Fangene med rosa trekant

Publisert

Holocaustdagen markeres 27. januar, 70 år etter frigjøringen av de gjenværende fangene i dødsleirene. Stortingspresident Olemic Thommessen møtte LLH-leder Bård Nylund før avreise til minnesmarkeringen i Terezin. Det var den 27. januar 1945 fangene i konsentrasjons- og tilintetgjørelsesleirene Auschwitz-Birkenau ble befridd av sovjetiske soldater. Denne datoen ble etter hvert markert i flere land, og i november 2005 vedtok FNs generalforsamling at 27. januar skal være en internasjonal minnedag for Holocaust. Stortingspresident Olemic Thommessen deltar på minnemarkeringen i Terezin, den tidligere konsentrasjonsleiren Theresienstadt. Thommessen skal også delta på konferansen «Let my people live!» i Praha forut for minnemarkeringen, sammen med blant andre parlamentspresidenter fra en rekke europeiske land. På konferansen diskuteres dagens utfordringer knyttet til hat, antisemittisme og fremmedfrykt. I sitt innlegg vil Olemic Thommessen også snakke om fangene med rosa trekant. – Holocaustdagen er en krevende dag å forholde seg til, sier Olemic Thommessen til Blikk Nett og utdyper,– For det første konfronteres man med grusomhet satt i system, og det i et omfang som gjør at fantasien ikke strekker til. Det er en grusomhet man ikke klarer å ta innover seg – og det tror jeg er en viktig erkjennelse. Thommessen mener det er ekstra viktig å våre dager å snakke om grusomhetene, spesielt fordi det er så få overlevende som fortsatt lever.– Jeg er såpass gammel at jeg har snakket med flere av dem og det er viktig at deres historier ikke blir glemt. Ser vi på dagens Europa så kan vi ikke si at vi står overfor det samme som på 30-tallet – men vi skal likevel være forsiktige med å ta det demokratiske Europa for gitt. Europa er en meget sammensatt materie når det gjelder demokratiske tradisjoner og demokratisk sinnelag. Demokrati for meg er et samfunn som ivaretar alle grupper, også de små gruppene – jeg vil ikke kalle dem svake, men utsatte grupper, sier Thommessen og viser til blant annet lhbt-gruppen. – Det vil være feil å kalle homofile en svak gruppe. Men at det er en utsatt gruppe er hevet over en hver tvil. Homofile kan lett marginaliseres og er ofte utsatt for hets – og den utviklingen vi har sett i Europa de siste årene er lite heldig. Europa har med seg en underliggende tendens som handler om antidemokratiske krefter og en motreaksjon mot en humanistisk historie.

Europa i feil retning

Thommessen har møtt representanter fra flere grupper og organisasjoner før han drar på den internasjonale konferansen i Praha. Bård Nylund, leder av LLH, er en av dem.– Det at LLH inviteres til møte med stortingspresidenten gir et godt bilde av hvordan vi har det i Norge i dag, sier Bård Nylund til Blikk Nett. – Det er nok ikke så mange av våre samarbeidspartnere i andre land som opplever noe liknende. For Nylund var det viktig å fortelle stortingspresident Olemic Thommessen om lhbt-situasjonen i andre europeiske land.– Vi ser et klima som blir hardere og hardere og en utvikling som aktivt går i feil retning – initiert av myndigheter. Det er en utvikling som får store konsekvenser for menneskers liv. Mennesker føler seg og er forfulgt. Vi skal være varsom med å trekke paralleller til det som skjedde for 80 år siden, men det vi ser i en rekke østeuropeiske land, med Russland som den store motoren, hvor det innføres lover og praksis som bidrar til dehumanisering av menneskegrupper, fra lhbt-personer til politiske aktivister, er noe vi har sett tidligere – og det er skummelt og trist å se. I sitt innlegg på konferansen «Let my people live!» vil Thommessen snakke om unnfallenhet.– Hvordan var veien til Holocaust? Hva var det som gjorde det mulig? I Tyskland på 30-tallet så man nettopp dehumanisering og undertrykkelse av jøder – en prosess som gikk trinn for trinn, og som man valgte å se gjennom fingrene med. Jeg vil derfor trekke paralleller til de strømingene vi ser i Europa i dag. LLH-leder Bård Nylund skal representere de homofile på minnemarkeringen i Oslo. Tirsdag 27. januar kl 15 arrangerer Holocaust senteret minnemarkering på Akershuskaia ved minnesmerket over deporterte norske jøder.– Jeg vil trekke paralleller fra den gang til dagens situasjon. Jeg vil også legge vekt på at det nå kommer en ny generasjon som ikke vil få mulighet til å møte overlevende fra 2. verdenskrig. Det betyr at vi må holde historien levende slik at den ikke gjentar seg selv, sier Bård Nylund til Blikk Nett. Hennes Kongelige Høyhet Kronprinsesse Mette-Marit vil være til stede ved seremonien og det blir tenning av fakler og lesing av korte tekster ved jødiske barn. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner holder hovedtale mens det blir korte taler fra representanter for Det mosaiske trossamfund, rom, funksjonshemmede, reisende/romanifolket, LLH og politiske fanger.

Mer om den norske minnemarkeringen her: hlsenteret.no

Homofiles holocaust

I Tyskland mellom 1933 og 1945 ble nesten 100 000 menn arrestert mistenkt for brudd på straffelovens paragraf 175 som forbød homoseksualitet mellom menn. 50 000 av dem ble fengslet. Nazistenes engasjement for å finne en kur mot homoseksualitet innebefattet medisinske eksperimenter som førte til sykdom, lemlestelse og død. Forsøkene ga ingen vitenskapelig kunnskap. Da krigen var over ble det ikke reist en eneste rettssak mot leger eller forskere som var involvert i eksperimenter mot homofile. Kun en lege - Carl Wernet, ble navngitt. Han rømte til Sør-Amerika, og det ble aldri reist sak. Forsking i konsentrasjonsleiren Sachsenhausens arkiver viste at mange av fangene med rosa trekant ofte havnet i det såkalte klinkerwerk hvor, på grunn av ekstremt harde arbeidsforhold, overlevelsestiden kun var tre måneder. Fra og med sommeren 1942 er det blitt funnet dokumentasjon på målrettede drap på fanger med rosa trekant. I 1996 ble det avholdt en internasjonal fagkongress om den tilbakeholdte godtgjørelsen for homofile ofre. I slutterklæringen fra kongressen het det at ved siden av individuell godtgjørelse for de få overlevende, var det nødvendig med en generell oppreisning for alle homofile.Kilde: Rüdiger Lautmann, professor i sosiologi ved Universitetet i Bremen, en av verdens fremste eksperter på nazistenes forfølgelse av homofile.

Sort trekant for lesbiske

Kvinnelig homoseksualitet var ikke forbudt under nazismen. Tyskerne mente at kvinnen var mannen underlegen og dessuten avhengig av ham; derfor ble lesbiske oppfattet som mindre truende enn homofile menn. Alle kvinner skulle tjene nazistaten som hustruer og mødre. Kvinnenes hovedoppgave var å føde så mange ariske barn som mulig. Nazistene aksjonerte mot «asosiale kvinner»; kvinner uten barn, uten fast arbeid, kvinner som var ugifte eller som ikke var under utdanning. Kvinner som ble sendt i konsentrasjonsleire på grunn av homoseksualitet og annen «antisosial atferd», ble utstyrt med en sort trekant i likhet med sigøynerne. I boka «Fangene med rosa trekant» forteller Kim Friele om en samtale hun hadde med Sonja Coucheron, som var norsk fange i kvinneleiren Ravensbrück 1943 - 45. Coucheron fortalte at den ømheten og kjærligheten lesbiske kvinner viste hverandre i leiren også ga styrke til andre kvinnelige fanger.

Få norske homofile i KZ-leire

Det finnes få beviser for at norske homofile ble sendt i konsentrasjonsleire. Historiker Nils Johan Ringdal forteller i boka «Mellom barken og veden» at det ble foretatt razziaer mot offentlige toaletter i Oslo i 1944. Samme år ble det også arrestert en gruppe menn fra et halvprivat etablissement. Felles for disse sakene var at både norske og tyske menn var involvert. Ringdal fant bare tre nordmenn som ble sendt til konsentrasjonsleire på grunn av homoseksuelle handlinger. I boka «Nordmenn i fangenskap 1940 - 1945», en katalog over samtlige 44.000 norske statsborgere i tysk fangenskap, forteller Kristian Ottosens at han fant opplysninger om én nordmann som satt inne for «omgang med menn» i arkivet til et oppsamlingsfengsel i Hamburg der fangene satt før de ble sendt videre.