Filmens handling foregår i løpet over en uke, fra da den upolerte patriarken Willis forlater Midwestern-gården sin og drar til sønnen i Los Angeles. Omtrent halvparten av filmen foregår i flashback der vi får se hvordan han har kuet sine nærmeste gjennom flere tiår.
Filmens handling foregår i løpet over en uke, fra da den upolerte patriarken Willis forlater Midwestern-gården sin og drar til sønnen i Los Angeles. Omtrent halvparten av filmen foregår i flashback der vi får se hvordan han har kuet sine nærmeste gjennom flere tiår.

Ut av fars skygge

I «Falling» spiller Viggo Mortensen en homse som må takle sin senile, rasistiske og homofobe far.
– Jeg ble jeg spesielt glad da den vant årets Sebastiane-pris for beste skeive film, sier han til Blikk.

Publisert

«Falling» er laget av Viggo Mortensen (62) som er kjent for sine mange macho rolleskikkelser. Dette er hans spillefilmdebutfilm som regissør.

– Det er en veldig personlig film for meg, forteller den danskættede skuespilleren over Zoom i forbindelse med filmens visning på Toronto International Film Festival.

– Historien ble inspirert av forholdet til min far, som var voldelig, streng og autoritær. Det var ingen kommunikasjon hjemme, for far bestemte alt. Hans behandling av mor og oss barna preget oppveksten min og satte spor i meg som voksen. Mange barn med en voldelig bakgrunn strever med kravet om å leve opp til fedrenes forventninger. Hver generasjon ønsker seg ut fra foreldrenes skygge for å finne egne verdier og egen identitet. Denne filmen handler om en splittet familie og mulighetene til å forbedre samholdet i familien.

En moderne homofamilie

I filmen har Mortensen rollen som John Petersen, som bor sammen med kjæresten Eric (Terry Chen) og deres adoptivdatter (Gabby Velis) i Los Angeles. Når Johns konservative og homofobe far Willis, spilt av Lance Henriksen (80), flytter inn med familien fordi han begynner å utvikle tegn på demens, eksploderer forholdet mellom John og faren.

– Da John vokste opp, hadde faren enemakt. Han var antisosial, rasistisk, homofob og kvinnehater, en som ikke tolererte at kona hadde egne venner, eller ønsket å gjøre noe med livet sitt. Det fantes ingen kommunikasjon i hjemmet. Som voksen har John skapt seg en helt annen type familie, en moderne familie der han og partneren lytter til hverandre og respekterer hverandre, der de løser problemene ved samtaler og ved å vise empati, noe faren ikke kan fatte. For faren virker sønnen svak og umandig, forteller Mortensen som ikke bare har skrevet og regisserte filmen, men også har komponert musikken og spiller selv.

Ifølge Mortensen er ikke homoseksualitet et hovedtema i historien.

– Hovedtemaet er konflikten mellom faren og sønnen på grunn av deres ulike syn på det å være mann og hvordan en «ordentlig mann» lever. Siden John har forkastet farens verdier, er han ikke blitt den mannen faren vil at han skal være.

I «Falling» kysser John uten å skamme seg, sin asiatiskamerikanske kjæreste (Terry Chen) foran sin homofobe og rasistiske far.
I «Falling» kysser John uten å skamme seg, sin asiatiskamerikanske kjæreste (Terry Chen) foran sin homofobe og rasistiske far.

Beste skeive film

Viggo Mortensen ønsket å skildre John og Eric som fedre i en moderne, men helt konvensjonell familie.

– Minst av alt ville jeg framstille familien som rar og annerledes. Derfor har paret ingen spesiell skeiv livstil og oppfører seg heller ikke spesielt skeivt. John og Eric er så normale at de nesten er kjedelige. Jeg ville hate om de oppfattes som to homokarikaturer, derfor ble jeg spesielt glad da filmen vant årets spanske Sebastiane-pris for beste skeive film.

Mortensen er kjent for sine mange macho rolleskikkelser i «Ringenes herre»-triologien, «Captain Fantastic» og tre David Cronenberg-filmer, blant annet «A History of Violence» og «Eastern Promises». Opprinnelig hadde han ikke tenkt å spille hovedrollen i «Falling» siden han ønsket å fokusere på regidebuten. Men filmens investorer ville ha han også foran kameraet.

– Og jeg er veldig glad for at jeg sa ja til det, forteller han Blikk.

– For det var en opplevelse å få spille mot Lance som gjør en fantastisk prestasjon.

– Forventer du at noen fans av dine tøffe roller vil mislike å se deg som homse?

– Nei. Det kan være at noen ekstremt konservative mennesker mener at samlivet mellom to menn er ubehagelig å se på film. For det finnes mennesker som tenker slik, som faren i «Falling», en kar som stadig angriper sønnen og ikke eier empati. Selv når faren vil sønnen sin vel, sier han ting som: «Du ser ikke ut som en soper. Er du sikker på at du er det?» Og det sier han etter at sønnen har levd i tolv år med partneren, som om det er en fase John vil vokse ut av. Til slutt må John akseptere faren slik han er, og kanskje vil faren også til slutt akseptere sønnen. Når alt kommer til alt må man prøve å akseptere andre for den de er, og seg selv for den en er. Jeg håper at ekstremt konservative mennesker også vil se filmen og reflektere over temaet.

– Mine foreldre, min farfar og flere tanter strevde med senilitet mot slutten av livet. Jeg tok vare på dem i perioder og opplevde sykdommen på nært hold, sier Viggo Mortensen.
– Mine foreldre, min farfar og flere tanter strevde med senilitet mot slutten av livet. Jeg tok vare på dem i perioder og opplevde sykdommen på nært hold, sier Viggo Mortensen.

Annerledes, outsider og rotløs

Viggo Mortensen har også laget en liten, men innflytelsesrik rolle for Laura Linney (som mange har sett i den skeive Netflix-serien «Tales of the City»). Hun spiller Johns voksne søster, som lister seg på eggeskall rundt den vanskelige faren.
Viggo Mortensen har også laget en liten, men innflytelsesrik rolle for Laura Linney (som mange har sett i den skeive Netflix-serien «Tales of the City»). Hun spiller Johns voksne søster, som lister seg på eggeskall rundt den vanskelige faren.

«Falling» er basert på en novelle Mortensen skrev for 23 år siden. Han har skrevet fire filmmanus som han håper å få regissere selv, og «Falling» er det første som når lerretet. I utgangspunktet var imidlertid ikke filmens kjærlighetspar homofile.

– Men da jeg skrev scenen der John ringer samboeren for å si at han snart kommer hjem, tenkte jeg at de fleste nok ville tro at han snakket med kona. Og så tenkte jeg, «hva om en mann venter han hjemme?» Og jeg mente at om John er homse, så ville det legge nok en konflikt til det dårlige forholdet mellom far og sønn. Og da jeg jobbet videre på ideen, likte jeg hva den kunne si om den moderne kjernefamilien.

Mortensen hadde ingen problemer med å identifisere seg med rollens sin.

– Jeg har alltid følt meg annerledes og som en outsider, innrømmer han.

– Ikke fordi jeg var homo, men fordi familien min stadig flyttet rundt. Jeg ble født i New York, men tilbrakte tidlig barndom i Argentina der jeg snakket spansk og ble mobbet for å være «shitty yankee» fordi jeg kom fra Amerika, eller «shitty dane» fordi faren min var dansk. Det var aldri sympati å få fra far. Han tillot ikke at gutter viste svakhet. Gutter skulle vise fysisk styrke og være tøffe. Da foreldrene mine skilte seg, flyttet jeg som elleve-åring med mor til New York hvor jeg ble mobbet for min spanske aksent, og deretter bodde jeg sammen med far og min norske stemor i Danmark, hvor jeg igjen var utlending og en outsider. Det var en ensom og rotløs oppvekst.

«Green Book»

I Oscar-vinneren «Green Book» (2018) spilte Mortensen en italiensk-amerikansk sjåfør som kjører den svarte homofile pianisten Donald rundt i sørstatene på 1960-tallet. Han fikk sin tredje Oscar-nominasjon for rolleprestasjonen som Tony.

– Jeg spilte en rasistisk og uskolert kar. Men Tony hadde ingen problemer med homoseksualitet. Da Donald ble arrestert for å ha homosex og forteller Tony om sin legning, ser Tony ikke negativt på det. For han har jobbet som utkaster på nattklubber og har møtt alle slags mennesketyper. Slik mistet han sine fordommer mot homofile. Når han ble kjent med dem, likte han dem som mennesker og hadde ikke lenger problemer med deres seksualitet. Det er redselen for det ukjente som må bekjempes. Redselen har gjort ham til rasist fordi han har hatt liten kontakt med svarte. Det vi alle trenger er å kommunisere oss imellom og lære av hverandre og om hverandre. Det øker vår empati og forståelse.

– Selv om faren Willis i «Falling» har oppført seg dårlig og fornærmer og håner sønnen, fortsetter John å ta vare på ham. Hvorfor gjør han det?

– Han tilgir faren for sin vonde barndom og har medfølelse for hans vanskelige situasjon. Mine foreldre, min farfar og flere tanter strevde med senilitet mot slutten av livet. Jeg tok vare på dem i perioder og opplevde sykdommen på nært hold. Det gjør også John, og derfor hjelper han faren selv når faren ikke klarer å si unnskyld for lidelsene i barndommen. Du har kun to valg i en slik situasjon: enten å kutte ut faren din, eller å kjempe for en dialog og håpe på hans forståelse. Jeg mener det siste er verdt et forsøk, og det er dette jeg vil si med «Falling».

«Falling» hadde norsk kinopremiere 30. oktober.