– Vi må ta på alvor det som nå skjer i vårt naboland Russland, sier Håkon Haugli, avtroppende stortingspolitiker (Ap) og lhbt-rapportør i Europarådet.

Stortingsrepresentant Håkon Haugli er for tiden på plass i Europarådet i Strasbourg hvor han er i ferd med å avslutte oppgaven sin som rådets lhbt-rapportør. Som lhbt-rapportør har Haugli blant annet levert rapporten «Tackling discrimination on the grounds of sexual orientation and gender identity» som inneholder anbefalinger til Europarådets medlemsland om hva som bør gjøres for å verne om rettighetene til lhbt-befolkningen.

Haugli har med bekymring fulgt utviklingen i Russland og andre land i Øst-Europa og han er ikke fornøyd med den norske innsatsen overfor russiske myndigheter og den kontroversielle propagandaloven, spesielt ikke hvis man sammenligner med engasjementet som har vært vist i nære land som Sverige og Danmark.
– Det er to viktige målgrupper for den type engasjement vi har sett i nabolandene våre og de aksjonene som allerede har vært her hjemme, sier Haugli til Blikk Nett.

– Det ene handler om å bevisstgjøre det norske samfunnet, fordi det er grunn til å tro at verken det norske folk eller norske beslutningstakere fullt ut forstår situasjonen eller forstår at grunnleggende menneskerettigheter er truet. Det andre handler om det trykket vi øver mot Russland, sammen med andre, og den moralske støtten vi kan gi til lhbt-personer i Russland. Vi har jo sett respons gjennom bildekampanjer hvor russiske lhbt-personer stiller opp med plakater og takker aktivister i utlandet for støtte. Vi må ikke undervurdere den håpløsheten de føler. Vi bidrar samtidig til å sette russiske myndigheter i en situasjon der de må svare. Det er ikke av hensyn til Vesten at Russland skal respektere menneskerettighetene, det er av hensyn til egne innbyggere.

Etterlyser større engasjement

Haugli påpeker at det som skjer i Russland har en direkte inngripen i menneskers liv og viser til det nye lovforslaget som hvis det blir vedtatt kan sørge for at lhbt-personer mister retten til å ha barn.
– Propagandalovene og de andre lovene som brukes mot lhbt-personer og organisasjoner er ille både hver for seg og i sum. Men nå trappes heksejakten mot lhbt-personer opp med forslag om å ta barna fra lhbt-foreldre. Hvem bryr seg om dette? Det har faktisk stor betydning at vestlige aktivister og organisasjoner engasjerer seg. Det har også betydning at ledere som president Obama og artister som Lady Gaga engasjerer seg. Hvis to kjente personer som Obama og Lady Gaga kan ytre seg så tydelig som de har gjort, må norske aktivister kunne gjøre det samme, sier Haugli og etterlyser større mobilisering og engasjement.

–Jeg mener at det norske sivile samfunn har for mye av oppmerksomheten rettet mot norske myndigheter, og for lite oppmerksomhet rettet mot det norske og internasjonale samfunnet.

Lhbt-overgrep aksepteres for lett
Hadde loven i Russland gjort det forbudt med for eksempel «jødisk propaganda» ville det vekket helt andre, og veldig negative historiske assosiasjoner mener Haugli.
– Eller hvis et land hadde forbudt ekteskap mellom svarte og hvite, som jo er rein rasisme, så ville man reagert umiddelbart. Jeg mener det vi ser i Russland nå er akkurat det samme, men det rammer en annen gruppe mennesker. Det er grunn til å reagere med samme kraft. Å sitte stille i håp om at ting skal bli bedre av seg selv, er en strategi som ikke fungerer, sier Haugli til Blikk Nett.

Han påpeker at det er for lett å akseptere at det finnes ulike syn på homoseksualitet.
– Det er viktig å huske på at det her ikke er snakk om retten til ekteskap og adopsjon, men om grunnleggende menneskerettigheter, ytrings- og forsamlingsfrihet og vern mot vold, og det som gjør situasjonen i Russland helt unik er at landet, gjennom å undertegne Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMR) har sagt at menneskerettigheter, demokrati og rettsstat er viktige verdier, i motsetning til for eksempel Iran.

Haugli mener det er på høy tid å utnytte de tette båndene Norge har til Russland.
– Det norske sivile samfunn, med organisasjoner som LLH og Amnesty og de politiske partiene, har her en mulighet, på grunn av de tette forholdene, både geografisk, kulturelt og gjennom politiske avtaler, til å påvirke situasjonen i Russland på en helt annen måte enn overfor et land som Iran.

Lover rettferdiggjør overgrep
Det er ikke bare lhbt-personer som rammes av rekken av nye lover i Russland.
– Det er fire lover nå i Russland som er veldig problematiske. Det er propagandaloven og loven som rammer organisasjoner som mottar støtte fra utlandet. Den tredje er blasfemiloven, som er et direkte resultat av Pussy Riots aksjon, og den fjerde er lovforslaget som vil ramme lhbt-personer som er foreldre, om det blir vedtatt. Jeg nøler, men mener det er grunn til å sammenligne utviklingen med det vi så i Tyskland på 1930-tallet, hvor man også startet med retorikk og endte opp med handlinger. I Russland ser vi nå at myndighetene griper inn i menneskers liv. En mor som sier til sitt barn at homofile er likeverdige med heterofile, kan straffes. Det samme gjelder en lærer som sier til en elev at hennes familie, med to lesbiske mødre, er likeverdig. Blir forslaget om å ta barna fra homofile vedtatt, trappes dette opp ytterligere.

Propagandaloven er ikke teori lenger og man har sett de grufulle ringvirkningene, som at unge homofile kidnappes og tortureres av høyreekstreme. Handlinger som legitimeres av propagandaloven.
– Vi ser det samme i for eksempel Hellas med det politiske partiet Gyllent daggry. Det er en direkte link mellom angrep på homofile og immigranter og signalene fra dem som sitter i parlamentet og vedtar lover. Ting henger sammen.

Rasende og bekymret
Det har gått mye tid med til å diskutere hvorvidt man skal boikotte OL i Sotsji, og det kommer stadig nye boikottaksjoner i kjølvannet av vodkaboikotter. Den russiske aktivisten Nikolai Alekseev på sin side mener vesten må nekte innreise for russiske politikere som støtter propagandaloven. Det er et sidespor mener Haugli.
– Norske myndigheter har en rolle og ett ansvar, og det er å målbære offisielle norske standpunkter. Det er viktig. Det er ikke og skal ikke være noen tvil om hvor Norge står. Men for norske myndigheter er det også viktig at det er en form for dialog mellom beslutningstakere i forskjellige land at de kan sitte ved samme bord og minne hverandre på de gjensidige forpliktelsene de har påtatt seg. OL er sånn sett et verktøy fordi det gir IOK og politikere, som vår egen utenriksminister, en mulighet til å reise til Sotsji og benytte den anledningen til å sette fokus på menneskerettigheter. Det norske sivile samfunn har en annen rolle som innebærer dialog med det sivile samfunn i Russland, og da spesielt opposisjonen, samt å markere tydelig overfor det norske samfunnet at grenser krysses i Russland.

Haugli er rasende og dypt bekymret, ikke bare overfor utviklingen i Russland, men Europa generelt.
– Når man begynner å ta barna fra mennesker fordi de er homofile, så kan ikke det kalles noe annet enn forfølgelse, sier Haugli til Blikk Nett.

Trenger aktivisme i Norge

Han mener det er på høy tid at norsk homobevegelse tar situasjonen innover seg.
– Nå må LLH og resten av homobevegelsen ut i gatene. Jeg har ingen rett til å diktere eller be LLH eller andre om noen ting, men jeg mener det er enormt viktig å vise et engasjement nå. Og vise det tydelig. Jeg mener også de skal fortsette det gode arbeidet de gjør overfor norske myndigheter, og fortsatt delta i det internasjonale lhbt-samarbeidet. Men vi trenger også aktivisme i Norge, både for å minne lhbt-personer og resten av Norge om viktigheten av grunnleggende rettigheter.

Det er nå det gjelder mener Håkon Haugli.
– Vi må ta på alvor det som nå skjer i vårt naboland, og andre land i vår del av verden. Ikke til forkleinelse for det som skjer andre steder i verden. Men nå skjer det noe i Russland som er historisk helt unikt, og som bør få det til å gå kaldt nedover ryggen på oss: En folkegruppe – vår – fratas systematisk sine rettigheter. De må være en spore til engasjement og som kan mobilisere bredt i det norske samfunn, sier Haugli til Blikk Nett.

– Det er jo et paradoks at de to største partiene i Norge, Arbeiderpartiet og Høyre, demonstrerer utenfor den russiske ambassade, men LLH hittil ikke har gjort det. Det er et tankekors, avslutter Håkon Haugli.

Fokus på menneskerettigheter
LLH er glade for det tverrpolitiske engasjementet som setter søkelys på Russlands propagandalov og mener det må være plass til forskjellige måter å vise motstand på.

– LLH har vært veldig tydelig på vårt engasjement overfor lhbt-befolkningen i Russland, ikke minst under Skeive dager. Det var et engasjement vi lyktes bra med hvis man ser på givergleden til alle de som støttet opp økonomisk om innsamlingsaksjonen som var øremerket Russland. Vi fikk inn over 100 000 kroner i løpet av Skeive dager og mer har kommet inn i tiden etterpå, sier LLH-leder, Bård Nylund til Blikk Nett og forteller at innsamlingen skapte stort engasjement.

– Både privatpersoner, bedrifter og organisasjoner har bidratt med penger, i tillegg til enkeltarrangementer som også har samlet inn midler i tiden etter Skeive dager.

Innsamlingsaksjonen sørget for penger til LLHs solidaritetskonto, som allerede har hatt nytte.
– Vi har blant annet betalt bøter for arrangørene av filmfestivalen Side by Side i St. Petersburg, sier Nylund til Blikk Nett.

Det har vært en rekke demonstrasjoner og markeringer, blant annet utenfor den russiske ambassade den siste tiden.
– Det har vært veldig flott å se at så mange har engasjert seg, med alt fra konserter til maling av regnbuer og liknende. LLH hadde en markering utenfor Stortinget i midten av september sammen med Skeiv Ungdom og Skeiv Verden hvor vi valgte å fokusere på 404-barna, som er ekstra utsatt etter at propagandaloven ble vedtatt, og det var en markeringen som samlet mange mennesker.

Alternativ bursdagsfeiring
LLH vil fortsette å sette fokus på situasjonen i Russland og inviterer mandag 7. oktober til en stor markering i Oslo.
– 7. oktober er fødselsdagen til Putin og han fyller da 61 år. Samme dag tennes OL-ilden i Moskva. LLH benytter dag, i samarbeid med Amnesty International Norge og Helsingforskomiteen, til å feire en annerledes bursdagsfeiring på Egertorget i Oslo. Det blir en festmarkering hvor alle som ellers ikke er velkommen i Putins bursdag eller til tenningen av OL-ilden får komme.

Samarbeidet mellom LLH, Amnesty og Helsingforskomiteen begrenser seg ikke til dette arrangementet. De tre organisasjonene vil ha et tett samarbeid fram til OL i Sotsji i februar under mottet «Ingen fest uten frihet».
– For LLH er det viktig at aksjoner knyttet til situasjonen i Russland gjøres i samarbeid med andre menneskerettighetsorganisasjoner, nettopp fordi dette handler om menneskerettigheter, ikke særrettigheter for lhbt-personer. Lhbt-personer er bare en av mange grupper som utsettes for menneskerettighetsbrudd i dagens Russland. For LLH er det også viktig at homobevegelsen ikke bare har et ensidig lhbt-fokus – noe som er helt i tråd med det våre kollegaer i Russland anbefaler.

– Hvem er LLHs samarbeidspartnere i Russland?
– LLH har hovedsakelig kontakt med Coming Out i St. Petersburg og lhbt-organisasjonen Rakurs i Arkhangelsk, som har vært på besøk hos LLH flere ganger. I tillegg har vi også tett kontakt med paraplyorganisasjonen Russian LGBT Network, sier Bård Nylund.