Matmos har laget musikk av det meste som kan gi lyd fra seg; kosmetiske operasjoner og fettusiging, og nå kommer paret med musikk laget av resirkulert plast. Mandag 18. mars spiller de på Blå i Oslo.

Lyden av kyss og plystring, fetisjklær i lateks og mikrofoner som de stapper ned i buksene på hverandre, blir til musikk mellom hendene på San Francisco-paret Drew Daniels og M.C. Schmidt i Matmos.

Nå kommer de til Blå i Oslo mandag 18. mars for å spille sin første konsert etter slippet av sitt nye album «Plastic Anniversary» tre dager tidligere. Alle lyder på plata er hentet fra en gjenvinningsstasjon for plast. Selve prosessen er dokumentert og kan ses på YouTube

Håndplukket av Björk
Matmos ble kjent for et stort publikum gjennom sitt mangeårige samarbeid med Björk, som håndplukket Matmos til å være med på sin verdensturné i 2001.

Samme år ga duoen ut albumet «A Chance To Cut Is A Chance To Cure» hvor de laget musikk av lydopptak fra kosmetiske operasjoner, og duoen er nok den første i sitt slag til å lage en dansbar låt av lyden fra fettsuging.

I 2006 slapp Matmos konseptalbumet «The Rose Has Teeth In The Mouth Of A Beast», hvor homoseksualitet var en sentral del. Alle låtene på albumet er knyttet til kjente personer, hvorav mer enn en håndfull er kjente.

Den legendariske platespinneren fra The Paradise Garage får sin hyllest på låta «Steam and Sequins for Larry Levan». Mannen bak den homoerotiske kultfilmen «Pink Narcissus», og som har inspirert kunstnere som Pierre et Gilles, blir ved hjelp fra Antony Hegarty, hyllet med låta «Semen Song for James Bidgood».

Björk står for vokalen når homsen og filosofen tilegnes mesterverket «Roses and Teeth for Ludwig Wittgenstein».

Musikalsk queerteori
Det har også sprunget ut spennende sideprosjekter fra Matmos-duoen. Drew Daniels skjuler seg bak artistnavnet The Soft Pink Truth når han opererer på egen hånd. The Soft Pink Truth ga i 2003 ut «Do You Party?», hvor han blant annet covret Vanity 6-klassikeren «Make Up» og leverte musikalsk queerteori med låta «Gender Studies».

I 2004 kom albumet «Do You Want New Wave or Do You Want the Soft Pink Truth?» En samling coverlåter av aparte navn som hardcorebandet Minor Threath og anarkopønkerne Crass.

Men låta som virkelig sto ut som en stolt knyttneve, var «Confessions», som til knitrende rytmer hevdet at «Jesus was a cocksucking jew». Låta tilhørte bandet Nervous Gender, som opererte på den amerikanske hardcorescenen rundt 1978. I bandet spilte en androgyn skikkelse som senere skulle gjøre suksess som den lesbiske jødiske visesangeren Phranc.

Den myke rosa sannheten
I 2014 måtte pønken vike for black metal da The Soft Pink Truth ga ut albumet «Why Do the Heathen Rage?». Albumet består av coverversjoner av låter fra band som Venom og norske stoltheter som Darkthrone og Mayhems låt «Buried By Time And Dust».

Albumet åpner med «Invocation for Strength», et spoken word-spor hvor Antony Hegarty og Drew Daniel leser et radical faery-dikt av homoaktivisten Arthur Evans, før rytmehelvete slippes løs i Venoms «Black Metal».

Norske Darkthrones «Beholding the Throne of Might» har fått full overhaling og kunne passet fint inn på et vogue-ball à la dokumentarfilmen «Paris is Burning» (1990).

Platas avslutningslåt er «Grim and Frostbitten Gay Bar» av Impaled Northern Moonforest, et parodisk liksom-black metal-band frontet av Seth Putnam, frontfigur i bandet Anal Cunt.

Men nok om Drew Daniels’ sideprosjekter og tilbake til hva han og kjæresten M.C. Schmidt holder på med i Matmos.

Gjenfødelse og gjenvinnelse
Matmos’ album «Supreme Balloon» kom i 2008. Da gikk duoen vekk fra jakten på dagligdagse og velkjente lyder, og presenterte en plate spilt inn fullstendig uten bruk av opptaksmikrofoner – kun basert på synther og trommemaskiner.

Likevel var det musikalske spennet stort, med en blanding av leken elektro, ambient og variasjoner over den franske barokk-komponisten og hofforganisten François Couperin.

Da Matmos besøkte Ultima Oslo Contemporary Music Festival i 2015, framførte de Robert Ashleys legendariske tv-opera «Perfect Lives» som handler om bankran, cocktailbarer, geriatrisk kjærlighet og ungdomsbrylluper i det amerikanske Midtvesten. Stykket har blitt kalt intet mindre enn «den første amerikanske operaen», og er en komisk opera om gjenfødelse.

Det blir i grunnen samme tema når de kommer til Oslo denne gangen også. Men denne gangen er det altså plasten som gjenfødes, eller gjenvinnes, om du vil.

Matmos, Blå, mandag 18. mars, kl. 21. Brenneriveien 9C, Oslo. Mer info: blaaoslo.no