Psykisk helse
Ungdomstelefonen for unge og usikre skeive
– Jeg fikk et veldig behov for å bidra til samfunnet på en mer konkret måte, sier artist Fay Wildhagen og meldte seg som frivillig i Ungdomstelefonen. Nå søker prosjektet etter frivillige i aldersgruppen 18 til 29 år.
Det spøkte for Ungdomstelefonen, Skeiv Ungdoms hjelpetiltak til unge, etter at statsbudsjettet for 2023 kuttet øremerkingen, til tross for at statsbudsjettet lovet en dobling av støtten til skeive organisasjoner.
Men ting løste seg i mars i år. Ungdomstelefonen fikk støtte fra Helsedirektoratet gjennom støtteordningen «Rådgivnings-, støtte- og veiledningstjenester innen psykisk helse, rus og vold». I fjor fikk Ungdomstelefonen 750 000 i støtte. I år økte støtten vesentlig, med hele 1.25 millioner.
I tillegg til bevillingen fra Helsedirektoratet, har det kommet en halv million i direkte støtte fra Cirkle K. Cirkle K lanserte Pride-koppen, hvor alle inntekter ble øremerket Ungdomstelefonen.
Dette innebærer ny giv for Ungdomstelefonen, og nå øker de bemanningen med flere frivillige.
– Vi har ganske få krav til nye frivillige. Vi søker etter folk som er mellom 18 og 29 år. Utover det kreves ingen forkunnskaper, bortsett fra at man er skeiv selv på en eller annen måte, sier Iben Midttømme, prosjektkoordinator i Ungdomstelefonen.
Skeiv som kompetanse
En som har latt seg verve som frivillig er artisten Fay Wildhagen. Det var etter terroren 25. juni i fjor at hun skjønte at hun måtte bidra på en eller annen måte. Valget falt på Ungdomstelefonen.
– Jeg skjønte at jeg måtte bidra. Jeg måtte gjøre noe, sa Wildhagen i et intervju med Blikk i juni i år.
– Jeg fikk så mange meldinger fra folk, unge, som var redde. De var redde for å reise til Oslo. De var redde for å komme ut av skapet. Jeg brukte store deler av sommeren på å svare alle. Men jeg svarte jo bare på vegne av meg selv og mine opplevelser. Jeg hadde ingen annen kompetanse enn min egen erfaring som skeiv, sier Wildhagen og forteller at hun derfor ble frivillig i Ungdomstelefonen.
– Jeg tenkte: Shit! Jeg er 29 år. Jeg spiller gitar og synger liksom ... Jeg fikk et veldig behov for å bidra til samfunnet på en mer konkret måte. Jeg så at behovet var så stort, og at mange var redde og følte seg alene, sier hun og forteller at det er fellestrekk i det de unge vil snakke om når de ringer.
– Det som går igjen hos de jeg snakker med, og som jeg mener er det største tyveriet etter terroren, er at folk er redde for å komme ut. De ser på nyheter fra USA og andre land og føler at det er farlig å komme ut. Folk kan fortelle dem at slikt ikke skjer her i Norge. Men så gjør det det. De som var litt nervøse fra før, ble enda reddere. Mange av dem hadde ingen å snakke med. For meg ble det et sjokk å høre disse historiene.
– Hvilke råd gir du til de som ringer inn?
– Det er litt klisjé, men jeg forteller dem at det er mange som sitter og kjenner på de samme følelsene de har. Og at mange har kjent på akkurat det de kjenner på i mange hundre år før deres tid. Vi er alle i samme lenke med folk som har tenkt likt. Jeg forteller dem at de kommer til å bli bedre. De vil møte folk som føler det samme, og de vil bli tatt imot med åpne armer. Hvis de vil. Men jeg gir ingen råd om å komme ut av skapet. Hvis det ikke kjennes trygt, og hvis de ikke har et sikkerhetsnett rundt seg, så kan jeg ikke be dem om det. Og så finnes det mange måter å være åpen på. For mange er det viktig å bare kunne fortelle det til én person. Og den personen kan være den de snakker med hos Ungdomstelefonen, sier Wildhagen.
Et nasjonalt tilbud
Prosjektkoordinator Midttømme forteller at i løpet av opplæringsløpet vil flere sentrale aktører på feltet gi opplæring til frivillige innenfor temaene kjønn, identitet og seksualitet.
– Skeiv Ungdom jobber for mangfold, mot diskriminering. Vi ønsker at mangfoldet hos våre innringere og innskrivere skal gjenspeiles i våre frivillige. Derfor oppfordrer vi alle som føler seg kvalifisert til å søke, uavhengig av bakgrunn, kjønn, legning, etnisitet, religion, eller funksjonsevne.
Skeiv Ungdom statistikkfører alle samtaler som kommer inn, og Midtømme kan fortelle at det er enkelte tema som går igjen hos innringerne.
– Det som går igjen i samtaletemaene er seksuell orientering, kjærlighet og forelskelse, sex, kjønnsidentitet, spørsmål rundt åpenhet og psykisk helse. Syv prosent av samtalene omhandler selvmord, og det er et ganske høyt tall, sier Midttømme til Blikk.
Ungdomstelefonen holder til i Oslo, og frivillige må ha mulighet til å reise dit for å være frivillig.
– Men Ungdomstelefonen er et nasjonalt tilbud, og vi får innringere fordelt på hele landet.
Neste innføringskurs for frivillige har oppstart mandag 4. september, og intervjuer holdes forløpende. Mer info: frivillig.no
