Familiefest i Reykjavik

Hver femte islending var tilstede på homoparaden i Reykjavik lørdag. En jentunge på seks slikker iherdig på regnbuekjærligheten og roper til bestefar i rullestolen. Se der da! Men bestefar holder seg for ørene, for nå passerer de islandske lærhomsene i takt med overdøvende Rammstein. Stakkars karer, brystvortene står som istapper i 10 graders sno. Men jenta er mest opptatt av å få bestefar til å oppdage storesøsteren til nabojenta: Hun går nemlig med regnbuevinger, sammen med en alveflokk av ungdom. Oppstaset med haute coture til matchende vinger. «Våre vinger er i alle farger», står det på plakaten. For de er nemlig ikke homo alle de unge underjordiske i toget. De er skeive, queer, gay, glade. Så heter også Reykjaviks årlige homoparade: GLEDIGANGA. Akkurat det å gå med selvsagt stolthet og glede er ikke like lett for alle. For av Islands 300 000 innbyggere, så er 50 000 til stede på årets mest fargerike begivenhet! De 400- 500 i toget er så godt som garantert å treffe naboen, slektninger, kolleger. Og da er det vanligvis lettere å være flau enn stolt. Den glade homofamilie Men først og fremst er det imponerende hvordan hele Reykjavik dreier seg om Gay Pride i fire hele dager. Tilsynelatende støtter absolutt alle opp om homoenes dag. I alle vinduer er det homoflagg og homoparaplyer (det trenger du for været her på øya), i bruktbutikken er det salg på extragavante selskaps- og brudekjoler, og de mest hippe utestedene har gayarrangementene. Hele familien kommer for å se på, og de kjøper regnbuekranser, flagg og kjærligheter. I toget er det også flust av barn og ungdom - og deres homoforeldre. På Island er de veldig glad i barn. Ordningene for aleneforeldre er kanskje best i verden, og derfor er det også uvanlig mange unge, enslige foreldre her. Barn er også naturlig del i homoforhold, der en eller begge gjerne har barn fra før. Ruth & Vigdis er stjernene Utendørskonserten som avsluttet paraden var et jublende folkehav av islendinger og turister. Det var ikke så stort innslag av utlendinger med på selve Gay Pride, og bortsett fra enkelte resymeer under åpningen, så foregikk alt på islandsk. Og aller mest jubel på torget i Reykjavik får de norske gjesteartistene: Etter suksessen på fjorårets Gay Pride er Ruth & Vigdis tilbake. Sammen med Queentastic hadde de også en time av det mer formelle åpningsshowet dagen før, og alle vi snakket med var over-imponert! Så var det også en hyperglad Cårejånni vi møtte på Gay Pride Ball. Så vi skålte på norsk med stjerna og ekteparet Irene og Wenche fra Oslo, som akkurat som oss var turister som tilfeldig dumpet opp i all homogleden. 150 meter kø til Gay Pride Ball Er du cool og fri, så drar du på Gay Pride Ball. Du trenger absolutt ikke være homo. Da er det annerledes med MSC Iceland som kjører Leather Summit hele helgen eller fredagens Girls Only-dans. Derfor må du være klar for 150 meters iskald køståing, eller klare å lure deg inn via VIP-køen. Innenfor er det hett nok. Og vi fem nordmenn- og kvinner kaster oss ut på gulvet som er stappfullt av dansende skeive i alle aldre og i alle dresscoder. Et stort innslag av fetisjkledte damer, kanskje mer klare for å vise seg fram enn for sjekking. De kom jo også mest parvis. Mens mannfolka var som islandske menn flest når de går på fylla: pågående og ute av stand til å høre et nei. Både typen og jeg hadde svare strev med å holde kjønnsorganene fri for andres mannehender. Og festen varer alltid på Island til kl 06.00. Om du stikker før nachspielet.