Første homsepar som får stebarnsadoptere

I halvannet år har Per Kristian Kokvold og Dag Henning Aasbø kjempet for å få stebarnsadoptere tvillingene Emma og Haakon som de fikk med surrogatmor i USA. – I forrige uke fikk vi en telefon fra barne- og likestillingsdepartementet som sa det var satt presedens for saker med surrogatmor og at det nå skal gå i orden. Det føles veldig deilig, sier Aasbø til Blikk Nett. Dag Henning Aasbø forteller at helt siden Emma og Haakon ble født har det vært en runddans med folkeregisteret og Bufetat. – Saksbehandleren dro ut behandlingen under påskudd av at det var så vanskelig og sa nesten rett ut at hun kom til å gi oss avslag, fordi hun var så redd for å gjøre feil. Grunnen til at saken blir sett på som vanskelig er at Kokvold og Aasbø fikk tvillingene med en surrogatmor i USA. Barna kommer fra samme eggdonor og er biologisk barn av hver sin pappa. I tilfeller hvor barnløse heterofile ektepar bruker surrogatmor holder det med den amerikanske fødselsattesten som fører opp paret som foreldre, og barnet blir registrert i det norske folkeregisteret. I tilfeller med to fedre, som i Kokvold og Aasbøs tilfelle, går det ikke like greit, selv om de, og bare de, står oppført som foreldre på fødselsattesten. – Et argument vi hører til stadighet er «barnet må jo ha en mor». Det er ganske diskriminerende, når vi ser hvor lite en far tydeligvis teller i forhold til en mor. Lesbiske får jo stebarnsadoptere. Det hadde faktisk vært enklere om fedrene var single, sier Aasbø. – Som for eksempelvis i Arve Juritzen tilfelle. Han fikk også barn med en surrogatmor, men hans datter ble registrert fordi det ikke var en ekstra mannlig forelder som forstyrret bildet. Det er ganske fælt hvor vanskelig det har vært bare fordi vi vil være foreldre sammen for våre tvillinger. Vi fikk ikke engang tvillingpermisjon sammen. Vi måtte ta ut hver vår, som om vi skulle ha vært single. Krever dna-test Opprinnelig ville ikke fedrene at barna skulle dna-testes. Men i presedensavgjørelsen til barne- og likestillingsdepartementet er det satt som et krav. – Vi ville egentlig ikke gjøre et poeng av «ditt» eller «mitt» barn. De skulle være våre barn sammen. Men vi føyde systemet og tok farskapstest i februar. Det er det som blir løsningen for homsepar som får barn med surrogatmor. Man må via farskapstest og stebarnsadopsjon, selv om man allerede har en amerikansk fødselsattest, sier Aasbø. Saken deres er i ferd med å avsluttes hos den saksbehandleren som brukte så lang tid. Paret så seg nødt til å be om et avslag for å kunne prøve saken på nytt for en annen saksbehandler. Nå har de fått Manuela Ramin-Osmundsen og hennes departements ord på at de nye saksbehandlerne i barne og likestillingsdirektoratet skal være nøye satt inn i saken. De begynner å jobbe med den i februar. Så ennå er ikke alt i boks. – Men vi har ingen grunn til å ikke tro på det de lover. Det er også fint å være det første paret som får dette igjennom. At vår kamp faktisk har resultert i en presedensavgjørelse. Det er en god ting for likestilling. Både mellom homser og lesber, men også mellom menn og kvinner. At menn får like rettigheter som omsorgspersoner, fastslår Dag Henning Aasbø.