Forestill deg et lattermildt fotoopptak av brystkreftopererte kvinner i spesialdesignede «monokinier», mens crewet danser rundt i studioet til høy musikk. Der har du den finske kunstnerduoen Nutty Tarts i et nøtteskall. Mandag kom kunstnerne Vilma Metteri og Katriina Haikala fra Helsingfors til Oslo for å sette opp utstillingen «Monokini 2.0 – hvem sier vi trenger to?» på Kunstplass [10]. Nutty Tarts eller Tärähtäneet Ämmät som de heter på finsk vil vekke diskusjon gjennom sin provokative kunst om temaer som kropp, mote, kvinnelighet, seksualitet og likestilling. De begynte samarbeidet i 2007 og bruker en kombinasjon av alvor og humor i sine kunstprosjekter.

«Monokini 2.0» setter spørsmålstegn ved populærkulturens begrensede oppfatning av det kvinnelige skjønnhetsidealet.
– Vi ønsker å utvide forståelsen av hva som er akseptabelt og vakkert med menneskekroppen, sier Vilma Metteri og Katriina Haikala.

De to fikk en gruppe finske motedesignere til å designe en badetøyskolleksjon for kvinner som har gjennomgått brystoperasjon og kirurgisk fjernet et bryst (mastektomi). Designerne har produsert hver sin unike badedrakt for Monokini 2.0-prosjektet. Modellene for Haute Couture-kolleksjonen Monokini 2.0 er brystopererte kvinner.

– På hvilken måte vil dere kalle «Monokini 2.0» for et skeivt prosjekt?
– Du kommer inn en butikk for å kjøpe noe som passer for deg og du finner ut at det ikke er noe som passer på grunn av en idé om hva som er normalt eller ikke, sier Haikala.

– Butikkenes utvalg av badetøy er designet for kvinner med to bryst, til tross for at mange kvinner etter en brystoperasjon ikke ønsker å få brystet konstruert, og vil fortsette livet med ett eller ingen bryst. Monokini 2.0s badetøy skjuler ikke arret, men viser det. Når man ha mistet ett bryst, finnes det ikke noe å skjule, forklarer Vilma Metteri.

Ideen til utstillingen fikk Nutty Tarts av forsker Elina Halttunen, som selv var brystoperert og hadde et konkret problem hun ville løse. Hun ville ikke rekonstruere brystet og bli tvunget til å bruke en ubehagelig protese på stranden. Halttunen ønsket å føle seg like fri og aktiv som hun gjorde før kreften og var sikker på at flere følte som henne. 1,8 millioner kvinner verden over blir hvert år operert for brystkreft, i de fleste tilfeller ved å fjerne brystet.

Prosjektet fikk navnet «Monokini 2.0» etter inspirasjon av Rudi Gernreich, som på 60-tallet designet en badedrakt som viste begge brystene. Han kalte plagget Monokini. Rudis Monokini var mer enn badetøy. Han ville forandre samfunnet og bidra til frihet og frigjøring. Takket vare Rudis Monokini ble det lettere å gå toppløs på stranden. Nutty Tarts håper at Monokini 2.0» vil gjøre det lettere for kvinner som har mistet et bryst å vise det på stranden om de vil.

– Da prosjektet vårt ble kjent via sosiale medier, fikk vi stor pågang fra brystopererte kvinner som ville være modeller. Vi benyttet oss av først til mølla-prinsippet, forteller Haikala.

Haikala og Metteri ble overrasket over at det som startet som et kunstprosjekt ble så frigjørende for modellene.
– Du kan jo bare tenke deg hvordan det var for kvinnene å komme inn i studio og kle seg halvnakne foran kamera, det ville jo ha vært vanskelig for deg og meg også. De hadde gjerne nylig vært igjennom en brystkreftoperasjon og gikk med parykk som de tok av seg, sier Haikala.

– Den beste tilbakemeldingen vi fikk var av en kvinne som sa hun ikke trengte parykken lenger. Hun puttet den ned i bagen da hun dro.

Et av målene var å få produsert monokiniene til salg i butikk, og kunsterduoen begynte med såkalt crowdfunding der de ba publikum om penger til prosjektet.
– Foreløpig har vi kun fått inn 100 dollar, så det har ikke vært noen stor suksess, sier Haikala og ler i kor med kollega Metteri.

– Kanskje vi er 10-20 år for tidlig ute? spør de.
Nå vil de gjerne få satt opp utstillingen i en annen kultur enn den skandinaviske kulturen, som de mener har kommet langt på likestilling.

Nutty Tarts liker å engasjere publikum og invitere dem med inn i kunstverden. – Det må ikke bli slik at folk oppfatter at kunst er noe fjernt som ikke angår dem, sier Metteri.

Og aldri før har kunstnerduoen fått flere tilbakemeldinger enn på «Monokini 2.0». Et år etter den første utstillingen i Helsingfors får de fortsatt støtteerklæringer fra privatpersoner som forteller om hvor viktig «Monokini 2.0» har vært for deres selvaksept.

Vernissage på Kunstplass [10], Rosteds gate 10, torsdag 15. januar kl. 18:00. Utstillingen står til 31. januar.