– Det er svært vanskelig å dokumentere skeive forhold uten å løpe en stor risiko for eget liv og helse, sa Nicholas Wilkinson i SV fra Stortingets talerstol forrige uke.

Regjeringen vedtok i juli 2020 å prioritere skeive personer ved uttak av overføringsflyktninger. Likevel er det to vilkår for familiegjenforening som er sterkt problematiske i saker som omhandler skeive par.

Man trenger enten dokumentasjon av ekteskapskontrakt, eller et bevis fra hjemlandet på at man har vært samboere i minst 2 år.

For mange flyktninger er det ikke en mulighet å gifte seg i hjemlandet, og det vil være risikabelt å bo sammen. Beviskravet vil derfor være umulig å oppfylle for disse flyktningene.

Syriske «Sara» møtt med dødstrusler

Les også

«Se mot regnbuen!»

Salam, Skeiv Verden og FRI Oslo og Viken markerer støtte til studenter ved Boğaziçi-universitetet i Istanbul, Tyrkia.

Under Stortingets spørretime onsdag forrige uke stilte Nicholas Wilkinson (SV) spørsmål til justis- og beredskapsminister Monica Mæland om hvorvidt regjeringen vil prioritere familiegjenforening mellom likekjønnede, og om det gjøres et unntak fra dokumentasjonsplikten i disse sakene.

– Regjeringen har sagt at de vil prioritere flyktninger som er lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, men har ikke vært tydelig på om det gjelder familiegjenforening, sa Wilkinson fra talerstolen.

Han fortalte om «Sara» fra Syria som har fått opphold i Norge. Hun har nå søkt om familiegjenforening med kjæresten «Mina», som fremdeles er bosatt i hjemlandet. «Saras» søknad om forlovelsesvisum ble etter hvert oppdaget av familien, og hun har blitt møtt med dødstrusler.

Situasjonen for skeive i Syria har tilspisset seg den siste tiden. Myndighetene i landet lanserte i desember en «holdningskampanje» mot det de kaller neoliberalistiske verdier som «krenker samfunnets verdier», deriblant homofili. Aktivister rapporterer blant annet om inspeksjoner av telefoner ved militære sjekkpunkter og overvåkning på dating-apper.

– I Syria risikerer man tre års fengsel for likekjønnet samkvem. Det er svært vanskelig å dokumentere forholdet uten å løpe en stor risiko for eget liv og helse, bemerket Wilkinson.

Vesentlig med ikke-diskriminerende regelverk

Mæland forklarte i sitt svar at formålet med vilkårene for familiegjenforening er å sikre at familieforholdet er etterviselig og kontrollerbart, og at relasjonen mellom partene er sterk nok til at den bør gi grunnlag til opphold i Norge.

– Etter mitt syn så er det aller mest vesentlige at regelverket på dette feltet ikke er diskriminerende eller har en diskriminerende virkning overfor likekjønnede par. Omfanget av sånne søknader er veldig begrenset. Det å gi en beskrivelse av praksis basert på disse ganske få sakene er derfor veldig vanskelig, svarte Mæland.

Ifølge Mæland har Utlendingsdirektoratet (UDI) gjennomført tiltak for å øke bevisstheten rundt familiegjenforeningssaker som omhandler skeive flyktninger etter anbefaling fra Likestillings- og diskrimineringsombudet. Dette innebærer blant annet opplæring av ansatte. I tillegg er det besluttet at sakene skal behandles av flere saksbehandlere før vedtak fattes.

– For likekjønnede par, som verken kan gifte seg eller vise til to års samboerskap så må utlendingsmyndighetene gjøre en konkret vurdering i hver enkelt sak. Den nærmere vurderingen av om forholdet må anses som etablert, eller likestilt med et ekteskap i disse sakene, må gjøres av Utlendingsforvaltningen.

Les også

15 år med Skeiv Verden

Fyller Kulturkirken Jakob i Oslo med skeiv kultur og musikk lørdag 12. oktober.

Problematisk å utfordre folks kjærlighetsliv

Lisa Weldehanna, generalsekretær i Skeiv verden sier de er veldig glade for at det kastes lys over noe de i mange år har forsøkt å sette fokus på, og noe som rammer Skeiv verdens medlemmer spesielt.

– Vi setter pris på justisministerens anerkjennelse av at det for lhbt-flyktninger fra land hvor det å være skeiv er kriminalisert, og hvor man ikke kan gifte seg, er umulig å få tak i disse dokumentene som vanligvis kreves for familiegjenforening. Og at hun presiserer at disse sakene skal behandles individuelt. Samtidig stiller vi jo spørsmål ved hva en individuell behandling innebærer.

Weldehanna frykter at søknadsprosessen kan bli for mye basert på skjønn, og hvorvidt saksbehandlerne som utenforstående opplever søkernes historier som troverdige eller ikke. Slike troverdighetsvurderinger kan være svært problematiske, blant annet fordi de er vanskelige å påklage.

– Vi har fått høre fra medlemmer at om du ikke allerede i første intervju tilkjennegir at du har en partner i hjemlandet, så kan dette bli sådd tvil om i ettertid. Samtidig vet vi jo at personer som er lhbt+ ikke nødvendigvis tør å oppgi dette i den første samtalen med politiet eller andre, fordi det kan ha store konsekvenser for dem privat.

– Et medlem jeg har snakket med levde i skapet de to årene hun var i mottakssystemet. Fordi hun observerte hvordan åpent skeive beboere ble trakassert av de andre beboerne. Hun turte rett og slett ikke være åpen, sier Weldehanna.