Nærmere 650 000 tv-seere benket seg foran TV2 mandag kveld for å se serien «Født i feil kropp». – Responsen har vært overveldende, sier Tone Maria Hansen, daglig leder i Harry Benjamin resurssenter.

Harry Benjamin Ressurssenter (HBRS) arbeider for mennesker som søker, har eller har hatt diagnosen transseksualisme og som går igjennom en kjønnskorrigerende behandling på Rikshospitalet. Det er i denne pasientgruppen deltakerne i «Født i feil kropp» er rekruttert.

Da 13 år gamle Emma fortalte sin historie i TV 2s nye serie «Født i feil kropp» mandag kveld gikk det rett hjem hos norske tv-seere. De nære møtene med blant andre André og Lise Marie åpnet opp et ukjent univers for mange, og responsen lot ikke vente på seg.

– Det har vært helt fantastisk. Siden premieren har jeg fått en mengde epost og telefoner, og ikke minst har det kommet mye ros i sosiale medier, sier Tone Maria Hansen, daglig leder i HBRS.

– Jeg tror ikke jeg tar i for mye når jeg sier at 99 prosent er positive til programmet. For HBRS er det overveldende. Det er helt åpenbart at serien treffer en nerve i befolkningen, sier Hansen og viser til Facebook hvor den positive responsen er tydelig på sidene til HBRS, TV 2 og «Født i feil kropp».

– Hvorfor treffer akkurat denne serien nerven tror du?
– Ofte når det gjelder sårbare minoriteter så skjer det noe når man kommer nært innpå menneskene det er snakk om og vi ser hvor forskjellige de er når vi møter Emma på 13 år, André på 32 og Lise Marie på 20 år. Det å komme så nært innpå dem rører ved oss som ser på.

At foreldre og kjærester også får plass i serien gir det hele en ekstra dimensjon ifølge Hansen.
– Foreldre som viser sin kjærlighet til barnet sitt, men samtidig snakker ærlig om alt det vonde barnet har gått gjennom på veien, er sterkt og flott å se. Vi i HBRS er utrolig takknemlig for denne serien.

En liten del av spekteret
«Født i feil kropp» er produsert på initiativ fra HBRS og ideen ble lansert for nærmere tre år siden.
– Men vi har ikke hatt noe redaksjonelt ansvar og har heller ingenting med produksjonen å gjøre, bortsett fra å informere medlemmer om at produksjonsselskapet ønsket deltagere. Serien handler om pasientgruppen på Rikshospitalet som har diagnosen transseksualisme, sier Hansen til Blikk Nett.

Hun understreker at pasientgruppen som hører til HBRS bare er en liten del av et større bilde.
– Det er veldig viktig for meg å presisere at serien ikke handler om hele spekteret innen kjønnsidentitetstematikk (KIT). Det finnes mange andre opplevelser og forståelser innen kjønnsidentitetstematikken, blant annet de som ikke opererer med tokjønnsmodellen.

For HBRS var det viktig, etter 50 år med kjønnskorrigerende behandling her i Norge, å få laget denne serien.
– Serien handler om vår spesifikke pasientgruppe – de som har blitt født i feil kropp. Det er mennesker som føler seg godt hjemme i tokjønnsmodellen. Men det betyr ikke at de andre i gruppen med kjønnsidentitetstematikk ikke fortjener fokus, sier Hansen til Blikk Nett.

Historiene til de som ikke kjenner seg igjen i serien må noen andre lage mener Hansen.
– Selv har jeg bare sett første episode, så jeg vet ikke hva som blir tatt opp i noen av de kommende episodene. Det jeg vet er at serien med tiden skal ut på DVD, slik at vi forhåpentligvis kan bruke den i opplysningsarbeide og i skoleundervisning. Da mener jeg det er viktig at hele spekteret er representert.

Forbilder og rollemodeller
HBRS håper seriens deltakere kan inspirere og være rollemodeller for andre med kjønnsidentitetstematikk.
– Vi må huske på at de vi møter i serien, og familiene deres, er ressurssterke mennesker. Det finnes mange som sliter med selvforakt og frykt. Samtidig er det viktig for HBRS å kvitte oss med offerrollen – slik homofile har gjort opp gjennom årene.

Hansen bruker homokampen som en målestokk og lar seg inspirere av det rettighetskampen har oppnådd.
– Vi drømmer selvsagt om den dagen vi når like langt, hvor vi kan leve fullverdige liv og bli sett som det kjønnet man faktisk er. Selv har jeg jobbet med dette i 15 år, og når serien «Født i feil kropp» ble sendt på norske tv-skjermer i går føltes det som et stort og viktig steg i riktig retning, sier Hansen og trekker nok en gang paralleller til den norske homokampen.

– Jeg synes det er mange likheter, og jeg har lært mye av homokampen, ikke minst gjennom møter med norske aktivister som har tatt de store kampene, blant annet Kim Friele og Kjell Erik Øie. Men kampen er kontinuerlig, noe Kim Friele har lært meg. Hun påpeker stadig at kampen ikke er over selv om flere og flere rettigheter kommer på plass.

«Født i feil kropp» er dermed et steg fremover for HBRS sin del.
– Vi må bare stå på, fortsette opplysningsarbeidet og spre kunnskap ut i samfunnet som best vi kan. «Født i feil kropp» er et kjempeviktig bidrag i kampen og det fokuset vi har nå i sosiale medier og i pressen må vi bruke strategisk og politisk i tiden som kommer, avslutter Tone Maria Hansen.

Episode to av «Født i feil kropp» sendes på TV 2, mandag 25. august kl 21.40