovverket fra 1995.

– Bør det ikke være straffebud for folk som setter andre i fare?
– Ikke på den måten man legger opp til i Syseutvalgets utredning, hvor man trekker det ut i et eget lovverk. Men hvis man ønsker å smitte andre, og faktisk overfører viruset til en annen så skal det selvsagt straffes. I slike tilfeller kan man bruke generelle lovtekster, for eksempel regler om legemsbeskadigelse i straffeloven.

– Syse-utvalget hevder at det vil føre til en mer uberegnelig straffeutmåling. Hva tenker du om det?
– Nå regner jeg med at myndighetene lager et straffelovverk som skal fungere etter dens tro og mening. Slår man noen slik at de knekker nesen, så vil jo ikke det få samme konsekvens som hvis man stikker noen i halsen med en kniv. Det er myndighetenes oppgave å regulere lovverket slik at det står i samsvar med skaden man påfører andre.

Justeringer i lovverket
Syseutvalget legger i sin utredning vekt på at seksuell omgang, også ubeskyttet sådan, mellom samtykkende voksne mennesker, er alminnelige handlinger som vanligvis utføres for å tilfredsstille grunnleggende behov. I spørsmålet om, eventuell, strafferegulering, bør det derfor vurderes om alt ansvar skal legges på den smittede parten eller i hvilken grad det kan sies å være et felles ansvar for begge parter å unngå smitteoverføring.

Utredningen legger opp til at seksualpartnere kan avgi gyldig samtykke såfremt de sammen med den smittede parten møter hos helsepersonell og får smittevernveiledning. Samtykke fra den som utsettes for smittefare, fritar under visse forutsetninger for straff. Straffritaket gjelder også dersom smitte overføres til den som har samtykket. Bestemmelsen er ikke begrenset til en spesiell personkrets. Det er ikke en forutsetning at de to partene er gift, bor sammen eller har en annen fast relasjon, selv om det nok som oftest vil være i slike situasjoner partene i fellesskap oppsøker helsepersonell for å få smittevernveiledning.

– Når det gjelder smittevernveiledning hos helsepersonell så handler jo det om å samtykke til noe som ikke er sikrere sex. Målgruppa vår er den gruppen som er mest utsatt, menn som har sex med menn, og jeg ser ikke hvordan den gruppen skal passe inn i et slikt mønster. Skal man gå innom legevakta på vei hjem med en man har plukket opp på byen? Jeg har liten tro på denne strategien, sier Heen Heen Sikkeland.

Ved tilfeldig sex vil praktisering av sikrere sex, som bruk av kondom, frita for straff.
– Det er en ting som er bra i denne utredningen og det er at man foreslår en lovtekst som er klarere. Nå finnes det en rettesnor man kan forstå, som ikke gir de uheldige åpningene som finnes i den smittevernloven vi har i dag. I dagens smittevernlov er det for stor rom for tolkning. Det er også synd at utvalget ikke åpner for å likestille kondombruk med vellykket behandling.

Fangens dissens
Et av utvalgets medlemmer, Kim Fangen, lever selv med hiv og har engasjert seg i arbeid på feltet i en årrekke. Fangen har sittet i utvalget som representant for Pasientrådet for hivpositive og tok dissens fordi han ikke ønsket et eget straffebud for overføring av alvorlige sykdommer. Eventuell straffeforfølgning må skje etter de alminnelige straffebestemmelsene om kroppsskade, men Fangen mener at heller ikke disse straffebudene bør anvendes ved slik smitteoverføring unntatt der gjerningspersonen handlet i den hensikt å smitte en annen, og smitte faktisk ble overført.

«I lys av det økende antall nye hivdiagnoser blant homofile og bifile menn, samt andre menn som har sex med menn, kan man med rette spørre seg hvilket preventivt resultat benyttelsen av denne bestemmelsen kan vise til? Min påstand er at den ikke har tjent sitt formål, verken sett fra et folkehelseperspektiv eller et forebyggingsperspektiv», skriver Fangen i sin dissens.

Det er ikke gjennom straffeloven vi reduserer videre spredning av hiv, mener Fangen.
«Jeg mener at hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner ene og alene er et helseanliggende. Det er der fokuset skal og må ligge, hvis man ønsker å hindre at flere blir smittet. Det betyr at vi må endre vårt tankesett og legge om kursen fra strafferegulering over på en helsemessig innfallsvinkel. En ansvarliggjøring av begge seksualpartnere, uten at dette knyttes til straff. Jeg har ingen tro på at straffeloven er et egnet redskap for å regulere helserelatert atferd. Straffeloven kan derimot virke som en hvilepute for myndighetene og skape en falsk trygghet blant folk», skriver Fangen videre i utredningen.

Utredningens forslag til nye lovtekster vil tidligst kunne behandles i Stortinget etter valget i 2013.

Utvalget har hatt følgende sammensetning:
Utvalgsleder Aslak Syse, professor dr. juris, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo.
Trine Kjus Brumoen, overlege, Olafiaklinikken, Oslo Universitetssykehus.
Kim Fangen, Pasientrådet for hivpositive.
Stig S. Frøland, professor emeritus dr.med., Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.
Bjørn Hofmann, professor, Seksjon for helse, teknologi og samfunn ved Høgskolen i Gjøvik og Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo.
Inger-Lise Hognerud, juridisk rådgiver, HivNorge.
Jannicke Keller-Fløystad, advokat, Advokatene Hoff, Keller-Fløystad & Co.
Bera Ulstein Moseng, nestleder og seniorrådgiver, Helseutvalget for bedre homohelse.
Anne Skjelmerud, seniorrådgiver, Norad.
Øystein Søbstad, overlege, Bergen kommune.
Karl Otto Thorheim, lovrådgiver, Justis- og beredskapsdepartementet.
Bente Træen, professor dr.philos., Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø.