Opera

Ethel Smyth-opera på Kampen

På Kampen Bistro kan du oppleve lesbiske Ethel Smyths opera «The Boatswain’s Mate».

f.v. Ivar Magnus Sandve, Magnus Dorholt Kjeldal, Johann Dornwald og Therese-Angelle Khachik.
f.v. Ivar Magnus Sandve, Magnus Dorholt Kjeldal, Johann Dornwald og Therese-Angelle Khachik.
Publisert Sist oppdatert

«The Boatswain’s Mate» er en opera fra 1914 av Ethel Smyth.

Ethel Smyth (1858-1944) kan trygt kalles for en unik skikkelse i musikkhistorien. Hun sonet blant annet fengselsstraff for sin kamp for sufragette-bevegelsen, og levde åpent som lesbisk komponist.

Smyths liv var preget av et forsøk på å få gjennomslag og offentlig anerkjennelse som komponist. På hennes tid var ikke kvinnelige musikere annet enn deltidskomponister, eksempler er Clara Schumann og Fanny Mendelssohn. Ethel Smyth ønsket på sin side å bli vurdert på like fot med sine mannlige kolleger og bli i stand til å leve av musikken.

Ethel Smyth.
Ethel Smyth.

Manglet feminin sjarme

Stort sett fikk musikken hennes blandet mottakelse, hun ble vanligvis vurdert som en «kvinnelig komponist» og sjelden som en komponist på lik linje med andre. Dermed ble hun til en viss grad marginalisert og dømt etter doble standarder: på den ene siden mente man hun manglet feminin sjarme om hun skrev kraftig, rytmisk vital musikk, på den andre siden ble hun anklaget for å ikke nå opp til sine mannlige kollegers kunstneriske standarder om hun skrev lettere og mer melodiøst.

Det tok lang tid før Smyths musikk fikk videre anerkjennelse i England. Først på 75-årsdagen i 1934 ble verkene hennes hedret på en festival. Smyth var da fullstendig døv og kunne verken høre musikken framført eller jubelen fra publikum.

Smyth skrev operaer, symfoniske og konsertante verk, kor- og kammermusikk. «The Wreckers» er hennes mest kjente opera. «The March of Women» ble en hymne for den engelske kvinnebevegelsen og regnes som hennes mest kjente verk. I 1922 ble Smyth Dame Commander of the Order of the British Empire (DBE).

Smyth på Kampen Bistro

Ethel Smyth får nå nytt liv når operaen «The Boatswain’s Mate» settes opp på Kampen Bistro 3., 4. og 5. mai.

Operaen har blitt omsvøpt til et flashy, elektronisk lydlandskap, med alt fra mørke beats til gigantiske synth-tepper, og fire unge stjerneskudd på den norske operahimmelen navigerer i ett lydunivers som få operasangere har vært i før.

Som opera er «The Boatswain’s Mate» både folkelig og klok. Vi møter vertshuseier Mrs Waters som må håndtere stamkunden og frieren Harry Benn, og eks-soldaten Ned Travers’ forsøk på å vinne hennes hjerte. I mellomtiden møter vi dessuten hovedpersonens, og formodentlig komponistens, mer eksistensielle betraktninger om livet og kjærligheten.

Den elektroniske adapsjonen av operaen er resultat av et samarbeid mellom Jonas Røyeng, rockemusiker og elektronisk produsent, og Lotta Karlsson, klassisk musiker og elektronisk produsent.

Skeive stemmer

I hovedrollen som Mrs Waters finner vi Therese-Angelle Khachik, kjent fra blant annet trioen Skeive stemmer. Skeive stemmer ble til etter et behov for bedre representasjon innen kunstformen opera. Skeive publikummere og kunstnere har lenge vært en del av operasamfunnet og Skeive Stemmer har som mål å møte behovet denne målgruppa slik at de også får sine egne historier fortalt.

Men nå er det «The Boatswain’s Mate» som gjelder for Therese-Angelle Khachik.

– Jeg er selv ikkebinær og queer og får for første gang synge en rolle der jeg får brukt flere sider av meg selv, som for eksempel som en «jomfru i nød», sier Therese-Angelle Khachik til Blikk.

I rollene:

Mrs Waters: Therese-Angelle Khachik

Harry Benn: Ivar Magnus Sandve

Ned Travers: Magnus Dorholt Kjeldal

Politi: Johann Dornwald

Live electronics: Jonas Røyeng, Lotta Karlsson

Forteller/Mary Ann: Lotta Karlsson

Regi og visuell profil: Tora Troe

Info og billetter: Kampen Bistro

Powered by Labrador CMS