EU åpner for lhbt-asyl

Publisert

Tre afrikanske homofile menn vant forrige en viktig prinsippsak i EU-domstolen i Luxemburg, en sak som også får betydning for Norge, som følge av Schengen-avtalen. – Høyesterett i Norge kom med en avgjørelse i 2011 som sier det samme som EU-domstolen, så for Norges del er ikke dette så banebrytende, sier Halvor Frihagen til Blikk Nett. Frihagen er advokat og har i sin praksis hatt en rekke asylsaker, og kjenner godt til prosessene og saksgangen i asylsaker. Selv om Norge ikke er EU-medlemsland, så fører myndighetene en asylpolitikk som ligger tett opptil praksisen i EU-land.– Den norske utlendingsloven er modellert etter EUs direktiv for asyl. Derfor vil avgjørelsen i EU-domstolen også påvirke norsk praksis, sier Frihagen og viser til EUs direktiv for asyl som ble vedtatt i 2003. Direktivet har som mål å fastsette en felles asylpolitikk samt et felles europeisk asylsystem for medlemslandene.

X, Y og Z

Saksøkerne som fikk sin sak opp i EU-domstolen kommer fra henholdsvis Uganda, Sierra Leone og Senegal, men under rettsaken ble de omtalt som «X», «Y» og «Z» på grunn av frykt for å bli gjenkjent i fall de tapte saken, og en påfølgende tvangsretur fra Nederland. Homoseksualitet er forbudt ved lov og forbundet med tabu i de tre afrikanske landene. I dommen fra EU-domstolen i Luxemborg legges det vekt på at hvis homofile forfølges i hjemlandet, så har de rett til asyl i Europa. Etter flere ankerunder i det nederlandske rettssystemet uttalte landets innvandringsminister at det må være mulig for de tre homofile mennene å returnere til sine respektive hjemland og leve skjult, slik at de unngår å bli forfulgt. Utsagnet ble et viktig moment under rettssaken i Luxemburg. I tillegg måtte retten ta stilling til flere problemstillinger. Kan man anse homoseksuelle som en sosial gruppe som i henhold til menneskerettene har krav på beskyttelse? Dersom homoseksualitet er forbudt ved lov i et land, er det å anse som brudd på lhbt-gruppens menneskerettigheter? Og sist, er det uakseptabelt å kreve av noen at de skal leve skjult? Selv om dommerpanelets kjennelse gikk i de tre asylsøkernes favør, ble det ikke entydige svar på de tre hovedspørsmålene. Det innebærer at Schengen-landene ikke er forpliktet til å gi asyl til alle lhbt-personer fra land med diskriminerende lovverk. Konklusjonen i kjennelsen er at lhbt-gruppa er en sosial gruppe i henhold til Genève-konvensjonen, og enhver form for diskriminering i lovs form mot seksuelle minoriteter gjør at lhbt-personer tilhører en sosial gruppe i lovens forstand - fordi homoseksualitet ikke er noe man kan velge bort.

Kritikk fra Amnesty

Men alt er ikke bare fryd og gammen. Dommen åpner også for nytt skjønn i og med at det er uklart hvilke former for diskriminering lhbt-personer har rett til å beskyttes mot. Genève-konvensjonens «retten til respekt for privatliv og familieliv» er ifølge domstolen ikke en grunnleggende menneskerettighet, og et brudd vil ikke gi rett til beskyttelse. Lover som forbyr sex mellom personer av samme kjønn anses heller ikke som et grovt brudd på menneskerettighetene, ei heller hvis det innebærer bøter. – Domstolen har avgjort at man må gå inn og se på hvordan lovene praktiseres i det aktuelle landet. Det har Amnesty International nå kritisert, sier Frihagen og forteller at Amnestys holdning er at så lenge det finnes lover som innebærer straff, så er det en innskrenkning i menneskers liv at det må anses som forfølgelse. – EU-domstolen er ikke enig i den vurderingen. Domstolen mener faktisk at fengselsstraff eller andre former for forfølgelse må ligge til grunn, sier Frihagen til Blikk Nett. Så kan man undres om det er frykt for en økning av lhbt-asylsøkere som ligger til grunn for domstolens vurderinger med hensyn til straff og forfølgelse. Ifølge Frihagen stemmer ikke det.– Storbritannia, Sverige og Norge, for å nevne noen land, har allerede en liknende praksis og vi har ikke sett at det er en økende andel homoasyl til disse landene. Jeg er ikke redd for at EU-domstolens avgjørelse vil føre til større pågang.

Powered by Labrador CMS